Endelig, endelig, ENDELIG!

BARCELONA (Side3): - Hver gang jeg møter forhandlere er det noen som står og gråter for at produksjonen av Celica er stoppet.

Uttalelsen kommer fra Toyotas Norge-sjef Lars-Erik Årøy.

Vi er i Barcelona for å se på Toyotas første sportsbil på altfor mange år. Selskapet droppet alt som var spenning og moro, og har i mange år konsentrert seg om biler som har vært folkebiler. Toyota skulle være et volummerke. Det var ikke ansett som hensiktsmessig å ha nisjebiler som MR2 og Celica.

Merket distanserte seg fra alt som het spenning. Det meste av fokus ble lagt på hybridteknologi, lave kostnader og å bli så store som mulig.

Undertegnede og mange andre har gang på gang påpekt at Toyota er flott kvalitet, nøytralt og enkelt å kjøre for de fleste, masse bil for pengene. Men nøytralt. Og kjedelig.

I ferd med å fornye Toyota

Og det er denne sørpa som selskapets nye toppsjef ville ut av. Han var en bilentusiast. Han ville at de skulle tilby noe mer enn et bra fremkomstmiddel.

Resultat har blant annet blitt at den siste generasjonen av biler som Avensis og Yaris har fått vesentlige kvalitetsforbedringer. Det er fortsatt litt nøytralt - men det er ikke kjedelig lenger.

For å virkelig vise at de mener alvor har de nå også lansert sportsbilen GT86.

Bilen et er samarbeidsprosjekt mellom Toyota og Subaru - en relativt naturlig konstellasjon siden Toyota har betydelige eierinteresser i sistnevnte. For alle praktiske formål er det Toyota som har stått for utviklingen av det meste av bilen, mens Subaru har bidratt med sin 2-liters boxermotor. Denne har så Toyota fiklet litt på og koblet den til sin egen girkasse.

Resultatet har blitt GT86 - som så Subaru har fått lov til å gjøre noen mindre endringer på og kalle BRZ. For alle praktiske formål er det derimot snakk om den samme bilen.

I korte ord har det blitt det som Toyota mener er en sportsbil som går tilbake til selskapets røtter, og det som er en klassisk sportsbil. Motoren sitter foran, kreftene dyttes ut bak, vektfordelingen er bortimot perfekt - og mellom bakhjulene sitter det en såkalt Limited Slip Diff (LSD) - og i mangel av et bedre norsk ord er det en kraftfordeler som er perfekt for sjåfører som er glad i logre litt med halen. Eller masse.

En turtallsvillig motor

Motoren yter 200 hestekrefter og 205 Nm dreiemoment, og her er det snakk om en selvpustende sak. Ifølge Toyota er dette hele poenget med en sportsbil, og hevder hardnakket at det ikke vil komme noe med turbo i fremtiden - selv om deres samarbeidspartner Subaru ikke er like klar på dette. Litt av poenget er at du skal ha masse krefter hele tiden, ikke må vente på en turbo.

Å ha en selvpustende motor har definitivt en fordel ved at kreftene alltid er tilgjengelig - men 2-literen i denne bilen har nesten alt av krefter helt i øvre spekter av skalaen. Du må nesten regne med å legge deg 1000 RPM høyere enn det du ville gjort til vanlig for å hente ut krefter - og skal du kjøre aktivt kan du belage deg på aktiv bruk av girspaken og sørge for at turtelleren ligger på mellom 5000 og 7000 RPM.

Da er til gjengjeld bilen fryktelig morsom å kjøre. Og det er så herlig å kunne si det om en Toyota!

Motoren kunne definitivt hatt godt av noe mer effekt i bunn av registeret, men så lenge den er så villig i øvre del er det ikke i nærheten av nok til å ødelegge kjøreopplevelsen. Det handler bare om å kjøre bilen rett.

Det er også på høyt turtall at motoren synger best, i en tone som vi ikke helt kjenner igjen fra noen annen bil. Litt juks er det riktignok, for Toyota forsterker faktisk motorlyden gjennom bilens høyttalere.

En bil for dem som liker å kjøre

Toyota snakker mye om at dette skal være en «drivers car», at interiøret er førerfokusert - og at det handler mindre om rå ytelsestall enn ren og skjær kjøreopplevelse. De snakker om at dette er en bil for dem som liker å ha det gøy når de kjører, ikke for dem som bare ønsker å komme fram.

Ofte er denne typen prat rent pisspreik, men med GT86 er det virkelig sant.

Bilens sportsseter har veldig god sidestøtte, og minner litt om «bøtteseter», men har samtidig tilstrekkelig med tilpassingsmuligheter til at man sitter godt. Det er fryktelig enkelt å finne seg til rette bak rattet, og vi opplever sittestillingen som veldig god. Rattet er enda bedre å holde i, og bilens manuelle girkasse har klart å balansere kunststykket å både være relativt kontant og fin under sportslig kjøring, samtidig som den er myk og fin til mer rolig kjøring.

