trafikkfarlige bilister

Irriterer bilister: Kan være i strid med veitrafikkloven

Sinker i trafikken skaper irritasjon og farlige situasjoner. Men lusekjørere er ikke det eneste som kommer høyt på irritasjonslisten til norske sjåfører.

<b>IRRITERER:</b> 65 prosent av norske sjåfører irriterer seg over biler som kjører under fartsgrensen. I tillegg har syv av ti opplevd farlige situasjoner på grunn av søndagskjørere, ifølge en undersøkelse Ipsos har gjennomført for Gjensidige.
IRRITERER: 65 prosent av norske sjåfører irriterer seg over biler som kjører under fartsgrensen. I tillegg har syv av ti opplevd farlige situasjoner på grunn av søndagskjørere, ifølge en undersøkelse Ipsos har gjennomført for Gjensidige. Foto: Martin Jansen
Sist oppdatert

Du har nok lagt merke til dem. Sinkene i trafikken. Sjåførene som ligger godt under fartsgrensen, som bremser ned til 20 km/t under fartsgrensen ved fartskameraene.

Som alltid ligger forrest i køen, men som ikke kjører inn til siden for å slippe andre frem. De som har «parkert» i forbikjøringsfeltet og ikke legger seg inn i høyrefeltet igjen. De som holder flere billengders avstand til bilen foran ved saktegående kø. De som ikke greier å bruke akselerasjonsfeltet til å, nettopp, akselerere.

Disse sjåførene bidrar til å skape lange køer av irriterte medtrafikanter. Kanskje tar en av dem til slutt sjansen på en hasardiøs forbikjøring.

Årsakene til saktekjøring og kødannelser kan være mange. Traktorer, anleggstrafikk, tungt lastede vogntog, mopedbiler, eldre og usikre sjåfører, ferske og usikre sjåfører, turister som glor på omgivelsene, bilsyke barn, en nybakt bobil- eller campingvogneier, en bestemor med bløtkake på fanget, uoversiktlige veier, veier med få muligheter til å kjøre til siden – eller kort og godt bare elendige sjåfører.

Aller verst er bilistene som kjører «med hodet under armen», uten å følge med i speilene, på trafikkbildet, og som ikke slipper annen trafikk forbi. De ekte «søndagskjørerne».

Blir irritert og tar sjanser

Saktekjøring oppfattes av bilførere flest som et problem som potensielt kan ende i ulykker. Det viser resultatet i en undersøkelse i regi av forsikringsselskapet Gjensidige. 65 prosent av norske bilførere irriterer seg over kjøring under fartsgrensen, viser undersøkelsen. Dessuten svarer syv av ti at de har opplevd farlige situasjoner forårsaket av såkalte «søndagskjørere».

– Saktekjørere kan utvilsomt bidra til kø og skape farlige forbikjøringer, fordi folk tar ekstra sjanser når de er irriterte, uttaler Line Marcelius, kommunikasjonssjef i Gjensidige.

Forsikringsselskapet hadde i oktober i fjor registrert 20 prosent flere personskader i trafikken enn i samme periode året før. Tallet gjelder for privatbiler.

– Alle bilister, og ikke minst saktekjørere og utålmodige sjåfører, må være seg sitt ansvar bevisst. Vis hensyn og vær oppmerksom, legger Marcelius til.

Les også: (+) En dag før påske ble himmelen beksvart – så brøt helvete løs. 78 nordmenn ble aldri sett igjen

<b>SAKTEKJØRING ER ET PROBLEM:</b> Line Marcelius, kommunikasjonssjef i Gjensidige. 
SAKTEKJØRING ER ET PROBLEM: Line Marcelius, kommunikasjonssjef i Gjensidige.  Foto: FOTO: Gjensidige

Førerkort kan inndras

– Dette med saktekjøring er jo særlig et klassisk sommertema, med ferieturister, bobiler og campingvogner. Men det finnes ingen regel som går direkte på det å kjøre for sakte, sier Roar Skjelbred Larsen, assisterende UP-sjef.

