Dette er verdens villeste billøp
Ferrari, Lamborghini og Aston Martin - det koster nesten en halv million kroner å være med, men det er bare for moroskyld.

LONDON-PARIS (SIDE3): Du kan høre dem flere kilometer unna. De bråkete, skitne og hylende hestekreftene er som torden i det fjerne. Flere titusen mennesker har møtt opp i Regent Street, en av Londons travleste handlegater, for å få et glimt av superbilene som er på vei inn i storbyen. Som sild i tønne er de trøkket sammen forå se og høre Ferrarier, Lamborghinier, Bugattier og Aston Martiner. En løype er satt opp midt i gaten, med gjerder på hver side, så bilene kan kjøre elegant forbi.
I det en Mercedes Brabus, et monster av en bil med seks hjul og en prislapp på over fire millioner norske kroner, kommer dundrende nedover Regent Street og begynner å ruse motoren går de flere tusen fremmøtte bananas.
Det er oppvarming til verdens mest elleville billøp, Gumball 3000
Screen9na04
Startet som en kompisgreie
Gumball 3000 ble startet i 1999 av den britiske designeren, skateboarderen og tidligere racerbilsjåføren Maximilian Cooper. Med altfor mye penger og tid til overs, bestemte Cooper seg for å ringe rundt 50 venner og invitere dem med på et billøp på 3000 britiske miles (4828 kilometer) gjennom Europa. Femten år senere har Gumball 3000 utviklet seg til å bli en global merkevare som inkluderer både et eget klesmerke og en veldedighetsorganisasjon. Men det er fortsatt mest kjent for sitt årlige billøp, som tiltrekker seg alt fra kjendiser til milliardærer.

Løypen forandrer seg hvert eneste år, og årets strekning er kanskje den mest ambisiøse i løpets femten år lange historie. Deltakerne starter den 4. juni i Miami, hvoretter de kjører nordover til Atlanta og New York. Av alle steder er neste stopp Edinburgh i Skottland(!). Siden man ikke uten videre kan kjøre over Atlanterhavet, har bilene blitt fraktet over med fly!
“I like to welcome to the stage, Mr. David Hasselhoff!”
Fra Edinburgh er det bare å gi gass på vei ned til London (med et raskt stopp i Manchester). De neste stoppene inkluderer Paris og Barcelona, før man til slutt ender opp på party-øya Ibiza 12. juni.
Gumball 3000 er kanskje ikke et billøp i den rette forstand, ettersom det ikke kåres noen vinner, men noen få regler er det likevel. En av dem er at løpet må gjennomføres på syv dager – syv dager som inkluderer mye festing, lite søvn, høy fart og utallige fartsbøter
Mens vi venter på kongen
Side3 har fått plass i en av Betsafes biler fra London til Paris, oppmøte er sånn cirka midt i løypa i Regent Street. Det er dessverre lettere sagt enn gjort, siden tusenvis av andre bilentusiaster er på vei til samme sted. I det vi åler oss nedover gaten med en toppfart på én meter i minuttet hører vi et kjent navn bli ropt opp fra en scene noen meter i fra oss.
“I like to welcome to the stage, Mr. David Hasselhoff!”

Mr. Baywatch strutter ut på scenen, og Gumball-publikumet går bananas igjen. Lydnivået når nye høyder, og i noen sekunder kunne man trodd at man befant seg på en Justin Bieber-konsert. Midtpunktet selv svarer med å kline til med noen uoppfordrete strofer fra Baywatch-låta «I'll Be Ready», og på det tidspunktet er det ingen som riktig vet hva som skjer.
Hasselhoff følger opp med å fortelle at han har deltatt i Gumball i flere år, men at årets løp (selvfølgelig) er det sykeste han har vært med på og velkomsten i London den (selvfølgelig) beste han noensinne har fått.
Men det er vanskelig å ikke tro ham der vi står midt i folkehavet.
TV-legenden røper at han ikke var med på den amerikanske delen av årets løype, men at han skal være med ned til Spania og «parrrrrtttyyyyy on Ibisssa!».
Han elsker visstnok også «Barcssssssselona», kan han opplyse om.


