Nå kan vi få 130 km/t på norske veier
Høyre, Venstre og Frp er enige om at det går for sakte i dag.
Norge har i dag, med fartsgrenser på 90 og 100 km/t, verdens laveste fartsgrenser på motorveier. Av land det er naturlig å sammenligne seg med, er det bare Island som har et fartsnivå som her i landet.
Vegdirektoratet har tidligere anbefalt å øke fartsgrensen til 110 km/t på de beste motorveiene i landet, men dette ble stoppet av daværende samferdselsminister Liv Signe Navarsete satt i 2007 ned foten for å følge anbefalingen fra fagetaten.
- Det er ikke aktuelt med en generell heving av fartsgrensa til 110 km/t på vegstrekninger som i dag har en fartsgrense på 100 km/t. Den høyeste fartsgrensen i Norge skal dermed fremdeles være 100 km/t, sa Navarsete.
Men denne politiske føringen står nå for fall. Både Høyre og Fremskrittspartiet, som etter alle solemerker vil kommer til makten om noen uker, har begge tatt til orde for å øke fartsgrensen på de beste motorveiene i Norge.
Et av argumentene mot høyere fartsgrenser er at veiene er bygget for høyere hastigheter, og at trafikken i stor grad allerede går vesentlig over skiltet hastighet fordi bilistene ikke har respekt for fartsgrenser som virker feil.
Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre har senest i desember 2011 stått sammen i Stortinget om et forslag om å øke fartsgrensene til 110 km/t.
Les også: Hoksrud: - Høyere fartsgrenser vil spare liv
Frp la i sin alternative nasjonale transportplan opp til at den øvre fartsgrensen til 130 km/t, mens Høyres samferdselspolitiske talsmann Trond Helleland mener 120 km/t er en fornuftig fartsgrense.
- Jeg mener 130 km/t er litt vel høyt, men jeg har jo selv tatt til orde for å kunne justere dagens øvre grense til 120 km/t hvis forholdene ligger til rette for det, sier Helleland til NRK.
Partiet stemte derimot ned forslag om å øke fartsgrensen til 120 km/t både i 2010 og 2012.
- Vil bli flere ulykker
Lederen for trafikksikkerhetsseksjonen i Statens Vegvesen, Guro Ranes, er ikke spesielt positiv til en økning av fartsgrensene på motorvegene fra 100 til 120 eller 130 km/t.
Les også: - Det å sette riktig fartsgrense er en ganske krevende oppgave
- Det er stor forskjell på om det beste veinettet vårt skal ha 110 km/t eller å snakke om 130 km/t. Da begynner du å utfordre noen fysiske grenser. Det er ikke det at det ikke teknisk går an å kjøre så fort, men når man gjør feil i disse hastighetene, vil de være vanskeligere å rette dem opp og konsekvensene vil bli mye større, sier Ranes.
- Generelt er motorveier våre sikreste veier. Vi har atskilte kjøreretninger, som gjør at møteulykkene nær sagt er eliminert, og det er ramper av og på i stedet for tradisjonelle vegkryss. Det er ikke fotgjengere eller syklister i veibanen. Du har rett og slett luket bort mye av farene som finnes på det øvrige vegnettet. Det betyr at dette er sikre veier, og det vil vi at det skal fortsette å være. Forholdet mellom fart og alvorlige trafikkulykker er veldig godt dokumentert, og vi kan forutsi hva som blir konsekvensen ved å sette opp farten, sier Ranes.
Ranes forteller at det hele handler om sikkerhetsmarginer.
- Grunnen til at veiene er sikre, er at det er bygget inn sikkerhetsmarginer. Fjerner eller reduserer du, så tar du bort sikkerhetsmarginene.
- Må kjøre lang for å spare mye tid
Fra et praktisk ståsted er poenget med å øke fartsgrensen at en skal spare tid.
- Hvor mye sparer du for eksempel fra Oslo til Tønsberg ved å øke farten til 110 eller 120 km/t? Du sparer kanskje noen minutter? Hvor mye er det verdt i økt risiko, spør Ranes.
Det er cirka 68 kilometer av den drøyt 100 kilometer lange strekningen mellom Oslo og Tønsberg som i dag har 100-grense. Rent teoretisk tar det drøye 40 minutter med 100 km/t fartsgrense. Ved å øke til 110 km/t havner du på 37 minutter, 120 km/t gir 34 minutter og 130 km/t gir drøye 31 minutter på den samme strekningen.
- Du skal kjøre veldig langt før de økte fartsgrensene virkelig blir utslagsgivende for den totale reisetiden, sier Ranes.
Ikke et mål å følge Europa
- Norge har i dag noen av de laveste fartsgrensene i verden. Ser dere det som et poeng å ha mer like fartsgrenser som resten av Europa?
- For oss er ikke det noe poeng å ha like fartsgrenser som andre land. Vi vil ha et veinett med god fremkommelighet og godt sikkerhetsnivå. Norske veier er blant de aller sikreste i verden, og vi har ikke noe ønske om å bli som Italia eller Bulgaria, sier Ranes.
- I hvilken grad er høyere fartsgrenser et politisk spørsmål? Vegdirektoratet har tidligere foreslått 110 km/t, men dette ble stoppet av departementet.
- Statens vegvesen har myndighet til å bestemme hva fartsgrensen skal være. Vi betrakter dette som et faglig spørsmål, ikke et politisk. Vi gjør hele tiden vurderinger av regelverket på fartsgrenser og andre elementer av veinettet, og det er en kontinuerlig evaluering av hva som gir de beste løsningene for å sikre både god framkommelighet og god trafikksikkerhet. Elementer som påvirker vurderingen kan være utvikling i sikkerhetsutstyr, veistandard, ny kjøretøyteknologi og andre ting. Det er ikke gitt at det som er situasjonen i dag vil være til neste år eller om ti år.
- Og som sagt tidligere, vil det nok være mindre motstand mot en økning til 110 km/t - som også har vært diskutert tidligere - enn til 120 eller 130 km/t, sier Ranes.
En av de mulighetene Vegvesenet ser på er større bruk av dynamiske fartsgrenser.
- En av fordelene med det er at en kan skreddersy fartsgrensen etter trafikk-, vær- og føreforhold. Men samtidig er det utfordrende for trafikantene å aldri vite hva som er fartsgrensen.
Denne saken ble første gang publisert 17/09 2013.