- Neste sommer kjører vi hele veien til Sør-Spania helt gratis
Helelektrisk familielykke.
JESSHEIM: - Denne bilen er en lykkepille på hjul, fastslår Jørgen Gilberg (42) og klapper familiens flaggskip på panseret. Konas BMW i3 må finne seg i å stå i Tesla-skyggen, skriver Romerikes Blad.
For et drøyt halvår siden gjorde familien Gilberg bilholdet sitt helelektrisk. En Saab 9–5 og en Volvo XC 90 rullet ut av garasjen for godt. Inn smøg det seg en Tesla model S til far, og en BMW i 3 til mor. De har ikke angret sekund.
– Jeg skal garantert aldri ha en bensin eller dieselbil igjen, sier Gilberg. Han er elbilfrelst, kanskje rettere sagt teslafrelst etter å ha kjørt 21.000 kilometer med den elektriske kraftpakken.
– En fryd
– Det er en fryd. Jeg gleder meg til å kjøre til jobben hver dag, sier Gilberg som har sitt daglige virke i Oslo, men gir blanke i både bompengefritak og adgang til kollektivfeltet. Miljøgevinsten er dessuten bare en stor og hyggelig bonus.
– For meg er det bilens prestasjoner og den avanserte teknologien som fascinerer. Og kraften, akselerasjonen. 421 elektriske hestekrefter, 0–100 på ca. fire sekunder, kombinert med et forbruk på 1,5 kroner per mil. Kan det bli bedre, spør Gilberg, som slo til og kjøpte den kraftigste toppmodellen P85, da han først skulle kjøpe Tesla.
– Jeg tenkte at, søren heller, når får jeg neste gang kjøpe sportsbil på taxfree?
Kona var mer tvilende til nyanskaffelsene og deler ikke ektemannens store teknologiinteresse. – Jeg måtte snikkjøpe BMW-en til henne, men jeg visste at hun kom til å like den, forteller teslaentusiasten.
Kona omvendt
– Før jeg fikk prøve trodde jeg kvaliteten var dårlig og rekkevidden kort, men jeg trives med bilen.
– Det er behagelig å kjøre uten motordur og, ikke minst; uten å legge igjen en sky av eksos på gårdsplassen i vinterkulda. Det er noe av det beste, sier Pernille Gilberg (41).
Hun jobber på Kløfta og kjører sin BMW i3 dit daglig. Drivstoffutgiftene hennes er redusert fra ca. 1.000 kroner til 60 kroner i måneden. I starten ble hun mobbet av kolleger som lurte på om det fantest skjøteledninger som rakk helt fra Jessheim til Kløfta, men etter hvert har latteren stilnet.
Plutselig dukket sjefen hennes opp i en Tesla.
– Men noen ulemper er det vel med elbil?
– De første seks månedene måtte vi drive litt strømplanlegging, og opplevde noen utfordringer på tur i Danmark. Etter at Tesla har fått på plass superladere er ladeplanleggingen mindre viktig. Nå er det 58 slike gratisladere i drift i Europa, men antallet øker raskt.
– Neste sommer kjører vi hele veien til sør Spania helt gratis, sier teslaentusiasten.
Jørgen Gilberg tror mytene om elbilene er i ferd med å forsvinne. Familie og venner som får prøve bilene er begeistret. Tvillingbroren og familien har nå nøyaktig samme bilpark.
Egen «Tesla-tid»
Gilberg har innført «Tesla-tid» som en nytt begrep i familien.
– Det er når pappa vil kjøre seg en tur alene, bare for å kose seg, avslører eldstedatteren Caroline (10). Da har pappa begynt å stille mamma et spørsmål som var ganske uvanlig tidligere: – Sikker på at du ikke har glemt å handle noe i dag, kjære?
Elbilene strømmer til Romerike
Jessheim-familien er imidlertid langt fra elene om å lade bilen i stedet for å fylle bensin eller diesel på Romerike for tiden.
Antallet elbiler i distriktet er fortsatt under halvparten av bestanden i Asker og Bærum, men vi er skikkelig i støtet nå.
Saken fortsetter under videoen.
– Romerike er et områdene i Norge som har den kraftigste prosentvise økningen i antall elbiler for øyeblikket, sier prosjektleder Ole Henrik Hannisdahl i Grønn bil.
I juli 2013 var det 625 elbiler biler på Romerike. Ett år seinere var antallet økt til 1726, ifølge Grønn bil (gronnbil.no)
Snart er det 2.000 ladbare biler på Romerike, i hele Norge ca. 35.000. Tall fra Opplysningsrådet for Veitrafikken viser at nullutslippsbilene hadde en markedsandel på 11,7 prosent av personbiler som ble solgt i juli i år, mens markedsandelen i juli 2013 var 2,5 prosent.
Raskere en ventet
– Utviklingen går fortere enn forventet. Elbilen er virkelig i ferd med å bli allemannseie, fastslår fagsjef i Norsk Elbilforening, Snorre Sletvold fra Lørenskog. Han har spesielt ansvar for å bekjempe den såkalte ladeangsten, skrekken for ikke å finne et sted å lade innen batteriet er flatt. Det gjør han blant annet gjennom å drifte ladedatabasen nobil.no. som gir oversikt over lademulighetene til enhver tid.
– I den takten som elbilsalget går nå så øker også behovet ladepunkter, et kollektivt ansvar der både private og offentlige aktører må bidra, mener Sletvold. Antallet ladeplasser i Norge har bare økt fra 3.745 i begynnelsen av 2013 til 5.420 i dag, mens økning i antall elbiler er på 22.558 i samme periode.
I dag er det 424 ladepunkter på Romerike, inkludert 250 i Ullensaker med flyplassen. Men bare sju er hurtigladestasjoner, som lader ca. 80 prosent på 30 minutter.
– Om fem år skal vi ha 10.000 ladepunkter på Romerike, og 20 prosent av bilparken vil være elektrisk, tror Sletvold.
I løpet av to-tre år vil også batteriteknologien ha gjort store framskritt, slik at bilene vil doble rekkevidden med samme batteristørrelse som i dag. spår han.
Naboeffekten bidrar
Ole Henrik Hannisdahl mener naboeffekten nå spiller en stor rolle som katalysator for salget.
– Elbileiere er gjennomgående ekstremt fornøyd med bilene sine, de snakker med venner og naboer om det. Flere og flere får øynene opp for at det er mye penger å spare, og få ulemper.
En fersk undersøkelse Norsk elbilforeningen har foretatt blant 3.405 elbilister viser likevel at de særnorske lokkemidlene med null moms og engangsavgift betyr svært mye. Bare 16 prosent av de spurte ville kjøpt elbil uten disse fritakene.
Samme undersøkelse spør «hvor mye mer eller mindre kjører du vanlig bil etter du kjøpte elbil». Over halvparten svarte at de enten kjører 75 eller 100 prosent mindre fossilt. – Elbilen er det foretrukne fremkomstmiddelet i husholdninger som har tilgang til flere biler, fastslår generalsekretær Christina Bu i elbilforeningen.