Denne planen setter kjepper i hjulene for regjeringen

INNSIKT: Et av hovedsatsingsområdene for den nye regjeringen har vært samferdsel, og det har vært mye snakk om at investeringene i infrastruktur må kraftig opp.

Det er derfor bygget opp en solid forventning om at nettopp samferdsel vil kunne bli den store budsjettvinneren når regjeringen om en drøy måned legger frem sitt første statsbudsjett som de har hatt ansvaret fra bunnen av.

Men det kan være grunn til å justere forventningene. Samferdsel er en sektor der en i stor grad tenker i langtidshorisonter, der Nasjonal transportplan (NTP) legger føringer på hva som skjer i et fire og tiårsperspektiv.

Regjeringen bandt seg tidlig

Nettavisen fikk tidlig etter regjeringsskiftet i fjor indikasjoner på at regjeringen i stor grad var låst på samferdselsprioriteringene. Nasjonal transportplan, som vedtas hvert fjerde år, var nettopp vedtatt - og basert på denne planen utarbeidet Statens vegvesen sitt «handlingsprogram» for en fireårsperiode.

Handlingsprogrammet er arbeidsinstruksen som Vegvesenet legger opp all sin aktivitet rundt, og legger grunnlaget for fremdrift, ressursbruk og skalering i nær alle ledd. 

Noe av det aller første den nye regjeringen gjorde, var å godkjenne nettopp denne handlingsplanen, som var basert på den rød-grønne regjeringens transportplan.

- Dette legger grunnlaget for alt Vegvesenet gjør, de har bundet seg på hender og føtter når handlingsplanen nå er vedtatt, sier en sentralt plassert kilde.

Innad i Vegvesenet er kapasiteten for tiden relativ stram, siden aktivitetsnivået har økt betydelig de siste årene.

Har ikke store prosjekter å bruke penger på umiddelbart

Utfordringen er at om regjeringen skulle kaste nye milliarder etter samferdselssektoren, så står det ikke ferdig prosjekterte vei- og jernbanestrekninger på rekke og rad som bare venter på penger til å sette i gang.

Det er ikke slik at om Vegvesenet i oktober får 10 milliarder ekstra, så kan de for eksempel umiddelbart sette i gang utbygging av nye motorveiprosjekter over hele landet. Prosjektering, og ikke minst det kommunale godkjenningsarbeidet, av slike prosjekter tar årevis.

- Det har vært en ganske kraftig økning i Nasjonal transportplan. Det er grenser for hvor mye mer penger man ville kunne sette i produksjon raskt, sier assisterende direktør Kjell Wener Johansen i Transportøkonomisk Institutt (TØI) til Nettavisen.

Noe av det viktigste arbeidet som samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen for tiden jobber med er å redusere planleggings- og regulerignstiden ved nye prosjekter, samt å bygge opp et infrastrukturfond som skal sørge for mer forutsigbarhet i fremdriften.

Det vil gi resultater, men det skjer ikke over natta.

Flere år til det skjer noe på kollektivtrafikken

Og ikke tro at det er noe bedre når det kommer til kollektivtrafikken. For eksempel T-baneutbyggingen til Fornebu - som alle er enige om at skal gjennomføres - kan tidligst påbegynnes i 2017 om alt går som smurt.

Ny jernbane- og T-banetunnel under Oslo er også noe de fleste er enige om at vil være nødvendig, men her vil ikke en gang konseptene som kan vurderes være klare før til våren. Dermed er det ikke noe regjeringen kan gjøre i dette budsjettet.

Inter City-utbyggingen? Bare det å bestille tunnelborremaskiner til den første strekningen, tar rundt et år. Og strekningene er langt fra ferdig planlagte.

Vedlikehold og planlegging

Etter det Nettavisen forstår er det dermed mest sannsynlig at en økt bevilgning til Vegvesenet, i stor grad vil gå til vedlikehold og utbedringer av det enorme etterslepet - samt forbedring av kapasitet av planarbeidet. Dette er viktige investeringer, men neppe det som får velgerne til å juble.

Det er en del ledig kapasitet i anleggsbransjen i Norge. Fra de virkelig store entrepenørene er interessen etter å komme i gang med store prosjekter stor, men «et kryss utenfor i Mo i Rana vil Vegvesenet neppe få veldig stor interesse for», som de sier fra bransjehold.

Og det er nettopp denne typen prosjekter det er enkelt å komme fort i gang med, om pengene skulle legges på bordet.

Den ledige kapasiteten i markedet kan derimot benyttes til å fremskynde allerede påbegynte prosjekter. Dette gir en mulighet til å jobbe med planarbeidet på nye prosjekter - som vil ha behov for de store pengene. Om noen år.

Vegvesenet ønsker ikke å si noe om hva de kan få til med mer penger neste år.

- Vi kommenterer ikke, og spekulerer ikke i, regjeringens budsjettarbeid, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen til Nettavisen.

Bompenger?

Werner Johansen i TØI sier at det likevel er mulig å bruke mye penger på samferdsel umiddelbart.

- Ser man på valgkampen, så er det jo noen løfter der som ikke krever verken planlegging eller anleggskapasitet, og det er jo å fjerne bompenger. Det koster bare penger, sier han.