- Hva i alle dager har skjedd med NAF?
Bilistenes organisasjon har utpekt bilen som et problem som må bekjempes.
- Hva i alle dager er det som har skjedd med NAF? Hvorfor har de begynt å jobbe mot sine medlemmers interesser?
Det er en av en rekke tilbakemeldinger Side3 har mottatt fra lesere om utviklingen til Norges Automobil-Forbund. Gjennomgangstonen er at NAF ikke lenger er til å kjenne igjen.
Bakgrunnen er at organisasjonen de siste årene har beveget seg bort fra å være en interesseorganisasjon for drøyt 500.000 norske bilister.
Fjernet fokus på bilisme
I 2013 endret NAF sin formålsparagraf, hvor de fjernet fokuset på bil:
NAF er en uavhengig, medlemsstyrt forbruker- og interesseorganisasjon som ivaretar medlemmets behov som trafikant.
- NAF skal hjelpe medlemmene gjennom å tilby et attraktivt fellesskap og gunstige fordeler.
- NAF skal kjempe for medlemmene gjennom markant samfunnspåvirkning for å sikre trygg, effektiv og miljøvennlig samferdsel.
NAFs Formålsparagraf
Begrunnelsen for endringen var at deres medlemmer ikke bare var bilister, men de tok også kollektivtransport, syklet og tok beina fatt.
Forslag til ny formålsparagraf begrunnes med at tidene endrer seg. Skal vi kunne gå videre, må vi ha en formålsparagraf som bygger opp under den strategien vi har valgt.
Jobber for at bilen skal stå
Etter endringen har NAF tatt til orde for at folk skal droppe bilen, de jobber for at bilen skal parkeres utenfor byene og at bilistene heller skal hoppe over på toget - og ikke minst at alle bilene på veien skal GPS-overvåkes og få regning i posten i etterkant basert på bruken.
Og da NAF skrev høringsuttalelse om Nasjonal transportplan i 2016, var for eksempel ikke bompenger nevnt blant det som var hovedbudskapet. Det var derimot behovet for å løse blant annet utfordringer med støy i byene.
Frontalangrep på bilen som konsept
Og da NAF nylig startet publiseringen av en lenger «dokumentar» i sitt medlemsblad Motor, der hele premisset er at bilen er et samfunnsproblem som må bekjempes, begynte tipsene å renne inn til Side3.
Artikkelserien er signert Ulrik Eriksen, som over noe tid har gjort seg kjent som svært kritisk til bilen som fremkomstmiddel.
Han har tidligere blant annet sammenlignet bilen både med slaveri og våpendebatten i USA: «Hvis bilen er et våpen, er Trygg Trafikk vår National Rifle Association (NRA).»
I innledningen til artikkelserien skriver Motor blant annet dette om hva som er utgangspunktet for artiklene som kommer:
Den mer jordnære og mindre forlokkende løsningen på utfordringene er at vi må endre adferd: Vi må gå fra mobilitetsløsninger som er personlige, plasskrevende og forurensende til løsninger som er kollektive, utslippsfrie og plassbesparende.
Kort sagt fra personbil til kollektiv, sykkel og gange.
Gjennom myndighetenes satsing på en massiv elektrifisering av den norske bilparken har vi på mange måter tatt et valg i Norge: Vi har tro på at teknologien skal redde oss. Personbilen skal bestå, men motorteknologien byttes ut.
Når personbilen er en så stor del av problemet, hvorfor blir den da fremdeles satset på?
Utdrag fra NAFs dokumentarserie
Videre i artikkelserien slås det blant annet fast at bilbruk må bli mye dyrere, og at elbilfordelene bør fases ut. Det stilles også spørsmål om bilen egentlig er nødvendig i distriktene.
Eriksen har ikke ønsket å kommentere sitt arbeid for Motor, og henviser til Motor som ikke har besvart Side3s spørsmål.
Avviser kritikken
NAF-sjef Stig Skjøstad avviser derimot at NAF ikke lenger kjemper bilistenes sak.
