Nå blir det slutt på meningsløst norsk bilfenomen
Nå blir morsomme biler billigere.
Onsdag kveld ble partiene på Stortinget enige om et overordnet system for endring av bilavgiftene i Norge fremover.
Som mange allerede har fått med seg legges det her opp til at kjøpsfordelene til elbiler skal beholdes i to år til, men at det åpnes for at gratis bomring, gratis parkering og tilgang til kollektivfeltet kan strupes.
Les hele enigheten i bunn av saken.
Effektive, morsomme biler blir billigere
Avtalen på Stortinget er også svært gode nyheter for de som er glad i biler med masse kjøreglede.
Avtalen slår fast at kjøpsavgiftene skal reduseres for å stimulere til "en nyere og sikrere bilpark", som også er miljøvennlig.
For å oppnå dette vil de justere opp avgiften på det som kommer ut av eksospotta, men det påpekes at endringene "skal drive den teknologiske utviklingen" i en mer miljøvennlig retning.
I praksis betyr dette med all sannsynlighet at den såkalte effektavgiften - altså avgiften basert på antall hestekrefter på en bil - enten blir skrotet fra nyttår, eller at den trappes ned i løpet av få år.
Morsomme biler blir vinnerne
Resultatet av en slik omlegging er at biler med høy effekt og lavt utslipp vil bli de store vinnerne. Dette er biler som i dag har uforholdsmessig høy avgift, og som vil kunne bli vesentlig billigere.
Eksempler på dette er morsomme biler som Golf GTI og Audi TT.
Les test av Audi TT: Nesten som en R8 - bare mye billigere
Fjerner særnorsk fenomen
Endringen vil trolig også sørge for at de norske importørene vil fjerne en rekke særnorske spesialmodeller som er skreddersydd til det norske (og belgiske) avgiftssystemet.
Les også: Denne lages utelukkende for å snyte staten for tusenvis av kroner
I dag betaler du en avgift basert på det maksimale antallet hestekrefter bilen din er i stand til å yte. Resultatet er at mange produsenter har funnet ut at det er store penger å spare på å fjerne tilgangen til "effekttoppen" på mange modeller.
Uten å bli for tekniske, er det gjerne slik at motorer yter flere hestekrefter jo høyere opp i turtall du kommer, før effekten faller rett før turtallssperren. Ved å fjerne tilgangen til den "toppen" på høyt turtall, kan en i dag spare titusenvis av kroner, uten at det har noen påvirkning på bilens vanlige kjøreegenskaper - eller miljøegenskaper.
Diesel vil bli én krone dyrere
En annen detalj som ligger som en konsekvens i avtalen, er at prisen på diesel skal betydelig opp.
I dag er det slik at diesel har rundt en krone lavere avgifter enn bensin, men dette vil partiene nå gjøre noe med.
I avtalen står det følgende: "CO2-avgiften bør på sikt innrettes slik at den priser CO2-utslipp likt per tonn Co2 for fossile drivstoff".
Vil gi noen plug-in-hybrider store avgiftslettelser
Et annet element i avtalen er at partiene ser ut til å bli noe mer tilbakeholdne med å hylle de oppladbare hybridbilene.
I dag er det til dels enorm forskjell på hvor langt en oppladbar hybrid kan gå på batteri alene. Jo lenger en bil kan gå elektrisk, jo større er potensielt miljøgevinsten.
I den nye avtalen slås det fast at ikke oppladbare hybrider generelt skal få avgiftsletter, men at de som virkelig utnytter teknologien skal få fordeler.
"[...]avgiftssystemet bør ytterligere premiere ladbare hybrider med lang elektrisk rekkevidde for å bidra til utslippsreduksjoner."
I praksis betyr det at oppladbare hybrider som Opel Ampera i prinsippet vil kunne få store fordeler, mens superbiler Ferrari La Ferrari, som er en oppladbar hybrid som ikke kan kjøre på ren hybriddrift, ikke vil nyte de samme fordelene.
NAFs kommunikasjonssjef Inger Elisabeth Sagedal er svært fornøyd med endringene som betyr at avgiftene flyttes "fra det som er i motorrommet til det som kommer ut av eksosrøret".
- Stimulering til utslippsreduksjon er bra for miljøet. At bilens vekt skal gi mindre utslag er bra for trafikksikkerheten fordi viktig sikkerhetsutstyr veier, fortsetter hun i en pressemelding.
