Den har bare én liten mangel

Nye Qashqai gjør seg veldig godt på norske veier.

Nissan har blitt en betydelig bedre bil - men Nissan ett problem.
Publisert

Nissan Qashqai har vært en formidabel suksess for Nissan - både i Europa og i Norge. Bilen har på mange måter nærmest egenhendig holdt Nissan gående, og det er nesten for lett å tenke «cash cow».

Det var derfor ikke en ubetydelig nyhet vi i januar overvar lanseringen av på spanske veier. Bilen har på mange måter blitt litt bedre på de fleste måter, og fått nye motoralternativer.

Nå har vi fått litt mer tid med det som kan bli bestselgeren her i Norge, nemlig tohjulstrekkutgaven med den nye bensinmotoren. På mange måter bekrefter en uke med bilen det vi allerede mistenkte da vi fikk en sniktitt i januar.

Utvilsomt en bedre bil

For den nye Qashqai har blitt en mer voksen bil enn sin forgjenger. Den har blitt større, høyere, fått mer bagasjeplass, har blitt mer raffinert - og ikke minst har den fått de designendringene som skulle til for å fornye bilen.

Vi skal ikke si at den forrige modellen var et trist skue, men jo mer vi ser på forskjellene mellom de to generasjonene, jo mer fornøyd blir vi med de ytre designforbedringene.

Også innvendig er det en ganske annen verden. Bilen fremstår langt mer moderne enn sin forgjenger. Og selv om det er en del plastikk, fremstår bilen langt mindre «japansk» enn tidligere.

På infotainment-siden føler vi ikke helt at Nissan helt har funnet den beste oppskriften, med en blanding av trykkfølsomhet og knapper, men ekstrautstyr som en fantastisk ryggekamerafunksjon er noe Nissan nå gjør omtrent like godt som de tyske premiummerkene.

Støynivået er ellers en anelse høyere enn vi setter pris på, men ikke slik at det er plagsomt. Til gjengjeld takler den dårlig vei veldig godt.

Motoren lever ikke helt opp

Under lanseringen var vi av den klare oppfattelsen av at 1,5-liters dieselmotor eller den nye 1,2-liters turbobensinmotoren ville være de beste motorvalgene til bilen.

Vi påpekte i vår forrige omtale at den har noe lite dreiemoment i bunn, og på norske veier utpekte dette seg som et mer merkbart fenomen enn da vi kjørte den første gangen.

Motoren har en veldig gange og drag når turtallet øker, og den har en dreiemomenttopp på 2000 RPM, noe som i seg selv ikke er så galt. Hovedproblemet er at det later til at kurven opp til 2000 RPM er svært bratt, noe som gjør at det ikke skjer nevneverdig mye før du nærmer deg nettopp 2000 RPM.

Den 1,2-liters motoren er nesten vanskelig å se i motorrommet.

Den praktiske konsekvensen av dette er at det er relativt vanskelig å kjøre bilen på lavt turtall, og at du veldig ofte må velge ett gir lavere enn du normalt ville forventet. Hamrer du gassen i bunn på 1600-1700 RPM, skjer det knapt noen ting, og du må gire ned for å få fremdrift.

Dette i seg selv er ikke noe voldsomt stort problem, og er noe en blir vant til. Men vi oss selv i å være litt mer tilbakeholdne med å velge høyt gir, fordi det skulle relativt liten endring i fart eller terrenget til før et annet gir ble for tungt.

Skaper et drivstoffproblem

Dette problemet er det åpenbart flere enn oss som hadde vært borti. Da vi hadde kjørt bilen en knapp ukes tid, dukket det plutselig opp en melding på instrumentpanelet på vår pressebil, som var kjørt av andre før oss, om at vi hadde satt ny drivstoffrekord på én enkelt kjøretur.

Den var forbedret fra 0,8 til 0,74 liter per mil.

Når de offisielle tallene sier at snittforbruket skal være 0,56 liter per mil, er det en ganske stor differanse - selv om vi har kjørt med A/C, og temperaturen fortsatt ikke er tosifret på plussiden.

Dette er en av utfordringene med «downsizing»-trenden. Under optimale omstendigheter kan oppnå store besparelser med de nye motorene, men der det i praksis viser seg vanskelig å oppnå de gode tallene med mindre du er utrolig bevisst på økokjøring.

Med et så sensitivt dreiemomentområde i bunn, der du alltid balanserer på en knivegg mellom lavt forbruk og bortfall av dreiemoment, er den eneste langsiktige løsningen en automatisk girkasse - men dette er som oftest ikke tilgjengelig på disse motorene.

Konklusjon

I utgangspunktet er nye Qashqai en bil det er relativt enkelt å finne seg til rette med. Den gjør tilsynelatende alle ting rett. Den ser bedre ut, den har bedre kjøreegenskaper, den har flott bakkeklaring - og prismessig er den en real utfordring for konkurrentene.

Utfordringen til Nissan er motoriseringen, hvor den nye bensinmotoren ikke helt lever opp til lista som er lagt av konkurrentene. Qashqai er en bil som rett og slett er bedre enn både bensinmotoren og den største av de to dieselmotorene. Dermed blir 1,5-liters dieselmotor det åpenbare valget, og det tror vi mange vil bli fornøyd med.