Det er så deilig at det lages sånne biler

BARCELONA (Side3): En av problemene med dagens bilindustri er at alle biler skal være så forbanna folkelige. Målet ser ikke ut til å ha noe med lidenskap.

Peugeot klarte å karre til seg tittelen «årets bil i Europa» ved å lage en bil som var nesten like bra konkurrenten som vant året før: Golf, som jo er selve definisjonen av folkelighet. Selv Lamborghini får kjeft for å lage biler som fremstår litt kjedelige. 

Og da Ford lanserte en oppdatert versjon av nye Ford Focus før nyttår, fikk vi presentert en bil som på mange måter var blitt bedre - men ikke fullt så spennende å kjøre som tidligere. De mente det var dette folk ville ha.

Pokker heller.

Og skulle du ikke visst: Da de presenterte den nye Focus ST - det sportslige alibiet i Focus-verdenen som vi tidligere virkelig har hatt sansen for - så var den største nyheten at du nå kunne få sportsbilen med en dieselmotor med nær 70 hester mindre enn den vanlige ST-utgaven.

Hakke steike da!

Mer vekt får du med på kjøpet, fordi en dieselmotor veier mer enn en bensinmotor.

Arg!

Nå har vi riktignok allerede vært inne på at det faktisk er en ganske god nyhet. Dieselmotor betyr lavere utslipp, noe som betyr lavere driftskostnader - og det betyr også lavere engangsavgift. Så godt over 70.000 kroner billigere ut fra butikken er ikke så galt. Vi tipper også at forsikringsselskapet ser litt snillere på en 180 hestekrefters dieselbil enn en 250-hesters sportsbil.

Puh-st ut.

Bedre enn noen gang

Og det er med en betydelig glede at vi nå kan konstatere at den nye Focus ST bare har blitt bedre enn noen gang.

Facelift-versjonen av den vanlige Focusen betydde bedre interiør, skarpere design, et oppstrammet chassis og en slappere styrefølelse.

På ST-utgaven har du fått alt dette. Bortsett fra den slappere styrefølelsen. Den har ikke overlevd i ST-utgaven. I stedet har Ford tatt den fortreffelige progressive styringen fra forrige ST, og gjort den enda bedre.

Med Focus ST har Ford nemlig bedt en spesiell type ansatte om å dra lukt åt skogen. Hvem? Dem som mener det er viktig å tilfredsstille kommunalt ansatte Birger på 53 år - han som skal ha en bil for å besøke sin far på gamlehjemmet, og som skal svippe innom nærbutikken på veien for å kjøpe kamferdrops.

Dermed sitter du igjen med en bil som er skarpere og bedre enn tidligere - og som tilfredsstiller dem som faktisk synes det kan være gøy å kjøre en bil på en svingete vei.

Dessuten har Ford forbedret frontdiffen sånn at «torque steer» nå ikke lenger er en problemstilling.

Alle kreftene - hele tiden

Så kan man selvsagt argumentere for at de som virkelig liker bilkjøring foretrekker bakhjulstrekk. Det er for så vidt sant, men det å kjøre en forhjulsdrevet sportslig bil har både sin sjarm og sine klare fordeler.

Den viktigste er at du aldri trenger å bekymre deg for å spinne rundt - spesielt på glatt føre: Enhver form for hjulspinn kommuniseres på en ypperlig måte tilbake til deg gjennom rattet.

Dermed kan du faktisk bruke alle kreftene - hele tiden. Det eneste du trenger å bekymre deg for er ham i buskene med laserpistolen.

Med 250 hestekrefter skal vi dog være ærlige på at vi kunne tenkt oss trekk på alle fire hjul - slik du får med nylig avdukede Focus RS med rundt 320 hestekrefter. 250 hestekrefter er nemlig mer enn du virkelig klarer å utnytte på bar vei, og på høst- og vinterveier er det bortkastede avgiftskroner.

Her kommer diesel til redning

Men fortvil ikke: Det er nettopp her dieselversjonen kommer inn i bildet. Du betaler (i Norge) vesentlig mindre for bilen, du får et lavere forbruk - men samtidig får du sportsligheten og styrefølelsen fra ST-modellen. Nå som vanlig Focus har blitt litt slappere, er det et genialt trekk.

Ford hevder at det ikke er noen andre forskjeller på diesel- og beninvariantene enn selve drivlinjen. 100 prosent sant er ikke det, siden du har 22 kg ekstra vekt over forhjulene, noe det må kompenseres for.

Under lanseringen fikk vi testet dieselmotoren på stasjonsvognutgaven av ST. Den største forskjellen - utover akselerasjonen - er at styringen virker å ha litt mindre progressivt utslag enn bensinmodellen. Det er likevel snakk om relativt små forskjeller, og vi er rett og slett positivt overrasket over dieselutgaven av Focus ST: Den byr på kjøreglede.

Og når det er sagt, så er ikke dieselutgaven noen sinke. 182 hestekrefter på en Focus, som veier under 1400 kg, er faktisk ganske brukbart. 131 hestekrefter per tonn er nok til at det skjer saker og ting når man trykker på gasspedalen.

Det hjelper også på at du faktisk kan dra turallet relativt langt opp mot redline. Dreiemomenttoppen ligger på 2000 RPM, effekttoppen på 3500 RPM - og redline er på 5000 RPM. I praksis gir det deg i alle fall et spillerom fra 2000 til 4000 RPM når du skal leke.

Men siden det er en dieselmotor, er den også ganske så sofistikert når du bare skal kjøre svigermor.

Et herlig kompromiss

Og det er denne tosidigheten, i kombinasjon med stasjonsvogn, som har gjort at vi har hatt forhåpninger til diesel-ST.

Om det er lov å beskrive det på denne litt stereotypiske måten: Gode kjøreegenskaper til «far», komfort til «mor», bakseteplass til barna og bagasjeplass til hele familien for helgeturen til hytta. Et slags kompromiss der ingen er misfornøyde.

Med 490 liters bagasjerom og mer enn akseptable kjøreegenskaper både når man skal ha det gøy og når det går rolig, er det mye som tyder på at du kan hake av på sjekkpunktlisten.

Det eneste spørsmålstegnet vi setter er på bakseteplassen: Med saftige Recaro-seter foran, er det ikke nødvendigvis noen danseplass i baksetene. Heldigvis har Ford laget plass «inn i» bakseteryggen for beina til de som sitter bak. Dermed fikk undertegnede 180 på sokkelesten plass, men ikke mer enn akkurat når forsete stod som ønsket.

Men barn, det er dem som er på størrelse med pygméer og gjerne sitter i barnesete, er det ikke? Det går nok bra.