BILTEST:

Hyundais angrep på småbilene

Nye i20 kaster seg inn i hard konkurranse.

MELLOM STOLER? Har nye Hyundai i20 noe å slå i bordet med som får oss til å tenke "derfor skal du kjøpe denne bilen"?
MELLOM STOLER? Har nye Hyundai i20 noe å slå i bordet med som får oss til å tenke "derfor skal du kjøpe denne bilen"?
Publisert

Om vi hopper et par år tilbake var Hyundai et merke på fremmarsj. De ville kvitte seg med sitt nitriste image.

Første steg var å heve kvaliteten på bilene sine. Dette bar frukter. De begynte å klatre på pålitlighetsundersøkelser.

Deretter begynte de å tenke på design. i40 var flere syvmilssteg i rett retning sammenlignet med tidligere modeller. Og i30 ble både pen, ganske så billig og godt utstyrt.

Og nå er det duket for i20, en ny småbil som på mange måter går rett i strupen på biler som Toyota Yaris, Ford Fiesta og VW Polo - og så langt vi kan se faller den rett og slett gjennom.

Ikke noen designvinner

Vi beklager, men det utvendige designet på i20 får oss ikke til å løfte på øyelokket. Det er anonymt - på grensen til det kjedelige - og det eneste som er noe i nærheten av interessant er at bakruta gir en illusjon om å henge sammen med siderutene.

Sammenlignet med den marginalt større i30, skulle man tro det var et annet selskap vi har med å gjøre. En har gjort tydelige endringer på sitt designspråk.

Golf-konkurrenten i30 har et design som fremstår langt mer interessant.
Golf-konkurrenten i30 har et design som fremstår langt mer interessant.

Ifølge Hyundai er det snakk om en videreutvikling av streken - og ser man på den betydelig større SUV-en Tucon som nå er avduket, er det liten tvil om at det fungerer på større modeller.

På innsiden gir bilen oss et flashback flere år tilbake. To toner i interiøret er en god idé, men brunt og svart med skinndetaljer har aldri vært noen suksesskombinasjon.

Hyundai har også funnet ut at de egentlig ikke ønsker å inkludere en infotainmentskjerm. I stedet har de en dårlig blå LCD-skjerm med radioinformasjon, og så har de inkludert en fast holder til mobiltelefonen på toppen av dashbordet.

Dagens mobiler har gjerne god og billig GPS-løsning, så isolert sett er ikke dette noen dum idé, men det ser litt ut som noe som er plukket opp på ettermarkedet.

Denne mobilen vil du forøvrig ha veldig mye bruk for om noen år, for bilen kommer uten DAB-radio - noe som er dumt siden FM-nettet forsvinner om et par år. FM-radioen briljerer forøvrig ikke med sine mottaksforhold.

Hyundai i20 1,2 Panorama

Motor: 4-sylindret bensin u/turbo
Volum: 1.2/1248 ccm
Effekt: 85 HK v/6000 RPM
Dreiemoment: 121 Nm v/4000 RPM
Girkasse: 5-trinns manuell
Drift: FWD
Størrelse: 4035/1734/1474 mm
Egenvekt: 1055 kg
Bagasjeplass: 326/1042 liter
Hengerfeste: 910 kg
Toppfart: 170 km/t
0-100: 13,1 sekunder
Forbruk: 0,48 l/mil
CO2: 112 g/km

OFV-pris, frakt tilkommer:
Modelltype:
201.050 kroner (
Testbil: 201.050 kroner

DAB skal riktignok være på plass litt senere i år.

Ikke nevneverdig billig

Litt av poenget med koreanske biler er at det skal være billig, men her kan vi ikke se at i20 skiller seg ut godt nok.

Vår ganske godt utstyrte testbil (hvis du ser bort i fra infotainemnt), med en 1,2-liters bensinmotor på 85 hestekrefter, koster ferdig utlevert nesten 210.000 kroner før en legger eventuelt ekstrautstyr utover standardpakken i «Panorama» - som åpenbart inkluderer et stort panorama soltak.

