Dette vil de nå forby
- Det er ingenting i veien for å innføre samme krav til personbiler.
Som Nettavisen NA24 kunne fortelle i forrige uke, er det bompenger som nesten alene står for den økte veibyggingen i Norge. For mens pengebruken over statsbudsjettet har ligget ganske jevnt de siste årene, har andelen bompengekroner skutt til været.
Les også: Her avsløres elendig norsk veisatsing
Tidligere har det også blitt klart at av bompengene som du betaler på norske veier, i stor grad går til å betale helt andre ting enn selve veien. For eksempel er innkrevingskostnadene til bomringen i Oslo - altså den rene kostnaden av å samle inn bompengene - anslått til over 2,8 milliarder kroner.
De rene rentekostnadene på Ryfast er på sin side anslått å ende på 4,7 milliarder kroner.
Resultatet er at bilistene kan ende opp med å betale mer i bompenger enn hele veien koster å bygge - selv om også staten bidrar med penger.
Les også: Så lite av bompengene dine går til vei
Vil endre hele bompengestrukturen
Nå går KNA (Kongelig Norsk Automobilklub) i bresjen for å gjøre store endringer i norsk bompengeregime.
- KNA er prinsipielt imot bompenger og mener at det som absolutt minimum må være lokalpolitisk forankring rundt et bompengeprosjekt. Vi er derfor svært bekymret for den kraftige bompengeveksten vi har sett bare de siste tre årene. Skal en vei først bompengefinansieres, mener vi i tillegg at staten må betale minst 50 prosent av veien, sier generalsekretær i KNA, Jan Johansen, til Nettavisen NA24.
12 prosent til administrasjon
Men i tillegg til å se på fordelingen av utbyggingskostnadene, ønsker KNA å gjøre mer dypgående strukturelle endringer.
I 2011 betalte bilistene inn 6,6 milliarder i bompenger, mens administrasjonen av innkrevingen kostet hele 818 millioner kroner - og det er før en ser på rentekostnadene. Det vil si at rene administrative kostnader er på over 12 prosent.
Selv om bompengeinnkrevingen har blitt automatisert i perioden 2002-2011 har administrasjonskostnadene økt relativt sett. I enkelte bompengeselskaper har kostnaden vært opp mot 40 prosent av bompengene.
Les også: - Sløser bort bompengene
- Riksrevisjonen sin gjennomgang viser med all tydelighet at man har sovet i timen, og ikke passet godt nok på at bompengeselskapene drives mest mulig kostnadseffektivt sier generalsekretær Jan Johansen i KNA.
Les også:
Vil påby bombrikke
Et av forslagene til Riksrevisjonen, var å innføre obligatorisk bruk av bombrikke for norske biler. Hensikten er å få ned kostnadene ved å identifisere biler som kjører uten bombrikke, samt sørge for at færre slipper unna regningen.
- KNA er positive til at det nå blir obligatorisk med bompengebrikke for tunge kjøretøy, men savner at man tar skrittet helt ut. Det er ingenting i veien for å innføre samme krav til personbiler, som vil redusere de administrative kostnadene og snikingen, sier KNA-sjefen.
- KNA vil derfor utfordre partiene, både før og etter valget, til å innføre obligatorisk bompengebrikke, og på denne måten effektivisere innkrevingen og redusere kostnadene for bilistene.
Uklart kostnadsbilde
Nøyaktig hvor mye penger en slik ordning vil spare, er uklart.
- Vårt hovedpoeng er at vi må få ned administrasjonskostnaden ved norske bomstasjoner. Det er et faktum at alle de som kjører gjennom bommer og ikke har bombrikke, må få utstedt en egen faktura som sendes i posten. At det er mye penger å hente, er det ikke tvil om. Når man har en struktur som vi har i Norge, så må man ha en så rasjonell innkrevingsform som mulig.
Ifølge kommunikasjonssjef Hilde Foss Christensen i Fjellinjen, som drifter bomringen i Oslo og Bærum, kan de ikke oppgi hvor stor kostnaden er ved én passering uten bombrikke.
- Vi forholder oss til snittkostnader, og for alle bilistene er det for oss rundt 2 kroner i snitt. Men det er mer administrasjon knyttet til de passeringene som foregår uten brikke. Det skal tas bilde, kontrolleres og gjøres oppslag i bilregisteret for å finne eier. Så må det lages faktura som skal sendes ut, sier Foss Christensen.
Hun forteller at alle bomselskaper har en kostnad ved å gjøre oppslag i bilregistrene, og at portokostnadene også kan være merkbare.
- Derfor har vi gjort endringer, slik at vi kan vente ganske lenge fra en passering blir gjennomført til vi sender faktura. Dette for å se om det kommer flere passeringer, og dermed spare portokostnader, sier kommunikasjonssjefen, som sier at Fjellinjen ikke vil blande seg i debatten om bombrikke skal være påbudt.
Sikter på halvering av kostnadene
Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) har tidligere sagt at bomselskapene må pålegges å drifte bomselskapene med maksimalt fem prosent administrasjon, ned fra dagens 10-12 prosent. Så må bomselskapene gjøre de grepene som er nødvendig for å rasjonalisere driften.
- Vi er i grunn enig med OFV i det, men håndhevingen av et slikt krav er ganske vanskelig. Vi tror nok mer på å gjøre de strukturelle endringene som må til for å få ned kostnadene, sier Johansen.
Et av tiltakene for dette er å drastisk redusere antall bompengeselskaper. I dag er det i praksis ett selskap per bompengeprosjekt.
- I utgangspunktet ser vi for oss ett stort statlig bompengeselskap, men det er ganske ambisiøst, og dit kommer vi nok ikke. Men alternativt bør vi ha regionale selskaper, gjerne som passer over ens med Statens vegvesens regioner. Vi er ikke i tvil om at dagens situasjon med mye administrasjon og mange som skal ut og låne penger, betyr økte kostnader og mindre penger som går til vei, sier Johansen.
Nettavisen NA24 kunne i sommer avsløre at Kristiansand kommune brukte et bompengeselskap til å skaffe penger til kommunekassen.
Les også: