Er du villig til å drepe for å unngå at fem skal dø?
Hvordan reagerer folk når de virkelig blir utsatt for et etisk dilemma?
Side3 har tidligere skrevet om det etiske dilemmaet som gjerne omtales som «trolley-problemet» eller «sporvognproblemet».
Situasjonen er som følger: En jernbanevogn har løsnet og ruller i ukontrollerbar fart bortover en jernbanelinje. På jernbanelinjen er fem personer bundet fast og vil bli drept hvis de treffes av jernbanevognen.
Du står ved et sporveksel og har muligheten til å sende vognen inn på et sidespor slik at de fem personene ikke blir påkjørt. Men på sidesporet er det én person bundet fast.
Les også: Ville du ha reist tilbake i tid for å drepe dette guttebarnet?
Aktiv eller passiv død
Hvis du aktivt griper inn, vil du sørge for at et menneske som ellers vil leve, blir drept. Men gjør du ingenting, så vil fem personer dø.
Undersøkelser - inkludert Side3s egen avstemning - viser at rundt 80-90 prosent av oss sier at man vil gripe inn og dermed ta ett liv for å spare fem.
Men hva vil vi gjøre om vi faktisk blir satt i den situasjonen?
Det er det ingen som har testet. Før nå.
Internett-stjernen Michael Stevens, mest kjent fra den vitenskapelige YouTube-kanalen Vsauce, bestemte seg for å teste ut om folk faktisk gjorde de samme vurderingene om de ble satt inn i en situasjon der de faktisk måtte ta det valget.
Slik er eksperimentet
Sammen med eksperter satt de opp et eksperiment der folk uten å vite det havnet i en situasjon der de var den eneste som kunne påvirke nettopp en slik situasjon:
Testpersonene tror de skal gi innspill til nye jernbanevogner til en ny lyntogsatsing, men på grunn av forsinkelser blir de bedt om å vente i et operatørrom.
De småprater med operatøren som viser hvordan systemet fungerer, men blir etterlatt der alene når operatøren må ut og ta en telefon.
Mens de sitter der alene, dukker det arbeidere med hørselvern opp på jernbanelinja. Så kommer det et tog, og alarmen går ...
Fryser til
Kommer de til å vri på knappen som kontrollerer sporvekselen?
I eksperimentet er det kun to av sju forsøkspersoner som faktisk velger å vri på knappen, mens de andre enten tviler seg frem til å ikke gjøre noe - eller fryser helt til.
I intervjuene etterpå viser de fleste hadde en eller annen forklaring på hvorfor de mente at deres inngripen ikke var nødvendig, som for eksempel at det var nødsystemer som slo inn.
Forskjell på teori og krisesitusjon
Med et eksperiment med så få forsøkspersoner kan man ikke trekke definitive konklusjoner om andelen som faktisk ville gjort noe i en slik situasjon, men det indikerer at det er stor forskjell på hva man mener man ville gjort og hva man faktisk gjør i en krisesituasjon.