Her er hele teksten Stortinget nå går for når det kommer til bilavgifter: Mål og prinsipperMålsettingen er: «Nyere, sikrere og mer miljøvennlig bilpark.» Prinsipper for et godt avgiftssystem: Avgiftene skal dekke de faktiske eksterne kostnadene som påføres samfunnet. a. Teknologinøytralitet er et mål for utformingen av avgiftene over tid. b. Avgiftssystemet skal drive den teknologiske utviklingen i en mer klima- og miljøvennlig retning. c. Avgiftene skal bidra til at klima- og miljømålene fra klimaforliket forsterkes og at målet om 40 prosent reduksjon av klimagassutslipp innen 2030 nås. d. Avgiftssystemet skal bidra til en nyere og sikrere bilpark. e. Avgiftene bør utformes på en enkel måte som gir lavest mulige administrative kostnader. f. Eventuelle kompensasjoner for uønskede eller urimelige utslag skal i) være midlertidige, ii) skje på utgiftssiden av budsjettet og iii) være i samsvar med Norges internasjonale forpliktelser. g. Avgiftene innrettes slik at nullutslippsbiler kommer økonomisk bedre ut sammenlignet med en tilsvarende tradisjonell bilmodell, jf. punktene om nullutslippsbiler. EngangsavgiftEngangsavgiften legges om slik at 1. den stimulerer sterkere til mer klima- og miljøvennlige valg og til at målet om 85 gram CO2 pr km oppnås innen 2020, jf. Klimaforliket 2.personbiltransporten gir sitt forholdsmessige bidrag til å nå EU og Norges mål om 40 pst reduksjon av klimagassutslipp innen 2030. 3. endringene i engangsavgiften fases inn gradvis fra og med 2016 og det søkes å unngå urimelige utslag for enkeltmodeller. 4. Co2 komponenten skal økes, være progressiv og vurderes i sammenheng med en utfasing av effektkomponenten og reduksjon av vektkomponenten. 5. NOx-komponenten beholdes og økes. 6. det legges vekt på enkelhet og forutsigbarhet i systemet 7. forbrukernes valgfrihet økes. 8. Prinsippene 1-8 bør også fungere som rettesnor for øvrige kjøretøygrupper og unntak så langt det er hensiktsmessig og mulig. Regjeringen kommer tilbake med en vurdering av om og hvordan avgiftssystemet bør ytterligere premiere ladbare hybrider med lang elektrisk rekkevidde for å bidra til utslippsreduksjoner. Endringene forventes å medføre noe lavere inntekter fra engangsavgiften over tid i takt med lavere utslipp fra bilparken. NullutslippsbilerArbeidsgruppen viser til punkt 1 og 2 under engangsavgift hvor nullutslippsbiler er en viktig faktor. Følgende legges til grunn for endring av reglene for nullutslippsbiler: 1. Avgiftsfordelene for nullutslippsbiler beholdes uendret ut 2017. 2. Fritaket for engangsavgift for nullutslippsbiler forlenges til 2020. Fritaket vurderes opp mot måloppnåelse av klimamålene for 2020 og 2030. 3. Det vurderes en rettighetsbasert tilskuddsordning ved kjøp av nullutslippsbiler til erstatning for dagens merverdiavgiftsfritak. Tilskuddsordningen skal i utgangspunktet tilsvare merverdiavgiften og trappes ned i takt med teknologiutviklingen. Det kan fastsettes et tak for støtte per bil som gradvis reduseres, men uten at det fører til store prisøkninger for noen bilmodeller. Tilskuddsordningen vurderes opp mot måloppnåelse av klimamålene for 2020 og 2030. 4. Nullutslippsbiler kan ilegges halv årsavgift fra 1. januar 2018 og full årsavgift fra 2020. 5. Det igangsettes en prosess som gir lokale myndigheter frihet til å fastsette om nullutslippsbiler skal ha fritak fra parkeringsavgift, gratis tilgang til lading og innføring av begrensninger dersom nullutslippsbilene hindrer kollektivtrafikkens fremkommelighet. Regjeringen skal igangsette en vurdering av miljøeffekten av å innføre miljødifferensiering og en lav sats for nullutslippsbiler i bomringene, bomstasjonene og på riksvegferger. 6. Halv firmabilbeskatning (basert på allerede lavere listepris enn tilsvarende biler som går på fossilt drivstoff) kan utgå fra 2018. Veibruksavgift1. Dagens og vedtatte unntak for alternative drivstofftyper revurderes i 2020. Unntakene vurderes opp mot måloppnåelse av klimamålet i 2030. 2. Målsettingen på sikt er at alle fossile drivstoff ilegges veibruksavgift gradert etter energiinnhold i drivstoffet. Co2-avgiftCO2-avgiften bør på sikt innrettes slik at den priser CO2-utslipp likt per tonn Co2 for fossile drivstoff. VrakpantVrakpanten endres ikke. Tilskudd for vraking kan vurderes økt. |
