Noen få ødelegger

Etikette! Regler for dannet oppførsel i selskapslivet. Kanskje ikke direkte overførbart til livet med bobiler. Men likevel – det finnes skrevne og uskrevne regler også for oss i «rullestuer».

Først og fremst dreier det seg om god oppførsel. De aller fleste har det. Men ikke alle, i hvert fall ikke alltid. Folk kan ta seg irriterende friheter innimellom. Kanskje mot bedre viten. Andre ganger kan det virke som svært bevisste handlinger.

Nylig fikk vi tre påfølgende eksempler på det, under en firedagers tur i Värmland. 

Snylterne

Første natt tok vi på Ørje bobilparkering. Der hadde prisen for overnatting nylig gått opp fra 100 til 270 kroner i forbindelse med at toalett, dusj og tømmestasjon var låst opp etter vinteren.

Vi la merke til at en sveitsisk-registrert bobil med et eldre par sto på en gratisplass i nærheten. På morgenkvisten rullet de inn på bobilplassen og parkerte foran servicebygget. Forsvant etter tur inn på toalettet. Tømte dokassetten. Fylte på ferskvann. Så dro de igjen.

Uten å ha lagt igjen en krone til eierne av Ørje bobilplass.

Bobilen var pyntet med minner fra et åpenbart langt liv på farten. Og man lærer seg kanskje noen «triks» underveis, for å spare penger. For selvsagt er det dyrt å betale noen hundre kroner natten i månedsvis. Det forsvarer likevel ikke at man ulovlig benytter seg av fasiliteter andre betaler for. 

Egoistene

Om ettermiddagen dagen etter sto vi på en bobilplass i Lennartsfoss (bildet). Ved siden av oss sto et hyggelig norsk par fra Spydeberg. De hadde stilt sin helintegrerte bobil helt til høyre i rekken av nummererte plasser. Dermed hadde de en grønn flekk i stedet for en bobilvegg foran seg på «uteplassen».

Det var bare oss der. Fred og fordragelighet. Men tidlig kveld rullet det inn to nye norske «brakker». Godt voksne og sikkert i bunn og grunn ålreite folk sonderte plassene.

Så ble begge bobilene parkert til høyre for våre venner. Utenfor oppmerket område. For der, på den grønne flekken våre venner nøt, var det visst så fint.

Argumentasjon nådde ikke frem. At de sto ulovlig og dessuten ødela for paret som allerede sto på ytterste merkede lovlige plass, brydde de seg åpenbart ikke om.

Det endte med at våre venner fra Spydeberg hoderystende forbannet flyttet sin bobil til motsatt side av plassen.

De hensynsløse 

Tredje dag sjekket jeg inn på bestilt plass i Glaskogen. Her kommer folk med bobil, campingvogn og teltvogn. Folk med sans for friluftsliv og fuglekvitter. Campere som skal nyte stillhet, og ellers leve i fred og fordragelighet.

Etter å ha ruslet en tidlig kveldstur med hunden, noterte jeg meg at naboplassen hadde fått en gjest. En diger Frankia med svenske skilt. En omfangsrik middelaldrende kar travet rundt i slippers og slo leir. Vinket jovialt til meg, mens han pratet høyt i mobilen på et for meg ukjent språk.

Den mobilen slapp han knapt taket i den kvelden. Smella gikk høylytt i time etter time, bare med korte avbrudd. Mens mat ble laget. Mens han fisket. Mens han røykte.

Men en sjelden gang holdt han altså kjeft. Da noterte jeg meg at det fortsatt var fugler i Glaskogen.

Problemet? Det er ikke jo forbudt å snakke i mobiltelefon i Glaskogen. Men å gjøre det høylytt ute, over lang tid, er rett og slett hensynsløs oppførsel når andre folk må være ufrivillige tilhørere. For oss ble glede erstattet av irritasjon.

Heldigvis i mindretall

At tre påfølgende overnattinger medførte tre irriterende opplevelser er heldigvis unntakene. Hadde de vært normalen, ville vi neppe giddet å delta i caravan-livet.

Og det er nok bare å innse – når man velger en ferieform der man uvegerlig møter en mengde andre i samme ærend, vil man støte på noen som ikke alltid oppfører seg. Vi kaller dem «egotripperne».

De som opptrer uten tanke for særlig annet enn egen lyst og interesser. Som tar seg til rette. De kan irritere. Noen ganger provosere. De er heldigvis i mindretall.

Godt i gang med vår trettende sesong med bobilreiser kan vi fastslå at de aller fleste som har krysset våre veier har vært trivelige folk som har vist alminnelig god folkeskikk.