Kan du egentlig skiltreglene?

– Ser du ikke et fartskilt etter en kilometer, kan du anta at farten er...

Publisert

Ifølge en undersøkelse fra If Skadeforsikring er det mange som ofte er i tvil om hvilken fartsgrense det er på veien de kjører.

12 prosent sier at de ofte lurer på hva fartsgrensen er der de kjører, mens 68 prosent sier at de av og til er usikre på hva som er lovlig fart.

– Her er nok mange som kjenner seg igjen. Vi bilister følger nok ikke godt nok med i det som skjer i trafikken. Skilting av farten er forholdsvis god langs norske veier, samtidig som det finnes mange elektroniske hjelpemidler som oppgir hva som er lovlig fart, sier ass. informasjonsdirektør Emma Elisabeth Vennesland i If Skadeforsikring i en pressemelding.

– Skal skiltes hver halve kilometer

Statens vegvesen melder at det hele egentlig bør være lekende lett.

– Man lærte reglene da man tok førerkort, men så går det i glemmeboka. Det er så enkelt som at farten på norske veier er enten 50 eller 80 kilometer i timen. Alt annet er unntak og skiltes spesielt, sier avdelingsdirektør Guro Ranes i Statens vegvesen.

Den generelle fartsgrensen utenfor tettbygd strøk er 80, innenfor er den 50.

– Hvis du er på en landevei og ikke ser et fartsskilt etter at det har gått en kilometer, kan du anta at lovlig fart der er 80 kilometer i timen. 30-, 40-, 60- og 70-soner skal derimot skiltes hver halve kilometer, sier Ranes.

Flere hensyn som skal tas

En del fartsgrenser er også tidsbegrenset. Veier forbi skoler, idrettshaller og veiarbeid kan ha fartsgrenseskilt med underskilt som angir for hvilken tidsperiode på døgnet fartsgrensen gjelder. All arbeidsvarsling har dessuten fartsskilt med gul bunn.

– Det er en ganske krevende jobb å gjøre folk mer bevisst på fartsgrenser. Å sette opp ekstra mange skilt, gir ikke nødvendigvis tilleggsinformasjon. Det kan rett og slett bli for mange skilt å følge med på. I tillegg til investeringskostnadene, er slitasjen på veiskilt dessuten stor og vedlikeholdskostnadene tilsvarende, sier Ranes.

Få skylder på dårlig skilting

Men om du skulle bli tatt i en fartskontroll, og har «antatt» at fartsgrensen er noe annet enn den faktisk er, det neppe verdt å henvise til at man antok at fartsgrensen var det man kjørte i.

– Det er ytterst sjelden vi er borti saker der fartsovertrederne skylder på dårlig skilting eller at de ikke visste hva farten var, sier Runar Karlsen, sjef for Utrykningspolitiet, i den samme pressemeldingen.

Når det først skjer at man har en «legitim» grunn for å ikke vite hva fartsgrensen er, og en følger fartsovertrederne antakelser, får man uansett bot.

Det som i alle fall er klart er at respekten for fartsgrenser er noe begrenset i Norge. Undersøkelsen til If Skadeforsikring viser at 60 prosent av bilførere sier de som regel ligger ti kilometer over fartsgrensen, og sju prosent ligger 20 kilometer over.

Målinger fra Statens vegvesens målepunkter over hele landet viser at over halvparten av oss kjører fortere enn fartsgrensen.