aston martin valhalla til Oslo Motor Show
Den ekstreme superbilen vises på Oslo Motor Show
Superbilen Aston Martin Valhalla kommer stinn med teknologi avledet fra Formel 1. Et eksemplar skal vises på Oslo Motor Show.
Gjennom flere år har investor og bilentusiast Arne Fredly lånt ut sine heftige nyervervelser på fire hjul til Oslo Motor Show, der de har tiltrukket seg bilfrelste i alle aldre.
Det har i hovedsak dreiet seg om ekstreme superbiler produsert i begrenset antall. Fredly har lånt ut biler som McLaren P1, Bugatti Chiron, Ferrari Daytona SP3, Mercedes-AMG One og Aston Martin Valkyrie. I år er det klart for enda en godbit: Aston Martin Valhalla, som skal produseres i kun 999 utgaver.
Produksjonsbilene er ennå ikke levert, men Oslo Motor Show har sikret seg en av fabrikkens egne demobiler takket være det gode samarbeidet med Arne Fredly, som selv venter på sitt eksemplar. Da Fredly fant ut at han ikke kom til å motta bilen tidsnok til Oslo Motor Show, fikset han en demobil i stedet. Oslo Motor Show varer fra 24. til 26. oktober.
652 hk per tonn
Valhalla er ikke fullt så ekstrem og banefokusert som Valkyrie, men tamme saker er det ikke. Som Valkyrie har den teknologi som er direkte avledet av Aston Martins kunnskap fra Formel 1. Valhalla er en midtmotorisert hybrid der en fireliters twinturbo V8-motor fra AMG spiller hovedrollen.
Det skal være den kraftigste V8-motoren som noensinne er plassert i en Aston Martin. Alene leverer den enorme 828 hestekrefter, men har i tillegg selskap av tre elmotorer: To på forakselen og én integrert i girkassen som leverer kraft til bakakselen.
Drivlinjen gir firehjulsdrift og en total systemytelse på 1079 hestekrefter og et dreiemoment på 1100 Nm. Overføringen skjer med en åttetrinns dobbeltclutch-girkasse, spesialutviklet for den hybride drivlinjen. Valhalla skal greie 0-100 km/t på 2,5 sekunder og en toppfart rundt 350 km/t.
Bortsett fra toppfarten er ikke lenger ytelsestallene like revolusjonere i en tid med elbiler, men måten kreftene leveres og hvordan bilen opptrer er nok ganske egenartet sammenlignet med en blytung elbil. En monocoque-struktur i karbon bidrar til en egenvekt på 1655 kilo og 652 hestekrefter per 1000 kilo.
Elektrisk rekkevidde
Elmotorene på forakselen, i kombinasjon med regenereringen av bremsekraft, sørger for helt variabel kraftdistribusjon (torque vectoring) foran. Kalibreringen av torque vectoring-systemet styres primært av hvordan den elektroniske stabilitetskontrollen (ESP) er innstilt, som igjen er tuftet på hvilket kjøremodus som er valgt.
Standardinnstillingen er Sport, tillegg kan Sport+ og Race velges. Noe komfortmodus finnes betegnende nok ikke. Derimot har Valhalla et Pure EV-modus, for superbilen har et batteri på 6,1 kWt som gjør at den kan kjøres opptil 14 kilometer helt elektrisk.
600 kilo marktrykk
Bakaksel med elektronisk styrt differensiallås bidrar også til sylkvasse kjøreegenskaper. Det samme gjør aerodynamikk med aktiv front- og bakvinge som sørger for opptil 600 kilo marktrykk ved 240 km/t. Det innebærer en bil som etter alle solemerker ligger som klistret til underlaget i svingene.
DRS - Drag Reduction System - er et kjent initialord fra Formel 1, og Valhalla har en automatisert variant som letter på marktrykket slik at 350 km/t kan nås på rettstrekkene.
Smidde aluminiumsfelger kledd med spesiallagde Michelin Pilot Sport i dimensjonen 285/30 ZR20 foran og 335/30 ZR21 bak, spiller også en ikke helt ubetydelig rolle i bilens prestasjoner.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 50 2025