Klokken er så vidt passert 18.00 da Hasselhoff avslutter på scenen med noen flere strofer fra sitt «vide» musikalske repertoar. Han topper det hele med å være førstemann som kjører ned Regent Street, sittende på taket av sin Nissan GT-R, til mer stormende jubel fra de fremmøtte.
Lang ventetid
De rundt 150 bilene var ventet å ankomme London omtrent klokken 19.00, men et massivt folkehav i Edinburgh og Manchester har gjort hele bøtteballetten forsinket.
Da klokken nærmer seg 20.00 er det fortsatt ikke passert en bil. Noen ser ut til å ha gitt opp håpet om å få et glimt av drømmebilen, og har vendt snuten hjemover. En av dem som ikke har tenkt å gi opp er australske Mario. Han er en ivrig bilentusiast og Formel 1-fan, og befinner seg i London i forbindelse med jobb. Australieren har ventet på superbilene siden klokken 16 og innrømmer at han begynner å bli sliten i beina.

- Ja, det har vært en lang dag, men bare bilene kommer snart, er det vært verdt dét, smiler han så bredt som bare australiere kan.
Mario vil helst ikke la seg avbilde, siden han har sneket seg ut noen timer tidlig fra jobb for å få en god plass langs Regent Street. Den tanken var ikke dum, ettersom han har klart å lure seg inn på presseområdet langs løypa.
- Skriv at jeg var syk. Det høres bedre ut enn at jeg er bilgal, humrer han.
Aller helst håper han å få et glimt av den svenske frikjøreren og bilelskeren Jon Olssons’ Rebellion R2K.
- Den bilen er helt syk, forklarer Mario.
De kommer, de kommer
I det klokken begynner å nærme seg 20.30, virker det til at mange slitne bein vurderer å kaste inn håndkleet. Utenom David Hasselhoffs hest og kjerre, har det vært lite action.

Plutselig kan man høre motortorden, etterfulgt av stormende jubel lengre opp i løypa. Storskjermene som er utplassert sparkes i gang, og en Ferrari dukker opp. Den italienske superbilen virker til å ha vekket publikum, og med ett er alle framme med kamera og mobiltelefon for å dokumentere millionbilens ankomst til den britiske hovedstaden.
Ferrarien ser ut til å være korken på verdens råeste og dyreste champagne, for den neste timen ruller superbil etter superbil nedover den flere hundre meter lange handlegaten. Ford GT40, Bugatti Veyron, McLaren og utallige Lamborghinier. Det høres kanskje rart ut, men på et tidspunkt har det kjørt så mange Porscher og Ferrarier forbi at man slutter å la seg imponere.
Marios kveld ble også en suksess, han fikk med seg Olssons Rebellion.
Klart for fest

Med en deltakeravgift på cirka 450.000 kroner per bil, blir du kanskje ikke overrasket over at det er mange med tykk lommebok som deltar. Foruten The Hoff finner man kjendiser som den amerikanske rapperen Xzibit, den britiske rapperen Tinie Tempah, TV-vert Jonathan Ross og DJ-en deadmau5. I tillegg har du en stor bråte milliardærer med mye tid, og enda mer penger mellom hendene.
På hvert pit-stop arrangeres det en offisiell Gumball-fest, og kveldens party skal holdes på den eksklusive nattklubben Cirque le Soir som ligger i en sidegate til Carnaby Street. Etter at bilen er blitt parkert trygt, har jeg blitt forent med den norske delegasjonen som Side3 skal sitte på med. Wingsuit-utøver og basehopper Jokke Sommer har kjørt fra Edingburgh. Det samme har FHMs sexekspert og dama bak bloggen Ingriddoll.no, Ingrid Marie Olsen. De sier at det har vært en vill tur så langt.
- Det var helt sinnssykt mange mennesker i Edinburgh, men det å kjøre inn i London og nedover Regent Street er noe av sykeste jeg har sett, forteller basehopperen.
Screen9na04
De to sjåførene har tilbakelagt de mange kilometerne i en Defender Twisted Perfomance, en stor kassebil med altfor liten motor, skal vi tro Jokke.
- Den går jo ikke over 160 kilometer i timen en gang. Vi måtte bare droppe å kjøre innom Manchester, ellers hadde vi aldri rukket London, mener sjåføren.
Nå er det i hvert fall en kort festpause, før kjørerne setter kursen mot Paris.
Med DiCaprio og Lady Gaga
Utenfor nattklubben er det lang kø, men mange av de som står der virker hverken til å ha råd til å delta på Gumball, eller være over 20 år. Med et pent smil om munnen, en fin skjorte, og et mindre betydelig VIP-armbånd rundt håndleddet, blir det norske følget geleidet forbi køen og ned trappen til nattklubben. Overalt er det sofagrupper og småbord dekket med store isbøtter fylt til randen med champagne-flasker og tre-liters Vodka-flasker.
På Cirque le Soirs egen hjemmeside skryter de av å ha gjestet verdensstjerner som Lady Gaga og Leonardo DiCaprio, og som navnet avslører har nattklubben et sirkustema. Det innebærer at underholdningen inkluderer et eget ballrom, og både kortvokste dansere og kvinnelige dansere som kan tøyes og bøyes i alle retninger. Hver gang et bord kliner til med en ny runde champagne-flasker kommer det servitører stormende ut fra bakrommet, passende antrukket i sirkusdirektør-uniformer og akkompagnert av fyrverkeri og Julius Fuciks «Entry of the Gladiators».
Skal vi dog tro flere av deltakerne på festen i London, er ikke alle kjørerne fra Gumball-sirkuset med i kveld.
- Det er mange slitne deltakere etter den lange kjøreturen fra Edinburgh, i tillegg til turen fra Miami og flyturen over til Skottland. Flere deltakere «sparer seg», og hviler før Paris etappen, forteller en svensk sponsor.