Derimot finnes, som Larsen påpeker, veitrafikklovens paragraf 3. Den som handler om å ferdes hensynsfullt, og være aktpågivende og varsom.

– Når man er til hinder for annen trafikk, kan saktekjøring være i strid med paragraf 3. Så det kan anses som et lovbrudd å kjøre sakte over tid uten å slippe forbi annen trafikk, men det forutsetter jo at den lave farten på ingen måte kan forsvares. Det vil politiet vurdere når vedkommende stanses, sier Larsen.

Det finnes ingen faste satser på bøter som gis for å lage kø, ifølge ham.

– Men er det alvorlige tilfeller som for eksempel har medført ulykker, kan vi vurdere anmeldelse og å inndra førerkortet på stedet, sier den assisterende UP-sjefen.

Utrykningspolitiet har ingen oversikt over antallet tilfeller der det er reagert med straff på grunn av saktekjøring. Men Larsen påpeker at det uansett er et klart større problem at det kjøres for fort, noe som langt oftere medvirker til alvorlige ulykker. Han minner oss dessuten på at fartsgrensene gjelder også ved forbikjøringer.

Les også: (+) – Jeg ser en SR-71 taxe forbi vinduet mitt, sa stasjonssjefen i Bodø. – Du ser en HVAFORNO? var svaret i den andre enden

<b>FØRERKORTET KAN RYKE:</b> Ifølge assisterende UP-sjef Roar Skjelbred Larsen så kan førerkortet ryke dersom man kjører så sakte at det er til hinder for annen trafikk og brudd på veitrafikklovens paragraf 3. 
FØRERKORTET KAN RYKE: Ifølge assisterende UP-sjef Roar Skjelbred Larsen så kan førerkortet ryke dersom man kjører så sakte at det er til hinder for annen trafikk og brudd på veitrafikklovens paragraf 3.  Foto: FOTO: Utrykningspolitiet

Tute og kjøre forbi

Hva med å tute eller bruke lyshorn eller på andre måter signalisere at man vil forbi? Her viser Larsen til trafikkregelen som sier at unødig eller hensynsløs bruk av lyd- eller lyssignal er forbudt.

– Husk at trafikk er samspill, og alle skal være medspillere og bidra til god flyt og trygg trafikkavvikling, sier Larsen.

Apropos kø. Vi benytter anledningen til å spørre Larsen om noe mange lurer på. På veier med flere filer, er det lov å passere biler på høyre side?

– Når det er saktegående køkjøring i alle kjørefelt, sier det seg selv at det er lov. Men ved normal trafikkflyt skal forbikjøring skje i venstre fil, som er forbikjøringsfilen. Og du kan da bli bøtelagt for å kjøre forbi på høyre side. Det kan være farlig. Sjåfører forventer ikke å bli passert på den siden, påpeker Larsen.

<b>LOVLIG FORBI­KJØRING?:</b> Det er lov å kjøre forbi på høyre side når det er saktegående køkjøring. 
LOVLIG FORBI­KJØRING?: Det er lov å kjøre forbi på høyre side når det er saktegående køkjøring.  Foto: FOTO: Bård Asle Nordbø/Statens vegvesen

«Søndagskjøring» skaper få alvorlige ulykker

Innenfor Statens vegvesens trafikksikkerhetsarbeid er det mye fokus på dødsulykker og nullvisjonen. Men saktekjøring kan også være tema, for eksempel hvis det er mange konflikter på spesielle strekninger, kanskje i forbindelse med hyppig traktorkjøring.

Svein Ringen jobber med trafikksikkerhet og dybdeanalyser av alle dødsulykker på veinettet. En type analyser som har vært foretatt siden 2005. En påstand om at saktekjøring og farlige forbikjøringer medfører trafikkulykker, er vanskelig å dokumentere ut ifra dødsulykke-statistikken.

– Vi sitter jo med mye informasjon om dødsulykker. Og i denne statistikken er det bare rundt to prosent av ulykkene som har årsak i forbikjøringer, sier Ringen.

