Finnes det en bedre bil enn dette?

For et drøyt år siden var vi en tur i Italia for å prøvekjøre 2. generasjon av Mercedes CLS - bilen som i sin tid skapte sin helt egen klasse.

I et marked der det er så mange former, klasser og mellomløsninger som vi nå ser, er det i seg selv ganske utrolig. Den skapte sin egen klasse langt på vei fordi ingen tidligere hadde sett poenget med å lage en svær luksusdoning av dette slaget - kanskje først og fremst fordi en stor firedørs, fireseters coupé kanskje ikke er verdens mest praktiske doning.

Men det viste seg fort at markedet etterspurte en stor luksusbil for dem som ville ha stil og kraft, men ga fullstendig blaffen i en del praktiske ting som en jevne familie gjerne etterspør. CLS ble en kjempesuksess, og Audi var raskt ute med en konkurrent, og nå har BMW også fulgt etter med en coupévariant av 6-serien.

Utrolig bragd

Da min komplett BMW-frelste bror kom ut etter en liten kjøretur i CLS350 CDI med firehjulsdrift var smilet påfallende.

- Det blir nok ikke særlig mye bedre enn det her. Dette er nok den mest komfortable bilen jeg har kjørt noen gang, var den klare konklusjonen.

Og det sier i grunn det meste. CLS med firehjulsdrift klarer det kunststykke å ta en stor flåte av en luksuscruiser og gjøre den påfallende kjørbar og festlig på norske vinterveier.

Det negative først

Det er en ting eller to negativt å si om CLS. For det første har den bare fire seter, og bagasjerommet på en Audi A7 er betydelig mer praktisk. På CLS har du et svært lavt bagasjerom som er relativt dypt. For det første er det vanskelig å få tak i ting som ligger innerst uten å bli liggende med beina i været, og for det andre er det ikke høye ting du får plass til. Vi kjørte litt julegaver med bilen, og det var så vidt det var plass.

Noe av grunnen til den noe begrensede plassen er at Mercedes - i alle fall på testbilen - har montert en liten skuff som du kan legge småting i, som vi føler spiser mer plass enn tilfører noe nyttig.

Selv om bilen er svært stor, er det bare en fireseter. Om en anser det som en fordel eller ulempe er nok subjektivt, men resultatet er at det er utsøkt for de to som faktisk får plass i baksetet.

Det neste vi sliter litt med på bilen er dens dekk, men dette kan selvsagt justeres etter ønske. Dekkene rullet over lett ujevn vei med glede, og satt godt på dårlig føre - men den ekstreme lavprofilen gjør seg heller dårlig på vinterføre og dårlig vei. Selv om bilens understell er utsøkt, er det begrenset hvor mye støtdempere kan gjøre med harde kanter som slår nesten rett inn i felgen.

Det positive

CLS er på mange måter en bil som skal tilby kompromissløs luksus og kvalitetsfølelse for de personene som faktisk sitter i bilen, og det kan det ikke være noen tvil om at de har de klart å oppnå med denne bilen.

Nå tar vi et lite forbehold om at testbilen er utstyrt med nesten rubbel og bit av ekstrautstyr, men om det er en bil dette er relevant i, så må det være nettopp denne.

Vi har sagt det før, og vi sier det igjen: Mercedes' dynamiske sportsseter må være markedets beste, hvor de både masserer deg i ryggen, og støtter deg opp midlertidig i svingene når G-kreftene begynner å ta tak. Massasje høres kanskje overveldende ut, men noe særlig bedre for blodtrykket enn en begynnende massasje når du treffer kø kan jeg vanskelig se for meg. Dessuten skulle du bare visst hvor mye oppmerksomhet slik gir deg!

Interiørkvaliteten var på testbilen gjennomgående skinn, med flotte sømmer og elementer av mørkt tre, og det hele skriker eksklusivitet lang vei.

Og at bilen er bygget med litt omtanke er det også veldig lett å høre. Støynivået bak rattet er svært moderat, både når det gjelder hjul-, motor- og vindstøy. I kombinasjon med bilens noe påkostede Harman/Kardon-lydanlegg er dette en bil det faktisk går an å lytte til musikk i, ikke bare ha det som bakgrunnsmusikk.

Kjøreegenskaper

Dieselutgaven vi har kjørt er en V6-er med 265 hestekrefter og et dreiemoment på monumentale 620 nm fra 1600-2400 RPM. Dette gir ikke verdens største spark, men et skyv som er nydelig, og en føler at bilen aldri gir seg.

Bilens 7-trinns automatiske girkasse er definitivt satt opp for å gi den maksimale komfort ved normal kjøring, og gjør jobben sin sømløst. Den eneste gangen vi egentlig tenkte over girkassen var ved brå akselerasjoner, da vi nok gjerne hadde sett at den reagerte noe raskere. Normalt sett ligger bilen på lavt turtall, og bare skyver deg fremover på dreiemomentet.

Mercedes dynamiske cruisekontroll gjør forøvrig bilen en drøm å kjøre på lange turer, spesielt om det går mye opp og ned i fart. Cruiskontrollen tar full kontroll hele veien ned til stillestående - og det er nesten slik at du kan ta opp avisa på vei hjem, for bilen sier selvsagt også klart ifra om du er i ferd med å forlate kjørefeltet du ligger i.

Styreresponsen fremstår overraskende direkte, men samtidig myk og behagelig - og den gir deg faktisk en god tilfredsstillelse ved å touche asfaltkanten på svingete ve. Bilen er nok likevel mer en kilometersluker for den daglige pendler, enn noen sportsbil. Med sin vekt på drøye 1,8 tonn sier det seg i grunn selv - men det store dreiemomentet og dynamiske seter kompenserer ypperlig.

Konklusjon

Det er på mange måter vanskelig å se for seg at en bil kan gjøres særlig mer behagelig og gjennomført enn det CLS350 CDI 4MATIC er, og det å kjøre rundt i bilen er rett og slett en sammenhengende glede. Pen å se på, strålende å kjøre, god fremkommelighet og strålende komfort for alle som sitter på. Om en har pengene, og kjører mye daglig, er det rett og slett et strålende valg.

Men jo mer man tenker på det, er det samtidig lett å se at bilen på mange måter er et absurd bilkjøp. 350-modellen har fra nyttår en startpris fra rundt 975.000 kroner, mens det ekstrautstyret du ønsker på en så dyr bil fort drar deg opp til 1,2 millioner.

Med mindre du har mer penger enn du har fornuft, er det kanskje litt mye å betale for en fireseters langdistansecruiser uten særlig godt bagasjerom?