Bremsene er også verdt å merke seg. Det er bare vanlige metalliske bremser, men bilen stopper veldig bra - og bremsepedalen har klart det kunststykket å både være sportslig ved å være «kort og brutal» - samtidig som den er veldig følsom for behagelige og myke nedbremsinger.

Bilen har et veldig godt veigrep, og har en styrerespons som er akkurat passe direkte og presis. Det gjør det herlig å danse gjennom svinger.

Samtidig er bilen en liten anelse understyrt hvis du kjøre hardt, noe som gjør at den ikke skaper overraskelser - men den er mer enn villig til å slenge på rumpa om det er det du faktisk ønsker. Vi opplevde bilen som ekstremt lettkjørt, samtidig som den er veldig forutsigbar. Det er en bil som tidlig gir deg tilbakemelding om du begynner å nærme deg grensene for hva den tåler, samtidig som den er veldig udramatisk når grepet begynner å slippe.

Selv ved til dels svært hard kjøring på bane opplevde vi aldri å få følelsen av å miste kontrollen over bilen. Om du har et minimum av kunnskap om hvordan du skal håndtere - og fremprovosere - en bil når den både slipper i forhjul, bakhjul eller alle fire hjul, er bilen bare en nytelse å kjøre.

På bane kunne vi ønsket oss noen hestekrefter ekstra, og litt mer krefter i bunn - men det er her Toyotas filosofi om at kjøreopplevelsen er viktigere enn ytelse virkelig skinner fram: Bilkjøring er alltid mest morsomt når man ligger på grensen, litt uavhengig om man kjører en bil med 100 eller 600 hestekrefter - og med GT86 fremstår det veldig enkelt å ligge på grensen uten å bikke over.

Se video fra banekjøring under.

Passe med luksus

Innvendig fremstår bilen som en relativt fokusert sportsbil, og Toyota er klare på at de ikke skal forsøke å være Audi eller BMW. Det betyr at det ikke mangler på bruken av plast, men samtidig har Toyota faktisk forsøkt å lage et fint sted å være - også når du ikke logrer med halen på en bane.

En har implementert en lang rekke smådetaljer og designelementer som faktisk fungerer - og bilen er utstyrt med ting som tosoners A/C, nøkkelfri start, delskinn - og Toyotas nye multimediemodul med GPS og trådløs mobiltelefontilkobling for både musikk og samtaler. Alt er standard - primært fordi det bare er én utstyrsversjon du kan velge, og det eneste du kan velge er automatisk eller manuell girkasse - og en håndfull farger. Velger du automatisk girkasse får du også girhendler på rattet.

Nesten uansett hva du gjør koster bilen 448.000 kroner.

De små baksidene

Så, har Toyota laget den perfekte sportsbil med GT86? Vel, det er et par småting å sette fingeren på. Vi har tidligere nevnt litt mangel i nedre del av registeret, og Subarus boxermotor er heller ikke av de mest miljøvennlige. CO2-utslippet med manuell girkasse er 181 gram - noe som er 9 gram mer enn en VW Scirocco med 210 hestekrefter og manuelt gir. Dette bryr du deg som regel lite som i hverdagen, men det utgjør faktisk nesten 16.000 kroner i avgifter. På dette nivået koster nemlig ett gram CO2 ekstra hele 1763 kroner.

Samtidig observerte vi at forbruket under vår relativt harde prøvekjøring lå på under 1,1 liter per mil, noe vi synes er ganske akseptabelt siden vi da i stor grad snakker om å bruke bilens gasspedal som en av og på-bryter.

Toyota fremhever at bilen er den minste fireseters sportsbilen på markedet, og grunnen til at ingen andre har gjort det før, er at plassen i baksetet ikke er god nok om de foran vil sitte behagelig. Baksetene er rene nødseter. Men hvis du kjøper en slik bil og har bruk for fire seter i hverdagen, da har du uansett bommet.

Vår eneste virkelige ønske, var at bilen kunne blitt levert med adaptivt understell. Når man kjører bilen aktivt er den på mange måter perfekt, men når man roer seg ned føler vi at det stive understellet plukker opp litt for mye av veiens ujevnheter. Vi har opplevd verre tilfeller, men til langkjøring antar vi at bilen kan bli litt slitsomt. Denne typen understell hadde derimot gjort bilen både dyrere og tyngre, så dette blir en balansegang.

Du får ikke kjøpt den

Toyota både sentralt og lokalt i Norge legger ikke skjul på at dette er en bil som kanskje er viktigere som imagebygger enn som en storselger. Sentralt så sier en rett ut at det handler om å få nye mennesker inn i butikken, som kanskje ender med å se at de også har hevet kvalitet på andre modeller. Avensis som bil nummer én - og GT86 som nummer to.

Dette skaper også litt problemer for tilgjengeligheten. I år får Toyota bare inn 70 biler i Norge - og av disse vil 50 forsvinne til demobiler. Før nyttår er det altså bare 20 kunder som faktisk får bilen. Først til neste år vil det i realiteten bli mulig for folk flest å få tak i et eksemplar.

Disse vil definitivt oppleve et stort smil om munnen!