BILTEST: En bunnsolid familiebil

Vi fløy bokstavelig talt over hele Europa fire ganger på et par døgn i fjor høst for en av de viktigste bilduellene på lang tid, nemlig Ford og VWs felles forsøk på å gjeninnføre den tradisjonelle familiestasjonsvogna som en storselger i Norge.

Nå har vi fått litt mer ro over oss til å ta en titt på den nye Ford Mondeo i storselgerversjon på norske vinterveier.

Som vi har snakket om i det vide og brede tidligere har dette markedet opplevd et dramatisk mageplask i Norge; delvis på grunn av modelltørke og delvis grunnet svært interessante SUV-alternativer.

Ikke helt dagsfersk - hva så?

Nye Mondeo er egentlig ikke helt en ny bil lenger heller. Den har vært solgt i USA i et par år allerede under navnet Ford Fusion - men endringer i siste liten i fabrikkstrukturen i Europa gjorde at bilen her på berget har blitt massivt utsatt. Spionbilder av en facelift-versjon dukket opp før bilen kom i salg her i Norge, og vi regner derfor med at nye Mondeo vil bli en av bilene i historien som vil ha kortest levetid fra nylansering til facelift.

Med dette som bakteppet er det ikke til å komme utenom at vi var litt bekymret for at det vi skulle bli presentert for skulle oppfattes som en gammel bil, men det er heldigvis ikke tilfelle. Nye Mondeo er rett og slett en bil som er veldig enkel å like - selv om den i grå utgave ikke akkurat klarer å få frem sine beste sider i norsk vinterlandskp.

Oppleves moderne

Ford har gjort en relativt betydelig jobb med å oppgradere den opplevde kvaliteten på nye generasjon. For det første er det en av de penere familiebilene på markedet. Vi mener fortsatt det nye designet «popper» enda bedre på combi-utgaven enn på stasjonsvogna, men Ford har gjort noe med det ytre på bilen som virkelig oppleves riktig.

På innsiden finner vi et kjempesprang sammenlignet med forrige generasjon. Kombinasjonen av et instrumentpanel som er halvdigitalt og en veldig mye bedre trykkfølsom infotainmentløsning (Sync 2), har muliggjort en opprydding i resten av førermiljøet som er mer stilistisk og elegant.

Vi overdriver ikke når vi sier at forrige generasjon infotainment fra Ford var håpløs, mens den nye fungerer etter intensjonen. Den er oversiktlig og fin, med en firedeling av displayet som fungerer godt. DAB-integrasjonen er ikke helt optimal, men når du har fått satt den opp skikkelig, er det i grunn upåklagelig.

Fortsatt mener vi at en trykkfølsom skjerm ikke er like elegant i praksis som premimummerkene (og Mazdas) styring av infotainment fra et styrehjul i midtkonsollen. Skal vi tro spionbildene vil det derimot være en del av Sync 3 som kommer på facelift-utgaven.

Ellers er sittekomforten upåklagelig - og selv om det er litt mange knapper på rattet, er bilens funksjoner lettstyrt.

Diesel og automatgir

Under lanseringen i fjor fikk vi bare anledning til å teste bilen med manuell girkasse, men på norske veier var det en automatisk girkasse som var på plass.

Fords PowerShift-løsning er en dobbelclutchkasse som gjør veldig lite ut av seg - den bare fungerer. Den er ikke like umiddelbar i skiftene som VWs DSG-girkasse, men den er er på ingen måte treg. Det er en i all hovedsak myk og behagelig girkasse uten nevneverdige svakheter, som passer bilens 150 hesters 2-liters dieselmotor veldig godt.

Denne 150-hestersmotoren er en typisk «Norges-motor», som bare er en nedtunet utgave av en toliters motor som ellers er tilgjengelig med 180 hestekrefter. For å få tilgang til disse 30 ekstra hestekreftene, skal staten ha en ganske solid ekstra engangsavgift, selv om forbruket er identisk.

Vi er litt overrasket over at Ford i denne nedtuningen også har redusert dreiemomentet fra 400 til 350 Nm, men de påstår at dette ikke påvirker bilens to tonns trekkevne.

Nedtunede motorer mangler forøvrig ofte litt karakter, og det gjelder også denne motoren, men den oppleves veldig sivilisert og lettkjørt.

Kjøreegenskaper

Etter den internasjonale lanseringen, var vi veldig klare på at vi mente at adaptivt understell - noe som inkluderer en pakke til over 20.000 kroner - var en forutsetning for å kjøpe nye Mondeo. Årsaken er at nye Mondeo i vanlig form oppleves ganske så amerikansk i oppsettet, noe som er veldig langt unna hva man forventer i en Ford her til lands.

Vi har siden blitt gjort oppmerksom på at et statisk sportsunderstell er tilgjengelig for en brøkdel av denne prisen. Om den gjør samme nytten vet vi ikke.

Vår testbil denne gang er ikke utstyrt med noen av delene, noe som gjør at bilen oppleves i overkant myk; men når sant skal sies er dette noe som plager oss betydelig mindre på norske vinterveier enn på gode sommerveier. På vinteren presser man sjelden bilen nevneverdig i svingene, og da kommer man rett og slett unna med et amerikansk oppsett - selv om vi savner det ekstra vi vet Ford kan.

Med en nøytral motor, en kompetent automatisk girkasse, et komfortrettet understell og et høyst akseptabelt støynivå blir bilen en behagelig hverdagsbil.

Så er det jo også greit å ha i mente at bilen nå også er tilgjengelig med firehjulsdrifft. Det er kun tilgjengelig med dieselmotor og de mest påkostede utstyrsgradene. Toppmodellen med 180 hestekrefter må du riktignok ha for å få både firehjulstrekk og automat.

Et fornuftig valg

Det er lett å henge seg opp i relativt uviktige detaljer når man tester biler som dette. Realiteten er at Ford har gjort et virkelig godt stykke arbeid med den nye Mondeo.

Ja, den er egentlig et par år gammel, men den er ikke noe dårligere av den grunn. Og ja, det er et par standardvalg vi finner underlige, men de kan like så godt tilskrives valgfrihet så lenge du kan velge et annet alternativ.

Det er i grunn ingenting å mislike med nye Mondeo. Den ser bra ut, den er komfortabel, den er romslig, med rett understell er den klasseledende å kjøre, ekstrautsytrslisten er rikholdig - og prisen er ikke skremmende.