En BMW som mange vil se på som fanden

Bakhjulsdrift og kjøreglede i fokus.

Dette er kan raskt oppsummeres som nøkkelegenskaper på en BMW, hvis en ser bort i fra firehjulsdriftsystemet xDrive, som ikke fratar en BMW kjøreegenskapene.

Noen mente det kanskje var å banne litt i kirka både når de kom med SUV, og ikke minst en liten bil i 1-serien.

Men med Active Tourer - eller 2-serie Active Tourer som BMW sverger på å kalle det - gjør BMW det som for mange er verre enn å banne i kirka: De lanserer en BMW med høyt tyngdepunkt og forhjulsdrift.

Umiddelbart får man lyst til å ta frem hellig vann, kors og sølvtøyet, for her er det behov for djevelutdrivelse. At Mercedes gikk over til «the dark side» kunne man leve med, men BMW? Ærlig talt.

2-serie Active Tourer er nemlig en bil der man har satt det praktiske i førersetet. Bakhjulsdrift er droppet for både pris og plassutnyttelse. Hørt sånt tull?

Mer om det siden.

Kjøreegenskaper

Forhjulsdrift kan ikke være morsomt. Ferdig snakka. Ikke noe å diskutere. Det er en opplest og vedtatt sannhet. Alle som sier noe annet lyver, og det er provoserende å si noe annet.

Eller var det så enkelt?

BMW lager også et bilmerke som har gjort seg verdenskjent med nettopp kombinasjonen av forhjulsdrift og ekstremt morsomme kjøreegenskaper: Mini.

OK, la oss gi bilen en sjanse da.

Førsteinntrykket er ikke lovende. Vår testbil er 218i-utgaven. Det er ikke en bil med sprudlende mye krefter. Det er tilstrekkelig for all del, men selv med manuell girkasse føles det ikke sportslig. Det føles sedat. Det føles utypisk BMW.

Det er behagelig, det er utrolig rolig - og det er kanskje verst av alt intetsigende.

Vi finner antispinn-knappen. Skrur den av. Setter bilen i første og foretar en clutch dump. Hjulspinn. På forhjulene. Jippi...

Men så ser vi knappen det står sport på. Og med ett endrer bilen karakter totalt. Gassresponsen blir plutselig direkte. Styringen strammer seg til. Bilen strammer seg til.

Plutselig dukker den litt uforklarlige «BMW-iskheten» opp.

Det er plutselig gøy å kjøre en flerbruksbil. OK, en ekte 2-serie har driften rett sted og lavere tyngdepunkt, men BMW har virkelig gjort en jobb for at djevelen selv kan være til å leve med.

Derfor har de gjort det

Vi kan egentlig ikke fordra begrepet flerbruksbil. Alle biler - med unntak av vriene sportsbiler - kan brukes til flere ting. Men i begrepet ligger det altså en slags utvidet praktikaltet.

Og BMW har gjort sitt for at plass står i sentrum. Motoren er tverrstilt, slik at bilen oppleves større innvendig enn den ser ut utvendig. Baksetene er satt på skinner med 40/60-deling slik at du kan optimere bruken av bagasjerommet opp mot antall okkupanter i baksetene.

Setter du baksetene i bakre posisjon, er det fullt ut rikelig med plass til voksne mennesker.

Bagasjerommet kan ved første øyekast se litt Golf-ish ut størrelsesmessig, det er før en legger merke til at det er i to nivåer, og at du faktisk kan få plass til ganske mye også under gulvet.

468 liter sier de formelle målene, og legger du ned baksetene er det snakk om 1510 liter. Det er ti liter mer enn i en Mercedes C-klasse. Stasjonsvogn!

BMW minus i forsetene

Flerbruksbiler pleier normalt sett ikke å være de mest luksuriøse foran. BMW har derimot gjort sitt for at bilen skal oppleves så bra som en hvilken som helst annen BMW. Head-up displayet er riktignok nå på en egen skjerm, slik vi kjenner fra Min, ikke rett i ruta - og dashbordet ser litt mer nakent ut.

Utover dette er det lite som tyder på at du ikke sitter i en BMW. De velkjente BMW-setene er på plass, det samme er det samme iDrive-infotainmentsystemet som du finner i alle andre modeller. Går du for en litt påkostet utgave er det elegante tredetaljer og skinn der du forventer.

Overraskende bra

Det er utvilsomt noe som skurrer med hele konseptet, men det er det også med modeller som X4 og X6 uten at det har hindret BMW i å ha stor suksess tidligere.

BMW har igjen laget et konsept som ikke burde fungere, og gitt oss følelsen av at «jo, dette har noe for seg».

Testbilen, som vi opplever som svært velutstyrt opp mot klassen, er heller ikke massivt overøst med ekstrautstyr. I underkant av 130.000 kroner var den utstyrt med ekstra. Dette virket mer enn tilstrekkelig, og en titt på utstyrslisten viser at vi relativt enkelt kan skrelle dette ned til under 100.000 uten at vi føler vi forsaker noe vesentlig. Det er ikke galt - til å være premium. I tillegg kommer grunnprisen på 308.000, noe som gir en totalpris på ca 400.000.

Når bilen rett før nyttår også skal komme med xDrive (firehjulsdrift), vil det bli en bil som kan spille på enda en streng - eller to. Det som overrasket oss mest med denne er at BMW hevder firehjulstrekksystemet ikke vil påvirke bagasjeplassen.

Da kan man ha noe så merkelig som en folke-premium-flerbruksbil.

Om noen hadde sagt det for noen år siden, hadde vi trolig brutt sammen av latter.