Denne bilen skjuler noe helt spesielt

... og det fungerer faktisk veldig bra.

Publisert

At 7. generasjon Golf har blitt en god bil, bør nå være ganske velkjent. Den vant nettopp kåringen Årets bil i Europa, og vi har storkost oss med både bilens nye firehjulsdriftsystem, og ikke minst i en helt standard dieselutgave.

Men med en så viktig bil som Golf, som tross alt er Norges i særklasse mest solgte bil, kan vi ikke nøye oss med å prøve et par av utgavene. Og denne gangen har vi kommet til utgaven som på mange måter fremstår som den ultimate folkebilen, nemlig den med 1,4-liters bensinmotor og VWs etter hvert så velkjente DSG-girkasse.

Sånn ved første øyekast kan den nye motoren virke ganske tradisjonell. Den yter 140 hestekrefter ved 4500 RPM og har et dreiemoment på 250 Nm som er tilgjengelig fra svært hyggelige 1500 til 3500 RPM.

Det betyr at det er en kraftfull motor allerede ved lave turtall, samtidig som den egner å dytte bilen opp til maksimal lovlig norsk fartsgrense på 8,4 sekunder. Den reelle akselerasjonen i fart oppleves enda bedre enn tallene skulle tilsi.

Helt spesiell teknologi

Det som derimot er veldig spesielt med motoren, er at den i utgangspunktet er en 1,4-liters firesylindret rekkemotor, men når den ikke føler at det er behov for så mye, så konverterer den seg automatisk til en 0,7-liters tosylindret motor. Den kutter rett og slett ut to sylindre når det ikke er behov for veldig mye fremdrift, og på denne måten reduserer man det praktiske drivstofforbruket.

Måten motoren slår inn og ut de to ekstra sylindrene er så sømløs, at det skal godt gjøres å legge merke til at det faktisk skjer. Den største indikatoren på at det skjer, er at det dukker opp en melding i instrumentpanelet om at bilen nå går på to sylindre. Det er ingen nevneverdige forandringer i lydbilde, og om bilen føler at den trenger mer kraft, slås sylindrene umiddelbart inn. Dermed gir funksjonen ingen merkbar følelse av å gi dårligere effekt.

Systemet fungerer i praksis mellom 1250 og 4000 RPM, men bare når motoren yter under 100 Nm dreiemoment. Det er derimot ingen fartsbegrensning som du vil oppleve på norske veier, noe som betyr at systemet like gjerne slår inn i 100-sonen på E6, som hvis du triller i saktegående kø i en nedoverbakke.

For en teknisk forklaring på hvordan dette fungerer, se videoen under.

Sylinderkuttet er selvsagt laget for å redusere drivstofforbruket, noe som igjen slår direkte ut på avgiftene på bilen. Mens den samme motoren uten sylinderkutt bruker nøyaktig en halv liter per mil, noe også en 1,2 liters utgave gjør, bruker utgaven med sylinderkutt 0,47 liter per mil - og har dertil lavere CO2-utslipp. Resultatet er at utgaven med 35 hestekrefter ekstra, samt 75 Nm mer dreiemoment, har en listepris som bare er fem prosent høyere enn den samme bilen med 1,2-liters 105-hestekrefters motor.

Det er ikke uten grunn at VW melder at det er denne motoren som nå er den nye bestselgeren.

Flotte kjøreegenskaper

I testbilen pares motoren med VWs automatiserte manuelle girkasse DSG, og en skal lete en stund for å finne noe stygt å si om den kombinasjonen. Automatiserte manuelle kasser har noen svakheter rundt krypkjøring i motbakke, men selv i slike situasjoner virker motor- og girkassekombinasjonen bedre enn vi har sett før.

Bilen er også utstyrt med et kjøreprofilprogram, som gjør at både bilens motor og girkasse tilpasser hva slags humør du er i. Bilen endrer relativt mye karakteristikk i forhold til hva vi er vant til fra VW, noe vi setter et stort plusstegn i margen for. Bilen er rolig og behagelig i normalmodus, og enda mer sedat i økonomimodus - men våkner virkelig til live om du velger sportsprogram.

Motoren har for øvrig et pådrag som er overraskende jevnt. Med maksimalt dreiemoment tilgjengelig mellom 1500 og 3500 RPM, hvorpå de maksimale hestene overtar, blir også girskiftene veldig myke og fine.

Styrefølelsen er også svært god til å være en Golf. Den er selvsagt ikke like direkte som i virkelige sportsbiler, men en har funnet en fin balanse mellom det å være folkelig og spennende. At bilen er senket en anelse hjelper selvsagt på, og vi føler ikke dette har gått ut over komforten i nevneverdig grad.

Det eneste vi savner er muligheten til å be antispinnsystemet ryke og reise, slik du kan gjøre på bilen når du har firehjulsdrift.

Har alt du trenger innvendig

Testbilen er ikke den minst påkostede utgaven av Golf, med blant annet Highline-pakke og en del annet ekstrautstyr, noe som merkes når en setter seg bak rattet. En har absolutt alt en trenger, og litt til. Radarbasert cruise control, automatisk aircondition, VWs nye trykkfølsomme multimedieskjerm, parkeringssensorer i alle retninger, multifunksjonsratt, kombinert panoramasoltak og takluke, samt en veldig god mobilintegrasjon gjør at det er lett å finne seg til rette. Rattet er for øvrig godt og tykt å holde i.

Når det kommer til baksete- og bagasjeplass er det dette det samme som i en hvilken som helst annen Golf. Det betyr brukbar bakseteplass og et litt større bagasjerom.

En bil uten nevneverdige feil

Golf er ikke klassens billigste bil, og med litt ekstra utstyr, er det liten tvil om at det er andre konkurrenter hvor du kommer ut langt billigere, eller får med mer utstyr til en lav pris.

Men med akkurat denne motoren, har VW klart å presse prisen overraskende langt, og kombinasjonen med så god ytelse og automatkasse er delvis fraværende hos konkurrentene. Blant annet er for eksempel ikke Fords 150 hestekrefters EcoBoost-motor tilgjengelig med automatgir i Focus, Hyundai er i samme situasjon med i30 og Toyota Auris har ingen motor som er like kraftig.

I Kia Cee'd kan du få en motor med nesten like mange hester, men den bruker 30 prosent mer drivstoff, har betydelig lavere dreiemoment og en akselerasjon som er betydelig dårligere.

Ford er litt morsommere å kjøre, Hyundai gir litt bedre garanti, Toyota gir deg litt mer for pengene, Opel har kanskje litt mer spenstig design - og premiumbilene gir enda bedre kvalitetsfølelsen.

Men Golfs store joker er følgende: VW har klart å lage en bil der du får det beste fra mange verdener - som faktisk på mange måter er en bil som nesten stanger opp i premiumsegmentet - samtidig som du ikke trenger å inngå smertelige kompromisser. Den har i tillegg noen av markedets beste motorer, og dertil forbruk, og et stort bagasjerom. En vet også at å selge bilen vil være enkelt.

Om ikke pris er alfa og omega ved valg av ny bil, er det nå liten tvil om at kompaktsegmentet fortjener kallenavnet «Golf-klassen».