- Jens skylder på fortiden, men gjør de samme feilene selv

Onsdag formiddag var det duket for et opphetet debatt om veiutbygging og trafikksikkerhet i Stortinget, da statsminister Jens Stoltenberg møtte til den muntlige spørretimen.

Stoltenberg ble først og fremst grillet om to ting: Den nye Ryfast-forbindelsen i Rogaland som har en totalkostnad på 5,2 milliarder kroner, og der det skal kreves inn 9,9 milliarder i bompenger.

Det andre var trafikksikkerhet og midtdelere, der Regjeringen nylig har vedtatt å bygge ut hovedveien mellom Oslo og Bergen til en tofeltsvei uten mulighet til midtdelere.

Betaler nesten dobbelt

Det var Frp-leder Siv Jensen som sparket i gang utspørringen rundt den nylig vedtatte Ryfast-forbindelsen, som bygges uten statlige tilskudd

- Statsministeren sto nylig på talerstolen og advarte mot lånefinansiering av veiprosjekter, men det er nettopp det en har vedtatt. Dette er et prosjekt som har 5,2 milliarder i kostnader, mens det skal kreves inn 9,9 milliarder kroner i bompenger. Det er fordi pengene også skal gå med til å finansiere innkrevingskostnader og renter, sa Jensen.

Stoltenberg svarte ikke på Ryfast-forbindelsen konkret, men gikk rett på prinsippet.

- Regjeringen er for gode veier, god jernbane og en god økonomisk politikk, svarte statsministeren.

Han viste til at det var viktig å balansere disse behovene, men at hans regjering har økt infrastrukturinvesteringene med rundt 100 milliarder kroner, og at bompenger kommer på toppen av en kraftig investeringsøkning.

- Det er unødvendig å doble kostnadene på denne måten, fulgte Jensen opp.

Stoltenberg repliserte at det er forskjell på å bevilge penger og statsbudsjettet, og det å innkreve penger fra bilistene - som han beskrev som å inndra privat kjøpekraft, som dermed minker presset på økonomien.

- Uansvarlig

Etter Jensen, kom Frps finanspolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen på podiet.

- Frp mener det er uansvarlig politikk å låne inn penger når staten har masse penger. Vi låner inn penger fra utlandet til 6,5 prosent rente for denne typen prosjekter, mens vi låner ut penger til Tyskland med 1,8 prosent. Det er dårlig økonomisk politikk, sa Solvik-Olsen.

Stoltenberg var ikke fornøyd med spørsmålet.

- På mange måter savner jeg det gamle Frp som var ærlige på at de ville bruke mer penger. Nå forsøker en å finne nye muligheter for å bokføre og skjule den økte pengebruken på, sa Stoltenberg, som ikke ville svare på spørsmålet om rentekostnadene.

Solvik-Olsen var tydelig provosert over svaret til Stoltenberg, og det var tilløp til krangling mellom ham og stortingspresidenten som nektet å tillate oppfølgingsspørsmål.

Erna fulgte opp

Deretter var det Høyre-leder Erna Solbergs tur til å spørre ut statsministeren. Hun rettet sine spørsmål inn på trafikksikkerhet.

- Det er en stor sammenheng mellom kvaliteten på veiene og utfallet av en ulykke. Dårlig sikrede veier gir større konsekvenser når uhellet først er ute, sa Solberg.

Hun viste til at Arbeiderpartiet i valgkampen lovte flere hundre kilometer med midtrekkverk, noe hun var for, men at hun var overrasket over at midtrekkverk siden er omdefinert til rumlefelt av regjeringen.

- Mener statsministeren at rumlefelt gir like god sikkerhet som midtrekkverk, spurte Solberg.

- En av de største utfordringene

- Trafikkdødsfall er en av de største enkeltutfordringene vi som samfunn står overfor. Det er viktig at vi gjør mer for å skaffe mer trafikksikre veier, sa Stoltenberg.

Han fortsatte med å påpeke at det ikke var like lett å bygge midtdelere i Norge som i Sverige, fordi man på 60- og 70-tallet bygget smalere veier i Norge. Derfor kan en ikke bare kan sette opp midtrekkverk uten å blant annet forhindre utrykningskjøretøy.

I dag er det i utgangspunktet et krav om en veibredde på 12,5 meter for å få midtrekkverk, mens det kan gis dispensasjon ned til 10 meter.

Svaret fikk Frps samferdselspolitiske talsmann Bård Hoksrud til å ta podiet.

- På E16 i Oppland skal veien nå utvides, og der går en for en bredde på 8,5 meter, der en ikke kan sette opp midtdelere, fortalte Hoksrud, og ba Statsministeren sjekke hva hans egen samferdselsminister gjør, ikke bare hva som skjedde tiår tilbake.

Stoltenberg svarte at det bygges mer og sikrere veier, og at han ikke kjente til strekningen Hoksrud snakket om i detalj.

Oppgitt

Hoksrud ristet demonstrativt på hodet under Stoltenbergs svar, og var ikke mindre oppgitt da Nettavisen etter utspørringen snakket med ham.

- Han svarte jo ikke på noe som helst, sier Hoksrud oppgitt.

- Det som ligger til behandling er en vei på 8,5 meter, noe som er langt mindre enn det som er normalt på en stamvei. Argumentet for den smale veien er at gjennomsnittstrafikken er relativt lav, men det er en utrolig sløsing med samfunnets ressurser. Om noen år må man trolig gå inn og gjøre noe med veien for å bygge den ut på nytt. Her burde man heller bygd veien slik at den var forberedt på fremtiden, fremfor å gjøre den samme feilen man blant annet har gjort på E18 der man etter kort tid må gå inn og utbedre en splitter ny vei fordi den er bygget for smal, sier Hoksrud.

Han viser til at det bygges ut mer smal vei der midtdelere ikke kan settes opp, blant annet på stamveier i Møre og i Finnmark.

Hoksrud mener årsaken til at det nå bygges ut smalere vei uten mulighet for midtdelere er at staten ikke ønsker å legge mer penger på bordet.

- Strekningen har en ramme på 420 millioner, bompenger skal finansiere det maksimale potensialet på 220 millioner, samt renter og innkrevingskostnader på 225 millioner. Staten ønsker ikke å legge mer enn 200 millioner kroner på bordet, og derfor bygger man ikke tryggere vei, sier Hoksrud.

- Stoltenberg skylder på fortiden og sine forgjengere, men gjør samme feilen selv, konkluderer Hoksrud.