Kanskje ikke så rart med tanke på at de fleste som kjører sitter bak rattet på biler i millionklassen, med flere hundre hestekrefter under panseret. De fleste bilene er selveid, mens noen er leid inn kun for anledningen. Bilskilter fra USA, Dubai, Tyskland, Albania og Russland er bare noen av de undertegnede registrerte da de passerte på Regent Street.
Uansett, det kan være greit å ha hodet klart når man skal kjøre flere hundre kilometer hver dag i én uke.
Politiet følger med
At politiet i tillegg følger ekstra nøye med på deltakerne i hvert eneste land billøpet kjører igjennom, er også en god grunn til å ta en hviledag. Fartsbøter, motorstopp og ulykker er en del av pakken, det vet alle. For noen år tilbake gikk det så ille som det kan gå. En Porsche fra løpet krasjet med en VW Golf da løpet gikk igjennom Makedonia. To personer mistet livet.
At noen mister førerkortet i løpet av de 4800 kilometerne er nesten å ta for gitt.
Etter den tid har både arrangøren og politiet strammet inn på båndet de lar deltakerne løpe i. At noen mister førerkortet i løpet av de 4800 kilometerne er nesten å ta for gitt. Men, i kveld er dette langt fra tema for alle de som har tatt turen på Circue le Soir. En av de kortvokste danserne begynner å ta push ups – uten å ha bena i bakken. Folk jubler.

På vei til Paris
Etter festen er over er det kake igjen. En rask frokost blir inntatt på hotellet, før det bærer bort til Golden Square hvor bilene har stått parkert for natten. Igjen er det flere tusen mennesker som har møtt opp for å få et glimt av superbilene som står parkert rundt den lille parken.
Planen til den norske bilen er å komme seg av sted tidlig, ettersom vi ikke har motorkreftene til å hente inn noen eventuelle tapte kilometer. Dessverre viser det seg å være lettere sagt enn gjort, da Defenderen er parkert sånn cirka midt i alt kaoset. Det er ingenting annet å gjøre enn å vente til veien er ryddet.
FHMs sexekspert Olsen er blitt byttet ut med den langt mer hårete basehopperen Espen Faldnes. Olsen er uansett ikke veldig skuffet, siden hun har blitt invitert til å sitte på med løpets høye beskytter Xzibit i hans Bentley.
La oss bare si at vi hadde byttet selv.
- Fordi vi kan
Så hvorfor gidder noen å bruke flere hundretusener på et billøp der det ikke en gang kåres en vinner?
Kledd i joggebukse, flekkete t-skjorte, og med en Hublot-klokke på armen til godt over 150.000 kroner, tilbyr en som heter Mohammed en forklaring.
- Nei, hvorfor ikke? Alle som deltar elsker biler og har nok penger. Dessuten er det hyggelig og gøy å vise frem hva vi har i garasjen. Miljøet rundt Gumball er også helt unikt. Alle er venner, samme om du er filmstjerne, millionær eller en vanlig mann i gata. Jeg elsker det, forteller han før han smetter inn i en Ferrari med en potetgullpose.
Nettopp.
I et forsøk på å ikke skape større trafikkaos enn hva som allerede eksisterer i London, har politiet bestemt å sluse ut bilene i puljer. Timene går sakte, men til slutt kommer alle bilene seg ut på veien.
Planen til Sommer og Fadnes er å gjøre et basehopp fra en mast på vei til Paris, men da det viser seg at stigen på masten de har planer om å hoppe fra har blitt skadet i en brann, må hoppet skrinlegges. Et forslag om å kjøre en «svipptur» innom Belgia for å teste ut en vindtunnel blir stemt frem på vei ut av London. For å rekke det, må vi glemme etappens «hemmelige stopp».
Det hemmelige stoppet viser seg i etterkant å være en tur på Top Gears testbane, Dunsfield Aerodome, for å prøve ut hva som bor i de forskjellige bilene. Ingrid Marie kan senere i Paris entusiastisk fortelle at Xzibit og hun var langt over 200 kilometer i timen i Bentleyen på banen. Vi gutta må bare le da vi hører det, ettersom Defenderen så vidt passerer 160 kilometer i timen i nedoverbakke, medvind, hjemlengsel og mors kjøttkaker til middag.
Den trege motoren og Espens noe dårlige håndlag med bilens GPS-system, gjør at vi dropper Belgia og setter snuten mot Paris.
For å komme oss dit tar vi den «strakaste veien»: bil til Folkestone to timer sør for London, hvor bilen vil bli fraktet over til Calais med tog. Toget vi kjører bilen inn på ser ut som noe tatt ut av «Star Trek», og med «warp-speed» bruker vi bare rundt 30 minutter over til froskelandet.
Fremme i Frankrike
I det vi kjører ut av toget, ser vi at det er flere hundre fremmøtte ved den franske grensen. Kameraer og mobiltelefoner knipser i det vi suser forbi dem i frekke 50 kilometer i timen.

