- Kan komme gode ting ut av å tape saker

OSLO SENTRUM (Nettavisen): Det er gått et knapt år siden tidligere Forbrukerombud Bjørn Erik Thon tok over direktørstolen etter den frittalende og til dels kontroversielle Georg Apenes i Datatilsynet.

Thon ble som nyansatt direktør kastet rett inn i sluttspurten rundt Datalagringsdirektivet (DLD), som hans forgjenger blant annet omtalte som «totalitært svermeri». Fra Datatilsynets side var, og er fortsatt, saken nok en av de mest prinsippielt viktige sakene på mange år.

Registrering før intervju
Nettavisen møter Thon på hans hjørnekontor i toppetasjen i Skippergata, etter ironisk nok å måtte loggføre vårt besøk i resepsjon med navn, bedrift, ankomst- og tidspunkt, samt besøksperson - ikke helt ulikt den typen informasjon DLD krever skal loggføres når vi ringer eller sender e-post.

Som person er Thon ikke helt ulik sin forgjenger Apenes i at de begge er tilbakelente og uformelle, men der stopper også likhetene. For mens Apenes kunne bekjempe hver eneste sak med dødsforrakt og store ord, er Thon langt mer pragmatisk, løsningsorientert og har en innstilling om å gjøre det beste ut av situasjonen som den er til enhver tid.

Bedre enn han trodde
- Det har så langt vært enda bedre enn jeg hadde tenkt. Det har vært et godt år, og vi har startet på gode prosesser, sier en fornøyd Thon om hvordan jobben har vært så langt, etter nesten ti år som forbrukerombud.

Ifølge Thon har noe av det viktigste i sin stilling så langt vært å systematisere arbeidet innad i tilsynet. Det har vært for mye «ad hoc» arbeid. Han har jobbet mye med struktur - og ikke minst stake ut kursen fremover. Rett og slett ting som en fra utsiden ikke ser.

Det som han derimot håper skal synes fra utsiden, er at Datatilsynet skal være mer synlige. Han vil at de skal jobbe med saker som ikke bare blir abstrakte begreper, slik «personvern» ofte blir.

Facebook og sosiale medier
Thon har bestemt at temaer som arbeidsplassen, samferdsel, sosiale medier (type Facebook og apps til mobiler) og justissektoren skal ha et spesielt fokus i tiden fremover.

- Jeg tror ikke folk vil ha overvåkning på

- Som forbrukerombud ble det til en viss grad de samme temaene som kom igjen, mens det med personvern endrer ting seg raskt, og jeg tror det vil gå fortere fremover, sier Thon.

Han viser til for eksempel Datalagringsdirektivet som et eksempel på gode formål, som samtidig skaper andre utfordringer.

- Det samme gjelder med Facebook. Men selv om Facebook har kommet, og folk kanskje deler i overkant mye informasjon, betyr det ikke at personvernet har tapt. Personvern handler minst like mye om å være informert om hva som skjer. Det handler om å gjøre bevisste valg. Litt på samme måte som at når du går inn i et rom som er videoovervåket, så skal du vite det, sier han.

Selv om Facebook har et mildt sagt frynsete rykte når det kommer til personvern, og ikke minst er kjent for å ikke være lette å komme i kontakt med, mener Thon at de har veldig god kontakt med det gigantiske nettsamfunnet.

- Vi har en god dialog med dem, og de har ryddet opp i mange enkeltsaker som vi blant annet har hatt gjennom SlettMeg.no, sier en fornøyd Thon.

Overkjørt i store saker
Men selv om Facebook-kontakten er god, står han overfor utfordringer i hopetall. Datatilsynet har nemlig de siste par årene blitt overkjørt en rekke ganger, både politisk og av klageorganet Personvernnemnda.

Det er gjerne i avgjørelser av prinsipiell karakter Datatilsynets avgjørelser blir oversett eller omgjort. Det kan være seg alt fra DLD til overvåkning av fildeling til krysskobling av forskjellige registre, til lagring av alle bompasseringene dine i ti år fremover.

Det siste offentliggjorte eksempelet var Datatilsynets forsøk på å stoppe fotoboksene med gjennomsnittsmåling.

Les også: Nå har disse faktisk lov til å ta bilde av deg

- I fjor fikk vi inn rundt 10.000 henvendelser, og behandlet rundt 1600 enkeltsaker - og var på rundt 135 tilsyn. Det er relativt sett få saker som går videre til nemnda, og det er gjerne vanskelige saker. Noen ganger vil vi teste lovtolkningen. Det kan komme gode ting ut av å taper saker, sier Thon.

En gjennomgang Nettavisen har gjort av Personvernnemndas avgjørelser de siste par årene, tyder på at store offentlige etater i større grad får medhold i sine klager enn små aktører i mindre saker.

- Jeg kjenner ikke til alle avgjørelsene før jeg begynte, men det er bekymringsfullt om det er slik at staten slipper billigere unna, sier Thon.

Vil fortsette kampen i bomstasjon-saken
Han er derimot dypt uenig i spesielt én enkeltsak, nemlig at bomselskapene skal lagre alle passeringer du har gjort i bomringen i hele ti år.

- Det er veldig bekymringsfullt, og ingen hadde nok forutsett at 10-årsregelen skulle komme inn her. Det kan åpne for mange andre saker, sier en bekymret Thon.

- Men vi har merket oss Datalagringsdirektiv-kompromisset mellom Høyre og Ap der de skriver at bompasseringer ikke skal utleveres til myndighetene, så vi regner med at noe vil skje i denne saken, avslutter direktøren.