Nektet å betale parkeringsbot, slapp å betale

«Kontrollavgiften bør ikke overstige størrelsen på parkeringsgebyret etter forskrift om offentlig parkeringsregulering og parkeringsgebyr.»

Setningen over stammer fra «Standardvilkår for privat parkeringshåndhevelse» som er en frivillig avtale noen av de største private parkeringsselskapene har inngått med Forbrukerrådet.

3-500 kroner i det offentlige
Kommunikasjonsdirektør Kari Eliassen i Trafikketaten i Oslo kommune sier til Nettavisen at det er to nivåer for gebyrer de kan ilegge når det er snakk om parkeringsgebyrer.

- Det er 300 kroner hvis du ikke har betalt for en avgiftsbelagt plass, eller står over tiden, og så er det 500 kroner for alle andre typer pakeringsovertredelser, sier hun.

Les også: Dette er parkeringsvaktenes skrekkbilder

Da skulle en kanskje tro at de private selskapene hadde de samme satsene. Men slik er det ikke.

Over det dobbelte hos de private
- EuroParks satser for kontrollavgift er basert på den frivillige avtalen bransjen har med Forbrukerrådet. Som medlem av bransjeforeningen Norpark er vi bundet av denne avtalen. Vårt selskap har kontrollavgift på inntil kr 710 kroner, sier kommunikasjonsdirektør Pål Gleditsch i EuroPark til Nettavisen.

Gleditsch er også styreleder i parkeringsselskapenes interesseorgan Norpark.

På sine nettsider oppgir landets største parkeringsselskap at avgiften «vanligvis» er på 700 kroner. Enkelte andre parkeringsselskaper opererer med avgifter på 800 kroner.

Det betyr at parkeringsselskapet har en avgift som i mange tilfeller er over dobbelt så høye som det det offentlige opererer med, noe som står i sterk kontrast til avtalen selskapene selv sier de er bundet av.

Gikk til sak
Kåre Willoch ble kjent da han nektet å betale mer enn tilsvarende det kommunale gebyret for en feilparkering ved en skole i Bærum for noen år siden. Saken hans ble droppet.

Nå har nok en person tatt sin sak til retten. På vegne av sin klient forsøkte advokat Halldor Christen Tjoflaat å ta en prinsippsak til rettsapparatet. Hans klient hadde begått en feilparkering på en noe uklart merket parkeringsplass, som egentlig var reservert for busser. For dette fikk han et gebyr fra et privat parkeringsselskap som var betydelig høyere enn hva kommunen kunne ilegge.

Dette nektet klienten å betale, og saken havnet til slutt i Oslo tingrett. Der krevde advokat Tjoflaat at hans klient ble frifunnet for kontrollavgiften, samt at han ble tilkjent alle saksomkostningene. Rett før forhandlingene valgte motparten å samtykke i påstanden som advokat Tjoflaat hadde nedlagt.

«Retten er etter tvisteloven § 11-2 første ledd bundet av partenes påstander, og finner at tvisten må avgjøres i tråd med partenes påstander», skriver retten i sin dom, og avgjør derfor hele saken uten at selve tvisten blir realitetsbehandlet.

- Det var rene prosessøkonomiske hensyn som lå til grunn for det, når det er snakk om så små summer, sier advokat Tone Thomassen, som representerte inkassoselskapet som hadde overtatt kravet, til Nettavisen.

- Urimelig avtalevilkår
- I alle saker påberoper parkeringsselskapene seg de fremforhandlede reglene med Forbrukerrådet, med ett unntak - nemlig gebyrets nivå selv om reglene sier at nivået normalt ikke skal avvike ifra de offentlige satsene. Parkeringsselskapene argumenterer med at det er avtalefrihet, men vi påberoper at dette er et urimelig avtalevilkår i henhold til blant annet avtaleloven §36, sier advokat Halldor Christen Tjoflaat til Nettavisen.

- For andre gang har vi forsøkt å få en slik sak opp for retten uten å lykkes, sier Tjoflaat og påpeker at en på denne måten ikke får en prinsippdom.

- Nå skal vi til Oslo tingrett med mitt tredje forsøk på saksområdet, der det er en klient som har fått en bot fra et privat parkeringsselskap, men bare betalt det som ville vært beløpet om det hadde vært gebyr fra det offentlige, sier han.

En dom kan bli veldig dyr
- Vi tror at bransjen nå skyr en dom om dette i påvente av at nye retningslinjer fra Samferdselsdepartementet om regulering av gebyrpraksisen til parkeringsselskapene. Om det kommer en lovregulering har den som kjent ikke tilbakevirkende kraft, men om det derimot kommer en dom som sier at gebyret skal være 500 kroner i stedet for 700 kroner, da vil selskapene risikere å tilbakebetale gebyrer for flere år bakover i tid. Det kan bli dyrt for parkeringsselskapene.

- De må gjerne argumentere med avtalefrihet og sette opp skilt som sier både 800 og 900 kroner i gebyr, men vi mener at det ikke bør stå seg avtalerettslig og forventer at Oslo tingrett vil avsi dom i tråd med vår påstand og stadfeste at et rimelig gebyr vil ligge rundt nivået i de offentlige satsene for tilleggsavgift og gebyr.

- Bør ikke, men kan gjøre det
Kommunikasjonsrådgiver Martin Skaug Halsos i Forbrukerrådet sier til Nettavisen at parkeringsselskapene i utgangspunktet har lov til å gi høyere gebyrer.

- Hadde saken kommet til Parkeringsklagenemnda, så hadde en forholdt seg til retningslinjene som åpner for at det kan gis høyere gebyrer, sier Halsos.

- Men retningslinjene sier jo nettopp at det ikke bør være høyere?

- Det står at det ikke bør være høyere, og det betyr at det kan være høyere. Dette blir i nemnda blant annet argumentert for ved at de private selskapene har høyere utgifter om gebyret ikke blir betalt. De som har klaget på dette tidligere, har tapt i nemnda, sier Halsos.

- Finnes det i dag en øvre grense?

- Nei, en slik grense er ikke satt, sier han.

Nye regler på vei
Han understreker at Forbrukerrådet likevel ikke liker dagens ordning.

- Vi sitter nå i et utvalg for felles regelverk for gebyrene, der dette er et av hovedtemaene, sier Halsos.

Når dette nye regelverket vil bli fremlagt er ikke klart.

- Ikke urimelig
Norpark mener ikke at dagens avtalevilkår er urimelige.

- Urimelige avtalevilkår vil rammes av Avtaleloven §36 og Pristiltaksloven §2: Det er EuroParks syn, og så vidt jeg vet også myndighetenes og domstolenes syn, at kontrollavgift på kr 710,- ikke er urimelige avtalevilkår, sier Gleditsch - og viser til at Stortinget siden 1993 ikke har prisjustert parkeringsgebyret.