Langs flere broer som går over motorveien er det også flere mennesker som har tatt turen for å få et glimt av favorittbilen. Ifølge Jokke var det enda flere mennesker som sto langs veien fra Edinburgh til London.
På dette tidspunktet er det Espen som sitter bak rattet, og hans ufrivillige dans med GPS fortsetter. Det blir noen turer av og på motorveien, og uante turer innom bomstasjonen, før den endelig peker rett vei.
I mellomtiden har sol blitt til pøsende regnvær, men det er det ingen som bryr seg om ettersom vi endelig nærmer oss den franske hovedstaden.
Under kan du ser kjøreruten til billøpet.
Endelig Paris
Ah, Paris. Champs-Élysées, Mona Lisa, og Triumf-buen. En elsket storby av store deler av verden, til tross for innbyggernes minimale serviceinnstilling og uante mengder hundebæsj.
Selv har undertegnende kun dårlige erfaringer med den franske hovedstaden (et inntrykk som blir forsterket på hjemreisen, men det er en annen historie), men jeg skal ærlig innrømme at det er noe eget med å trille inn i (leid) bil i den legendariske byen.
På vei mot møtestedet er det tydelig at parisianerne ikke er like imponert over luksusbilene som kommer susende inn. Da GPS-en viser oss vei til hvor vi skal kjøre ned langs Seinen, er det nesten folketomt. Kun en ung fyr kledd i svart t-skjorte møter oss.
-Juzt dri-ve dåwn, sier han på klingende fransk-engelsk.
Ned den lille veien langs den store elven kan vi skimte noen gjerder i det fjerne. Det er nesten ikke et menneske å se.
Gir franskmenn virkelig så faen i Gumball?
Det er først etter vi har parkert og laster ut av bilen forstår vi at vi har kjørt inn til pit-stoppen fra feil ende.
For minutter etter ankomst ruller det inn Ferrarier, Aston Martinier og Lamoborghinier én etter én fra motsatt vei.
Det er helt utrolig. Til tross for at vi har skippet det hemmelige stoppet, og ikke dro til Belgia i vindtunnel, har de andre bilene klart å ta oss igjen.
På sosiale medier i etterkant kan vilese at britisk og fransk politi har vært rause med bøtene. Blant annet skal «The Hoff» ha mottatt en bot for råkjøring, mens andre har som forventet vært mer uheldige og mistet lappen.
(Overvåkningsbildet fra spansk politi av noen Gumball-biler på vei til Barcelona)
Men det er ikke det som betyr noe. De har tatt oss igjen, selv om vi hadde flere timers forsprang. Det føles faktisk ut som man har tapt løpet, til tross for at det ikke kåres en vinner i Gumball 3000.
Det er ingen tvil – neste år kjører vi med en superbil.