Når det å være sidrumpa er noe positivt

Mercedes er et selskap som har sansen for å lage mange forskjellige modeller - kanskje flere modeller enn noen annen konkurrent.

Mange modeller krever mye kreativitet, og CLS er kanskje det beste eksempelet på denne kreativiteten:

Da bilen ble unnfanget var utgangspunktet en E-klasse som de endret på taklinjen på, utstyrte med litt ekstra utstyr slik at den ble en luksusbil - og selvsagt bare store motorer. En firedørs coupé trodde ingen på, men Mercedes skapte et nytt marked.

Og skal vi være ærlige så er det en bil vi har svært sansen for, og spesielt CLS63-utgaven står høyt på listen over biler vi kunne levd med på daglig basis.

Ville har mer stasjonsvogn

Mercedes fant ut at «dette var moro, men en litt mer praktisk coupé hadde vel vært å foretrekke?» Dermed bestemte de seg for å lage en stasjonsvogn av coupéen de nettopp hadde laget av E-klassen. 

Eller sagt på en annen måte: De lager en stasjonsvogn av coupéutgaven av bilen som er basert på en stasjonsvogn.

Forvirret?

Vel, resultatet ble det Mercedes kaller CLS «Shooting Brake». Bilen kan kanskje best omtales som en litt dyrere, litt mer spennende, overraskende praktisk og påfallende herlig luksusbil.

Og nå er bilen ute i en faceliftet utgave som vi har testet.

Hva er nytt?

Shooting Break ble lansert for så kort tid tilbake som i 2012, men allerede nå har Mercedes kommet med en ansiktsløftning. Med så kort tid mellom lansering og oppdatering, sier det seg selv at det ikke er den mest omfattende oppgraderinge noen sinne.

Men i bilverdenen skjer utviklingen fort. Blant annet har de hatt et behov for å gjøre noe med infotainment-systemet som tyskerne har gjort store oppgraderinger på de siste par årene.

Minst like viktig er det at Mercedes har adoptert et mer spenstig designspråk siden sist, og en kunne rett og slett ikke leve med den litt trauste gamle grillen og mangel på LED-lykter i en ny luksusbil.

En har også hevet inn alt som finnes av aktive sikkerhetssystemer, inkludert aktiv styreassistanse, nødbrems (selv om cruise control ikke er aktivert) og masse annet som skal hindre at det smeller.

Vi snakker med andre ord om en ekte facelift - endringer som ikke gir noen grunn i verden for de som allerede har grunnmodellen å oppgradere, men som retter opp i tingene det har vært å utsette.

Vellykket designløft

Spesielt endringene utvendig føler vi passer bilen ekstremt bra. CLS har alltid vært et bilkonsept som har skapt splid om det ser bra ut eller ikke. Å si at det er et konsept som «vokser på deg» er vel å si det på en pen måte, men den nye CLS Shooting Brake synes vi rett og slett ser bra ut.

Fronten er den nye stjernehimmelfronten med litt ekstra «attityde» gjennom det lange panseret. Den litt sidrumpa bakdelen virker rar fra noen vinkler - mens den fra andre vinkler minner om et dyr som ligger klar for et sprang. Det er herlig med biler som det ikke er mulig å være likegyldig til. 

Infotainment-systemet er litt overraskende byttet ut med det nye som finnes i C-klasse, fremfor det overdådige systemet som Mercedes bruker i sin andre luksusbil S-klasse. En kan mene hva man vil om en ekstern skjerm, fremfor en integrert løsning, men realiteten er at det er et veldig godt system i kombinasjon med den nye 8"-skjermen.

Vi bet oss forøvrig merke til at Mercedes ikke har benyttet den oppgraderte styreløsningen i midtkonsollen med trykkfølsom overflate - men klarer ikke å irritere oss. OK, den nye serbedre ut, men den gamle fungerer vel så bra.

Vår testbil er forøvrig utstyrt med nær rubbel og bit av ekstrautstyr, inkludert Mercedes helt overtrufne dynamiske sportsseter med massasjefunksjon, noe som betyr at det å sitte bak rattet i denne bilen er noe av det mer behagelige du kan gjøre.

Liten, men kraftig motor

For selv om det under panseret i vår testbil sitter en betydelig mindre motor enn hva det er plass til - en toliters turbodieselmotor 204 hestekrefter - er det noe med kjøreegenskapene til CLS som gjør at ordet «kjøremaskin» er lett å ta i sin munn.

Motoren klarer ikke å gi bilen noen form for eksplosivitet, men 400 Nm dreiemoment fra 1400 RPM gir følelsen av at det sitter en betydelig større motor under panseret. Det er en motor som aldri gir seg. Litt som en lat amerikansk V8-er - minus lyden og forbruket.

Samtidig oppleves bilen overraskende smidig, selv om den har den substansfulle storbilfølelsen - mens den takler alle former for dårlig vei du ønsker å kaste etter den. Og trenger du litt ekstra bakkeklaring, er vår testbil til og med utstyrt med luftfjærer som gjør at du kan heve bilen en anelse.

Dermed blir det en bil du føler du kan kjøre langt med - en bil du har lyst til å kjøre langt med - og i Shooting Brake-versjonen er det da også plass til å ta med seg både familie og bagasje på en langtur. 560 liter bagasjeplass er ikke til å kimse av.

Noe bra holdes relevant

Den oppgraderte CLS Shooting Brake revolusjonerer ingenting, men så var da også utgangspunktet svært bra. De har gjort endringer som holder bilen høyst relevant - og designendringene kan også kanskje lokke noen nye kjøpere.

Når man putter på så mye ekstrautstyr som vår bil er utstyrt med - knapt 300.000 kroner - så er det svært vanskelig å finne noe som helst å klage på.

Det eneste lille vi føler vi kan trekke er at de kunne ha hevet bilen opp til S-klasseinteriør - men da hadde man trolig også hevet prisen flerfoldige hakk.

Det er en bil for de som ønsker en bil som både er en praktisk familiebil, men som også er en behagelig pendler- og langdistansecruiser - og som ikke har noe imot å skille seg litt ut. Det koster litt mer, men som oppleves det også som noe mer.