Hybrid uten at du trenger å skryte av det

Helt siden hybridbilen Prius ble lansert for rundt et tiår siden, har den nærmest vært selve symbolet på miljøvennlighet. Hvor miljøvennlig bilen egentlig er, er debattert opp og ned i mente, men at den har blitt et symbol er det liten tvil om.

Og nå har Toyota tatt nøyaktig den samme teknologien som sitter på motorsiden i Prius, og dyttet den inn i den helt vanlige modellen Auris - og så har de lagt på bokstavene HSD.

Les også: Føles som å kjøre Playstation - bruker knapt bensin

Lyser ikke miljøvennlig
Resultatet er at man har en bil som egentlig er like miljøvennlig - med blant annet nøyaktig det samme oppgitte CO2-utslippet - men som ikke skriker «det er viktig for meg å vise hele verden at jeg forsøker å gjøre mitt for å ta vare på miljøet». Den ser ut som en vanlig Auris - på godt og vondt.

Så langt har det ikke vært noe problem for Toyota å selge nok modeller av den splitter nye bilen til å skape ventelister. Men det er hovedsakelig fordi de får veldig få biler i første omganger. Selv Toyota Norge innrømmer gjerne at de er svært spente på om folk flest vil ha en hybrid fremfor en lavutslipps dieselmotor når det ikke lenger ser ut som en er en ecofantast.

(Når det er sagt har dieselmotorer en ulempe med NOX-utslipp, men det er en diskusjon vi ikke skal ta her.)

Bedre - og litt dårligere
Nettavisen har testet bilen i et par dager, og våre erfaringer med den nye modellen er noe delte.

Det mest påfallende med å sette seg inn i en Auris HSD er ikke først og fremst at dette er en hybrid. Det første vi tenkte var at Auris HSD fremstår som en bil med høyere byggekvalitet enn den vanlige Auris-en. Ting virker rett og slett bedre skrudd sammen - og en får en større kvalitetsfølelse enn i den vanlige modellen.

Men det som egentlig er mest påfallende er at det ikke er mye med bilen som er påfallende. Det er som en helt normal Auris - med en litt annen front, et merke på bagasjelokket der det står Hybrid - og midtkonsoll med den noe spesielle girspaken vi kjenner fra Prius. Her er det ingen stor og skrikende skjerm som viser alle bilens passasjerer hvor effekten kommer fra - og ikke et ratt som ser ut til å komme fra en lekebil. Det er rett og slett bare en bil med teknologi fra Prius.

Som en fusjon av Prius og Auris
Og det kjenner en også relativt godt på kjøreegenskapene. Det er den samme 1,8 liters motoren, den samme girkassa, den samme el-motoren og de samme nikkelbaserte batteriene som du finner i Prius. En kan føle tydelig føle at det er en fusjon av en Auris og en Pris.

Det betyr at det er en flott cruiser på norske veier, men på ingen måte noe sportslig monster. Samtidig er det ingen tvil om at bilen føles kvikkere enn en 1,4-liters diesel som ligger i omtrent samme prisklasse, rett og slett fordi du har en større motor.

Og ordet cruiser er kanskje den mest presise beskrivelsen en kan ha med Auris HSD. For som med alle hybridbilene på markedet nå, føles det litt som om det er noen som sitter mellom deg og hjulene som egentlig kjører bilen. Det er litt som å kjøre en bilsimulator der du ikke alltid føler at det er noen direkte sammenheng mellom hva du gjør med pedaler og det som faktisk skjer. Men når det er sagt føles styreresponsen bedre på Auris enn på Prius.

Det faktum at bilen fortsatt har nikkelbaserte batterier betyr for øvrig at du ikke kan regne med å kjøre lenger på ren batteridrift enn på en vanlig Prius.

Det du derimot må være veldig klar over er at disse batteriene tar opp en del plass av bagasjeplassen. Om bagasjeplass er viktig for deg, er dette altså ikke bilen for deg.

Handler om kjøreteknikk
Når det gjelder det reelle forbruket på bilen, handler det på en hybridbil mer om kjøreteknikk enn du kanskje er vant til. Årsaken er at Toyotas hybridsystem inkluderer en trinnløs automatkasse som tar litt tid å venne seg til om du ikke har brukt før.

Utover å skifte mellom motorer i bilen, ligger den konstant og justerer utvekslingen. Det betyr at din bruk av gasspedalen i praksis justerer på tre variabler samtidig, og det å lære bilen å kjenne blir veldig viktig. Skal du virkelig kjøre bilen ned mot sitt utslippspotensial, så må du vite nøyaktig hvor langt du skal presse systemet, uten at det gjør noe uønsket. For å hjelpe til med denne utfordringen har Auris HSD - som Prius - ikke en turteller, men en «power»-indikator som du bør bruke aktivt for å ligge i den optimale sonen. Det blir en vanesak - og minner deg om kjøreteknikk hver gang du ser ned på speedometeret.

Litt bedre
Førsteinntrykket er at Auris HSD har blitt en litt bedre Auris med litt mindre bagasjeplass. Å kalle resultatet for en liten facelift med noe høyere opplevd kvalitet - og en annen motor - er vel det mest presise beskrivelsen. Det er et solid steg i riktig retning - selv om dette neppe er nådestøtet mot konkurrentene.

Det som det derimot er vanskelig å unngå å tenke er at den ville vært så mye bedreom Toyota allerede nå hadde gått over fra nikkel til litiumbatterier. Disse batteriene, som er av samme typen som sitter i mobiltelefoner og bærbare datamaskiner, veier mye mindre enn de tradisjonelle nikkelbatteriene, og har mye høyere kapasitet. Resultatet er at en enten kan gjøre de mye mindre og beholde kapasiteten - eller mangedoble kapasiteten med batterier av samme fysiske størrelse.

Eller sagt på en annen måte: Du kunne fått denne bilen med samme motorløsning, og beholdt baggasjeplassen - eller du kunne fått den som en plug-in med mye mer kjørelengde på ren batteridrift.

Toyota sier at den første bilen med litiumbatterier vil bli Prius Plug-in i 2012, og at teknologien ikke er stabil nok til å implementeres i bilene i dag. Litium har sine utfordringer, men blir allerede i dag benyttet av blant annet Tesla, og Think startet produksjonen tidligere i år. Realiteten er nok at Toyota ikke får tak i nok batterier til en lav nok pris, og derfor vil ikke hybridbiler bli så bra som de egentlig kan være før om et par år.