1986 Mazda 626 2.0i Coupé:
Vi sperret øynene opp da denne gled forbi
Alle biler har en historie og noen historier er bedre enn andre. Denne Mazda 626 2.0i Coupéen fra 1986 har en helt utrolig historie som sammenfatter livslang kjærlighet, ikke bare til hverandre, men også til merket.
Samme år som nye 626 kom til Norge, i 1983, skrev Vi Menn: «Det skal ikke mye fantasi til for å se at den nye Mazda 626 blir en bestselger. Bedre bil har Mazda aldri introdusert, men så har man også satset deretter – blant annet ved å bygge en helt ny fabrikk for produksjon av denne modellen».
Andre generasjon 626 kom både som sedan, kombi og coupé, og prisene startet på 80 000 kroner. Sammenligninger med forgjengeren var bare å glemme, selv om begge het 626.
Mazda hadde byttet til forhjulsdrift og tverrstilt motor, utviklet nye motorer og gitt bilen et understell som vartet opp med mer dynamiske egenskaper enn forgjengeren.
Nye 626 hadde blant annet fått uavhengig oppheng også bak, supplert med krengningsstabilisator. Toppmodellen GLX Coupé kom sågar med elektronisk og helt automatisk justering av demperne.
Les også: Er dette Mazdas mest minneverdige biler? Se listen
En kjempesuksess
626 ble som forgjengeren en kjempesuksess – ikke bare i Norge. Den ble årets bil i Japan 1982/1983, og kåret til årets importbil i USA i 1983.
I 1984 kom den på femteplass i kåringen av årets bil i Europa, den til da beste plasseringen for en japansk bil noensinne. Kanskje dette gjorde at den solgte såpass godt her til lands?
Kombicoupeen var den store nyheten da 626 (GC) ble lansert i 1982. Noen stasjonsvogn ble det dog ikke. Til det ble plattformen ansett som for liten. Skulle du ha stasjonsvogn, var det den større 929 som gjaldt. GC ble avløst av GD i 1987, og først da ble 626 tilgjengelig som stasjonsvogn.
Ut over 90- og tidlig 2000-tallet tynnes rekkene for både GC og GD-generasjonene. Skal vi tro tyske ADAC, var rust fiende nummer en for de japanske mellomklassebilene.
Å se en rustfri 626 er derfor ganske uvanlig, og du kan tro vi sperret øynene opp da vi så denne gli forbi i trafikken.
Over there
Bilens første eier het Lidvard Sporaland, som var frisørmester i Sandnes. Født i 1930, fant han på 60-tallet ut at Sandnes ikke kunne by på det han ville ha i livet og bestemte seg for å søke lykken «over there».
Vel fremme i California, uten å kunne et ord engelsk, dro han rett på et beachparty hvor han bød opp en pen, ung dame til dans. Kjærlighetens språk er mer enn bare ord, og de to fant en sjelevenn i hverandre. Ikke lenge etter ble det ekteskap.
Deretter fulgte døtrene Siri og Lisa. Livet i California var fint, og sent på året 1985 var tiden inne for å unne seg ny bil. Valget falt på denne hvite, elegante Mazda 626 2.0i Coupé, modellår 1986, som levde et komfortabelt liv i California de første årene.
Etter hvert kjente nok Lidvard på en liten hjemlengsel, så de kjøpte et «feriehus» på Stangeland i Sandnes i 1992. Med på «flyttelasset» fulgte Mazda-en.
På norsk jord var det kona Carol som blir oppført som eier. I Norge levde Mazda-en videre som «sommerbil» og fraktet Mr. & Mrs. Sporaland dit de ønsket når de ferierte i gamlelandet. Når høsten så meldte sin ankomst, reiste de tilbake til «Sunny California».
Fulgte etter
Mazda-en slapp dermed unna veisalting, slaps og andre vinterlige ubarmhjertigheter, noe som har vært helt avgjørende for at den har overlevd i den tilstanden den har.
Dessverre sovnet Lidvard Sporaland inn den 10. mars 2014 i sitt hjem i Riverside, California. Han ble 83 år gammel. Trolig fortsatte Carol å reise til Norge etter at mannen hadde gått bort, for sommeren 2022 ble bilen observert i trafikken av nåværende eier, Per Kristian Hegerberg.
Ihuga Mazda-mann som han er, fulgte han etter bilen helt til den stoppet. Hegerberg måtte bare få sett nærmere på doningen. Han ba pent om å få se litt nærmere på bilen. De var jo så sjeldne.
Hegerberg var solgt og spurte ganske sporenstreks om han kunne få kjøpe bilen. Det er neppe nødvendig å si, men tilslaget fikk han.
Diktafon
Per Kristian Hegerberg er, forsiktig sagt, Mazda-mann. Basillen ble han bitt av den gangen han som ung tømmermann fikk kjøpe byggelederens Mazda 929 Coupé. Siden den gang har han vært Mazda-frelst.
Flere biler er det blitt opp igjennom årene og han har øye for det uvanlige og originale. Ting må være på stell og i orden. Hegerberg er dessuten veldig flink til å holde bilens historie ved like. Lidvar Sporaland hadde blant annet spekket bilen med diktafon - som fremdeles er intakt.
Tidskapsel
Bilen er i usedvanlig god stand og fremstår omtrent urørt både utvendig og innvendig. Tilstanden vitner om ekstremt godt vedlikehold og en skjermet tilværelse både fra daværende, så vel som nåværende eier.
Her er det fullverdige bakseter med god plass til et par voksne, om ikke tre.
Interiøret ser omtrent nytt ut i sin herlige og noe nostalgiske grå velur-aktige utførelse. Utvendig fremstår lakken svært pen og lite vitner om at bilen faktisk har sett hverdagslig trafikk. Vi møter Per Kristian utenfor hans hjem i Sandnes. Brått og uventet får vi nøklene i hånden.
– Du må jo kjøre den, sier Per Kristian Hegerberg.
Med en viss ærefrykt setter vi oss bak rattet og vrir om nøkkelen. Uanstrengt våkner bilens toliters bensinmotor med 93 hestekrefter til liv. Vi setter girspaken i «D» og triller av gårde.
Motoren er overraskende kvikk med tanke på antall hester og den firetrinns automatkassen kreftene skal gjennom. Fjæringen absorberer ujevnheter i veien som om det skulle stått Cadillac i grillen. For en vanvittig behagelig bil!
De oransje instrumentene danser elegant i takt med bilens rytme. Det mangler bare heftig synthesizer-musikk fra kassettspilleren for å gjøre hele opplevelsen enda mer komplett.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 14 2026