- Svaret på «hva skjedde med NAF», er at vi følger samfunnsutviklingen og behovene våre medlemmer har. Når det gjelder by og byutviklingen, er det utrolig viktig at vi ser helheten i dette, og syr dette sammen på en måte som er fremtidsrettet - og ikke bygger hus med gamle verktøy som politikerne til en viss grad gjør i dag, sier Skjøstad til Side3.
- Vi er en medlemsorganisasjon som jobber ut fra medlemmenes behov, og det er byutfrodringer som er annerledes enn i distriktene. Vi må lage en sømløs hverdag for medlemmene våre - og rammevilkårene vi jobber etter er de målene Norge har forpliktet seg til gjennom blant annet Parisavtalen. Det at storbyene får begrensninger på biltrafikk er ikke et særnorsk fenomen, påpeker han.
- Hadde vi ikke endret formålsparagrafen, så hadde vi ikke tatt hensyn til behovene til våre medlemmer i bynære strøk, sier NAF-sjefen.
Han forteller at det viktigste de skal jobbe med fremover er bedre veier, og at nummer to på prioriteringslisten er bedre kollektivtransport.
- Ikke sammenheng mellom mål og virkemidler
NAF-sjefen sier at deres mål fremover er å få tydeligere frem at det ikke er noe sammenheng mellom de politiske målene som er satt, og virkemidlene som en tar ibruk.
- Leser man Motor-artikkelen, er den svært balansert - og den stiller spørsmål «spot on» om at det ikke er noen sammenheng mellom politikernes målsetninger og virkemidlene man benytter, sier Skjøstad til Side3.
NAF-sjefen er spesielt kritisk til at staten ikke tar en større andel av regningen på kollektivutbygging i byene. En av hovedutfordringene er at finansieringskilden til de store kollektivprosjektene er bompenger fra trafikken som man ikke ønsker.
Samtidig innføres det restriksjoner på biltrafikken før alternativene er på plass. Blant annet er det allerede innført kraftige økninger i bompengeringen, og mer planlegges innført snart, samtidig som de store kollektivprosjektene er mange år unna.
For eksempel er en ny T-bane til Fornebu kanskje klar i 2024, mens ny jernbane under Oslo ifølge ekspertene ikke kan være klar før tidligst 2032
- Vi ønsker å presse på for en langt raskere utbygging av disse prosjektene, og vente med innføring av restriksjoner til alternativene er ferdige, sier NAF-sjefen.
Tror på vesentlig endret privatbilisme
NAF-sjefen tror at dagens privatbilisme vil endre seg markant i fremtiden, spesielt i byene.
- Det er flere som begynner å se på utviklingen av fremtidens bil og mobilitet, og ser at man kommer til å kjøpe disse tjenestene, fremfor å ha en blankpolert bil på tunet.
- I by og bynære strøk vil utviklingen mest sannsynlig gå mer i retning av forskjellige former for bildeling/bileierskap, i tillegg til at en må satse storstilt på kollektivutbygging som svarer av reelle alternativer til mobilitet folk trenger i sin hverdagsreise. Retningen på tjenesteutviklingen i markedet går mot at en i fremtiden i større grad forholder seg til mobilitet som en tjeneste en kjøper, sannsynligvis vil denne trenden først få fotfeste i byene, hvor raskt dette går avhenger av markedet, teknologi og de ulike aktørenes investeringer i slike typer tjenester.
Han viser blant annet til at Norges desidert største bilimportør nylig skiftet navn fra Møllergruppen til Møller Mobility Group. De har signalisert klart at de tror bilbransjen står overfor en revolusjon der færre eier sin egen bil og at «mobilitetsløsninger» sys sammen.
Nylig ble det klart at konsernet satser på en bildelingstjeneste som utfordrer selve den eierskapsmodellen som har gjort dem store.
- I det samfunnet vi er i, og den transportrevolusjonen vi står i, er det utrolig viktig for medlemmene våre å at vi holder en rød tråd i det politiske arbeidet for å sørge for at endringene gjør det bedre for folk, konkluderer han.