Dette er ikke noen ublu pris, men en Titanium-utstyrt Ford Fiesta med en mye bedre motor på 100 hestekrefter koster rundt 10.000 kroner mindre (dog med noe mindre standardutstyr) - og en Yaris Hybrid i Style-utgave (brukbart utstyrt), som da har automatigir, kraftigere motorisering og lavere forbruk, koster rundt 20.000 kroner mer.

Det skal nevnes at blant annet varme i rattet er standard - noe en ikke ønsker å klare seg uten hvis en først har blitt vant til det. Alarm er også ferdig montert.

Komfort fremfor spenning

Drivlinjen i vår testbil er altså edruelige 85-hestekrefter hentet ut av en 4-sylindret bensinmotor, koblet sammen med en 5-trinns manuell girkasse.

Sammenlignet med hva Ford får til med sin 1-liters turbobensinmotor, er motoren en ganske skuffende affære. Dreiemomentet på 121 Nm helt opp på 4000 RPM gjør også at du må jage turtall - og utvekslingen på girkassa er slik at du i 5. gir passerer 2000 RPM allerede på rundt 70 km/t.

Om du skulle tenke at dette fører til dårlig drivstofforbruk, har du rett. i20 ligger tydelig over både Ford, VW og Toyota, med et oppgitt forbruk på 0,48 liter per mil. Under prøvekjøringstiden, som primært besto av langkjøring oppnådde 0,56 liter per mil.

0-100 unnagjøres på over 13 sekunder.

Styringen er forøvrig intetsigende, og er særlig nummen rundt midten - mens clutchen har litt lang gange og upresist innslagspunkt.

Hyundai skal ha skryt for at oppsettet er mykt og behagelig - så det er ingen dårlig bil å kjøre. Bare undermotorisert og kjedelig.

Støynivået er heller ikke det verste, men vi hørte knirking fra både dashbordet og panoramasoltaket.

Ellers er det vel også helt greit å påpeke at bilen ikke har verdens beste lys. Det blir ganske mørkt med nærlys, og med fjernlyset er det mye å gå på for å gi dagslysfølelsen.

Men plassen da, hva med plassen?

i20 er marginalt lenger enn både Fiesta og Yaris, noe som gjør at Hyundai har klart å presse ut litt mer plass i bagasjerommet. 326 liter for å være nøyaktig, sammenlignet med 290 hos konkurrentene. 12 prosent ekstra er ikke ille.

I baksetene oppleves det trangt i alle biler i denne klassen, og er kun for korte turer hvis en er voksen.

I forsetene skal Hyundai ha for at de har forsøt å skape et interiør som gir en større følelse av romlighet enn flere av sine konkurrenter - kanskje primært siden interiøret har preg av å komme fra en bil som er en grad større.

Setene er fullt ut akseptable, og ergonomien i interiøret gjør at det ikke er et aller verst sted å sitte.

Ikke dårlig - men lett å overse

Vi må være så ærlige at vi ikke er helt overbevist av den nye i20. Det later ikke til at bilen er laget med noen lidenskap. I stedet er den igjen med på å sementere Hyundais rykte som noe ganske traust.

Det er litt trist, for vi har tidligere øynet håp om at Hyundai skulle ta opp kampen med VW.

Vi kunne glatt oversett bilens litt middelmådige motor, kjedelige design og mangel på kjøreglede, om det virkelig var noe annet som ga oss en følelse av et salgsargument. Men prisen er ikke lav nok, utstyret ikke godt nok, forbruket er ikke lavt nok - og selv med større bagasjeplass, er ikke plassen god nok til å være et nevneverdig argument.

Vi tviler ikke på den mekaniske kvaliteten, som Hyundai har briljert med de siste årene, og den er ikke priset ut av markedet, men konkurransen er hard.

Denne saken ble første gang publisert 14/02 2015.

Les også