Den perfekte oppskrift på kjøreglede

En av de morsomste bilene vi har kjørt i år er utvilsomt Fords lille småbil Fiesta i ST-utgave. 182 hestekrefter i en bil som veier like under 1100 kilo, er rett og slett en utrolig morsom opplevelse.

Les også: Dette kan bli en ekte klassiker

Men etter noen relativt kjedelige år fra Peugeot, ønsker franskmennene å være med på leken - bokstavelig talt. Resultatet er blitt den første 20X GTI-en på noen år. Og hvis noe er verdt å gjøre - er det verdt å skikkelig: Peugeot har presset ut 200 hestekrefter fra en bil som veier et hårsbredd over 1100 kilo. Med ren forhjulsdrift.

En lekebil

Resultatet er at den er marginalt raskere enn Fiesta ST fra 0-100, har en høyere topphastighet, likt forbruk og en høyere pris. Med på kjøpet får du også et sportsinteriør som virkelig skiller seg ut.

La oss bare ha det sagt med en eneste gang: 208 GTI er ikke en familiebil, og denne gangen hopper vi bare glatt over bagasjeplass og bakseteplass. Ja, den har begge deler, men kjøper du denne bilen, er det ikke disse tingene du er ute etter.

Kompromissløs

For det 208 GTI er, er en virkelig usofistikert lekebil som presser fram smilet fra første øyeblikk. Den er bråkete, setene har bedre sidestøtte enn lårstøtte, rattet er plassert på en slik måte at det er umulig å se instrumentpanelene, den er stiv som en stokk - og motoren er så kraftig at hjulspinn vil gi deg omtrent like høye dekkostnader som drivstoffkostnader.

Og når vi sier det, så mener vi det: Tractionkontrollen har to moduser: Av eller på. Står den av, så spinner forhjulene som om du kjørte på is, og står den på, spinner de omtrent like mye, bare at bilen rister kraftig av bremsene som feiler i å stoppe hjulspinnet.

Sikter seg inn på racingbiler

På mange måter utstråler bilen en kompromissløshet. Når en har gjort et valg, er det gjort for kjøregledens del, uten tanke på hvilke ulemper det kan gi.

Men det er nettopp dette som gir bilen karakter. Dette er en liten og lett bil med kraftig motor, som setter førerens opplevelse helt i høysetet. For når du slipper alle kreftene løs på en svingete småvei, er 208 GTI rett og slett en nytelse å kjøre. Girkassen har tross relativt lang gange, en god og direkte følelse.

Motoren er med på nær sagt hva som helst - og et overraskende imponerende arbeidsområde med maksimalt dreiemoment fra 1700 RPM og maksimal effekt på 5800 RPM.

Dette er bilen som elsker at du napper i brekket når du skal snu på en parkeringsplass. Den storkoser seg når du bremser sent inn i svingene, og hamrer gassen i bunn i det du treffer midten av svingen. Den er lettkontrollert og leken.

En av årsakene til bilens nytelsesfremkallende egenskaper, er et uvanlige ratt. Det er fysisk lite som i en racingbil, noe som gjør at det er utrolig raskt og enkelt å få bilen til å skifte retning. Rattet føles virkelig som om det er koblet til forhjulene, selv om den er litt «ullen» slik at du kan kjenne hvordan grepet er med underlaget.

Men siden bilen er stiv som en stokk, kjenner du også ujevnheter veldig godt når du egentlig bare skal fra A til B.

Backlash

Rattet er altså noe som virkelig fremhever de sportslige kjøreegenskapene, men er helt åpenbart kastet på som en ettertanke. For den lille omkretsen, gjør at rattet blokkerer nær sagt hele utsikten til instrumentpanelet. Det understreker det utrolig ensporede fokuset en har hatt når denne bilen er laget.

Det skal også sies at det for undertegnede var relativt utfordrende å finne en god sittestilling, hovedsakelig fordi rattet ikke har gode nok justeringsmuligheter.

Vi bør vel også nevne at GTI-designelementene inni bilen fremstår ganske billig, og den trykkfølsomme infotainment-enheten har et brukergrensesnitt som veldig langt fra er intuitivt. Designmessig kunne også Peugeot gjort mer for å få bilen til å fremstå unik.

Riktig oppskrift

Det er likevel hevet over tvil om at Peugeot 208 GTI følger en enkelt oppskrift, men veldig effektiv oppskrift: Lav vekt, kraftig motor, stivt understell og lite elektronikk som skal overstyre deg, er det viktigste som skal til for å skape en leken bil.

Og franskmennene lykkes veldig godt med det hele.

Dette er for øvrig nøyaktig samme oppskrift som Ford fulgte med sin Fiesta ST, og franskmennenes hovedproblem er at Ford har lyktes enda bedre. Styrefølelsen er bedre, setene er bedre, prisen er lavere - og trass mindre effekt, er ytelsen nær identisk. Utvendig synes vi Ford har lyktes bedre også, men franskmennene har et lite estetisk overtak innvendig.

Det hjelper også på at du i Fiesta ST sitter igjen med en følelse av at bilen utnytter kreftene til det fulle. Samtidig er det faktisk mulig å se instrumentpanelet, og sittestillingen er bedre.

Faktum er at Ford har jobbet seg fram til samme mål som franskmennene, og nådd målet uten at sportsligheten har spist like mye av hverdagspraktikaliteten.