– Men hva med utforming av veier? Statens vegvesen ønsker jo å tilrettelegge for optimal trafikkflyt?

– Når det gjelder bygging av nye veier i Norge, er det regler knyttet opp mot at det skal være forbikjøringsmuligheter innenfor så og så lange strekninger. Men dette fokuset preger nok ikke det eldre veinettet, som vi har mye av i Norge, svarer Svein Ringen.

Les også (+): Funnet med knuste kropper i ødemarken: Hva som skjedde med de ni unge turgåerne er fortsatt en gåte

Trafikkskoler og fart

– Vi vet jo at saktekjøring er en medvirkende årsak til trafikkulykker, og derfor er dette viet stor oppmerksomhet gjennom hele opplæringen på trafikkskolene. Elevene blir utfordret til å holde tempoet oppe der de kan, og sette det ned der de må. Og vi innprenter at hvis man av en eller annen grunn må kjøre saktere, skal man likevel ikke være til ulempe for andre, sier Øyvind Årbogen, seniorrådgiver Norges Trafikkskoleforbund.

– Allerede på det trafikale grunnkurset er det fokus på mennesket i trafikken, og det å bli bevisst på hvordan blant annet fart bidrar til sikrere og mer effektiv trafikkavvikling. Flere av målene i forskrift og læreplan har fokus på riktig valg av fart. Vi lærer elevene at tilstrekkelig fart på høyhastighetsvei også er en måte å ivareta trafikksikkerheten på, uttaler Årbogen.

– Kan en elev stryke på oppkjøring på grunn av saktekjøring?

– Ja. Eleven kan stryke hvis vedkommende ikke viser tilstrekkelig forståelse for fartstilpasning når det gjelder å holde farten oppe på høyhastighetsvei der forholdene tilsier at du kan holde fartsgrensen.

<b>LÆRER ELEVER FARTSTILPASNING:</b> Øyvind Årbogen, Norges Trafikkskoleforbund 
LÆRER ELEVER FARTSTILPASNING: Øyvind Årbogen, Norges Trafikkskoleforbund  Foto: FOTO: NTSF

Ikke det eneste som irriterer

Lusekjørere er ikke det eneste som kommer høyt på irritasjonslisten til norske sjåfører. Manglende bruk av blinklys er en gjenganger.

Du har sikkert opplevd det. Du står ved en trafikkert rundkjøring og venter på at det skal bli klart til å kjøre inn. En bil svinger plutselig ut av rundkjøring uten å bruke blinklyset. Hadde vedkommende bilist signalisert at han eller hun skulle ut av rundkjøringen, kunne du kjørt inn.

I stedet må du nå vente på neste sjanse. Synes du det er irriterende? Hvis det er tilfelle, så er du ikke alene. I en spørreundersøkelse om bruk av billys som InFact gjennomførte for NAF i 2020 svarte over 50 prosent at de irriterte seg aller mest over andre bilister som ikke bruker blinklys.

– Blinklysene bruker vi til å kommunisere med andre på veien for å vise hvor vi skal. Det er derfor ikke rart at manglende bruk av blinklys irriterer oss, uttalte Nils Sødal, senior kommunikasjonsrådgiver i NAF.

Les også: De råeste snøfreserne: – Var som å sitte i motorrommet på en båt

Resultatet i Infact-undersøkelsen korrelerte med en undersøkelse som Norstat gjorde for forsik­ringsselskapet Frende samme år. I undersøkelsen innrømmet seks av ti at de blir hissige i trafikken. Og ingenting irriterte mer enn folk som ikke gidder å bruke blinklys.

– Det er veldig irriterende, men også potensielt veldig farlig, uttalte fagsjef på motor i Frende ­Forsikring, Roger Ytre-Hauge.

– Vi har eksempler på at det har skjedd dødsulykker på grunn av førere som ikke brukte blinklys, bekreftet Bård Morten Johansen, seniorrådgiver i Trygg Trafikk.

Denne saken ble første gang publisert 25/01 2023, og sist oppdatert 31/01 2023.

Les også