Bør det brukes 230 mill. til tunnel for de 13 som bor her?
Frp-politiker foreslår heller å betale innbyggerne for å flytte fra den isolerte bygda.
Da «Dagmar» herjet i romjula, forsvant store deler av 1,7 kilometer vei ut i Horningdalsvatnet. Veien gikk ut til den lille bygda Otterdal i Sogn og Fjorande. Resultatet er at den lille dalen står uten veiforbindelse i rundt et år.
Øverst på ønskelisten til ny vei - både for kommunen og innbyggerne - er en løsning som innebærer en tunnel til 230 millioner kroner, melder NRK. Årsaken er at det er den eneste løsningen som vil være ras- og værsikker.
Ordfører Anne-Britt Øen Nygård (Sp) i Horningdal mener det eneste rette er å bygge tunnel.
Kommentar: Vei til 18 millioner per innbygger
17 millioner per innbygger
Det vil si at samfunnet potensielt vil bruke rundt 17 millioner kroner per innbygger i den lille bygda, som selv har et stort ønske om å bo der de bor. Med et så begrenset innbyggertall er bompenger ikke en aktuell finansieringsmodell.
Dette får fylkesleder i Sogn og Fjorande Frp, Frank Willy Djuvik, til å åpne for en debatt som er svært politisk betent: Bør storsamfunnet kunne pålegges å betale for utfordringene som oppstår med en svært spredt befolkning?
- Dersom det blir så store kostnader på så få innbyggere, så bør vi også vurdere om det skal ytes en kompensasjon rett og slett for at folk skal få muligheten til å flytte derifra, sier Djuvik til NRK Sogn og Fjorane.
Trenger 30 milliarder til rassikring
Den lille bygda er ikke alene om å kunne stå overfor investeringer som kan se ut til å være svært store i forhold til innbyggertallet. Før nyttår ble det klart at det bare på Vestlandet er behov for 30 milliarder kroner til å rassikre veier.
- I mange tilfelle er det snakk om å rassikre vegar der det kanskje bur ein ti-femten menneske. Då bør ein kanskje vurdere om det er betre å gje ein kompensasjon til desse for å flytte frå bygda, sa Djuvik.
Det har ikke lykkes Nettavisen å komme i kontakt med Djuvik.
Ikke Frp-politikk
Samferdselspolitisk talsmann i Frp, Bård Hoksrud, sier til Nettavisen at Djuvik langt på vei uttaler seg på vegne av seg selv.
- Utgangspunktet her er nok rassikringsdebatten, der det i Sogn og Fjorande ser ut til å ta 100 år år rassikre det som skal til med dagens bevilgninger, og selv vi i Frp som vil bruke mye mer penger enn alle andre på vei, kan ikke komme over alt, men det er nok bred politisk enighet om at en skal legge til rette for at folk skal få bosette seg der de vil, sier Hoksrud.
- Er det riktig å bruke så mye penger fra fellesskapet på så få mennesker?
- Spør du en del personer i Oslo vil de nok si at en ikke bør det, og en kan gjerne snakke om å bygge bruer ut til øysamfunn som aldri har hatt fastlandsforbindelse før, der folk har bosatt seg der med den visshet. Men ser man på Otterdal så har de alltid hatt en vei, og da må utgangspunktet være at den skal bygges opp igjen, sier samferdselspolitikeren.
Pengemangel på hovedveiene
Saken om de svært høye investeringene for småbygder, kommer samtidig som det går mot at det ikke blir noen snarlig utbygging av Norges trolig mest trafikerte og købefengte vei, E18 mellom Oslo og Asker. En av løsningene som Veidirektoratet nå ser på er å opprette nok en bomring i Oslo rundt Ring 2, for å kunne hente inn penger fra mer av lokaltrafikken.
En videre utbygging av en mer trafikksikker og fergefri E39 ligger også langt frem i tid.
Oslos samferdselsbyråd Ola Elvestuen (V) har ikke ønsket å kommentere denne sammenhengen overfor Nettavisen.
Kommentar: Vei til 18 millioner per innbygger