Datatilsynet slakter overvåkning av bilister for å kreve inn avgift
Forslag fra prestigeutvalg møter motstand.
Mandag ble det klart at Vegvesenet, Jernbaneverket og Ruter anbefaler at det innføres en såkalt «målrettet trafikantbetaling» for bilkjøring i Oslo.
De foreslår at det skal koste 1-4 kroner per kilometer å bruke bil i hovedstadsområdet, avhengig av tid og sted. Dette kommer i tillegg til vanlige bompenger.
Hensikten er både å få færre til å bruke bil og å få inn mer penger til kollektivtrafikken.
Vil straffe bilistene
- Noen negative incentiver må til. Vi må ha en form for «målrettet trafikantbetaling», altså at man må betale for å bruke bil, for at kollektivtransporten skal få så stor markedsandel. Vi trenger en viss straff for bilkjøring for å nå målet, sa jernbanedirektør Elisabeth Enger da rapporten ble overlevert til samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.
Les også: Slik vil de bygge kollektivtrafikk på bekostning av bilene
I rapporten fremkommer det ikke hvordan en slik avgift skal kreves inn, men i praksis er det to måter å registrere dette på:
- GPS-sporing av bilen
- Et finmasket nett med "antennepunkter" som registrerer biler bevegelse
Sistnevnte punkt vil trolig være helt utelukket av kostnadshensyn.
- Tuklete og utfordrende for personvernet
Fagdirektør Atle Årnes i Datatilsynet sier til Side3 at et GPS-sporingsystem i praksis vil bli veldig komplisert.
- Dette er et forslag som andre land har hatt oppe tidligere. Det har blitt forkastet, fordi det er betydelige personvernutfordringer med denne typen sporing.
- Det å lokalisere folk kontinuerlig i et nyt system for å ta en ekstra avgift er ganske omfattende. Da ville jeg spurt om det var andre måter å gjøre det på, sier fagdirektøren.
Han forteller at det finnes tenkelige måter å komme seg rundt personvernutfordringene på, men at det hele blir veldig komplisert.
- Noen har tenkt at det kan gå an å legge opp teknikken slik at all sporing, måling og utregning skjer i bilen, og at det bare sendes ut et ferdig tall til fakturering. Men dette blir tuklete og utfordrende for personvernet, sier han, og henviser til at dette er skrotet i land som har vurdert det.
Kan ikke kobles med nytt nødsystem
EU har vedtatt at et nytt nødsystem for biler, kalt eCall, blir påbudt fra 2018 på alle nye biler. Dette bruker en GPS-brikke til å sende ut nødinformasjon ved trafikkulykker.
- Kan det tenkes at et slik system kan kobles til eCall?
- eCall er strengt regulert til å bare sende ut melding ved kollisjon eller lignende. Da er det spesifikke krav til hva slags informasjon som kan sendes ut. Når systemet ikke utløses, skal ikke eCall sende noe informasjon overhode, og senderen skal være deaktivert. Det er ikke laget for slike funksjoner, sier Årnes.
- Ingen får lov til det
Skal en ha et sporingssystem, så må det utvikles nytt siden det ikke er eksisterende løsninger på dette.
- Hva vil Datatilsynet si om Fjellinjen sendte inn søknad om nye bombrikker med sporing?
- Her bør man først og fremst prøve å få til en løsning som ikke utfordrer personvernet, siden formålet er å begrense bilkjøring. Man bør kontakte Datatilsynet slik at man kan se på optimale løsninger, da det er viktig at det sees på hvilke virkninger forskjellige løsninger vil kunne ha for personvernet.
Et nytt lovverk om ITS (intelligente trafikksystemer) er på vei, som trolig vil regulere denne prosessen.
- Jeg kan ikke avvise løsninger på forhånd, men å spore folk - og særlig hvis dette tas inn til sentral lagring - ser ut til å være unødvendig for å oppnå formålet, nemlig å begrense bilbruk, sier fagdirektøren.