Frakteksemplar
Skoda Superb rommer et basketballag på til sammen 10 meter. Gjennom 8000 kilometer har den vist oss om den har flere gode sider.
Det hender ikke så ofte, men Skoda Superb har fått det til å skje. Bortskjemte biljournalister måper når de skal fortelle om bilen. Alltid handler det om det samme: Plassen den byr på.
For det er noe som er spesielt her. Når du sitter i førersetet og titter framover, minner Superb mest av alt om en bil i Golf-størrelse. Så, når du skal rygge og snur deg i setet for å se bakover, er det som om sju blåner dukker opp før blikket treffer bakruta.
Beinplassen er på grensen til dekadent. Undertegnede er 187 cm lang, og har aldri hatt så god plass til knærne i noen bil når jeg sitter bak et forsete justert for min egen lengde. Selv ikke langversjonen av BMW 7-serie er like gedigen i plasstilbud.
Så vi måtte bare prøve: Ammerud Baskets BLNO-lag stilte med fem av sine velvoksne gutter. Størstemann heter Torgeir Bryn, er 207 cm og eneste nordmann som har spilt i NBA. Selv bak ham er det plass til en mann på tett på 2 meter, uten at knærne krasjer i seteryggen. I midten bak er det selvsagt trangt når alle fem setter seg inn, men det skulle bare mangle. 994 cm mannfolk er på plass.
Så har vel Skoda spist av lengden til bagasjerommet, tenker du kanskje. Men nei. Det har et oppgitt volum på 565 liter, og det tar ei sammenslått barnevogn av standard størrelse på langs.
Det er nesten så vi ikke skjønner det. Ja, bilen er stor. Men biler som Ford Mondeo, Opel Insignia og Mazda 6 er like lange eller maksimalt en håndbredde kortere enn Superbs 484 cm. Likevel er de ikke i nærheten av å stille med tilsvarende beinplass bak. Skoda Superb har tatt plassutnyttelse til et nytt nivå.
Les også:

Så hva med resten?

En langtest over så mange kilometer gir oss en unik mulighet til å bli kjent med bilen - bruke den til forskjellige ting, kjøre på forskjellige typer vei og laste den med alt fra barneseter til harryhandelgods. I testperioden har Superb vært både i Trøndelag og Tyskland, og på langtur til så vel Sørlandet som Sverige.
Tilbakemeldingene fra sjåførene spenner fra rent skryt til spisse påpekninger av middelmådighet.
Sett i forhold til at Superb har en startpris på 290 000 kroner i Greenline-versjon med 1,9 TDI-motor, er vår testbil kraftig påkostet. Utstyrsnivået Ambition, diverse deilig ekstrautstyr (se egen ramme) og kombinasjonen av 2,0 TDI med 140 hk og sekstrinns dobbeltclutchgirkasse (DSG) trekker prisen opp til 425 450 kroner. Blant annet er DSG dyrt, 31 900 kroner, fordi det drar opp det normerte CO2-utslippet til 177 g/km (mot 155 g/km med manuelt gir).
I tillegg til plassen er det nettopp kombinasjonen av motor og girkasse som får varmest omtale. Selv om vi her snakker om den gamle versjonen av 140-hesteren med pumpedyseinnsprøytning. Her ser vi ett av tegnene til konsernbestemt modellpolitikk: VW- og Audi-modeller har fått den nye common rail-toliteren, men Skoda må fortsatt bruke den gamle.
Men i Superb gjør det ikke noe. For det første er kupeen godt skjermet for motorens karakteristiske dieselknakking. For det andre jobber dobbeltclutchgirkassen (DSG) i det store og hele svært godt sammen med motoren. Den skifter gir raskt og komfortabelt og finner fram til turtall motoren tåler uten at den stadig må gire ned.
Selv om det oppgitte, EU-normerte forbruket er betydelig høyere enn med manuelt gir (0,68 mot 0,59 l/mil), opplever vi at Superb er snill i sin omgang med diesel. I vår 35 mil lange testløype med både bykjøring og fjellovergang var forbruket 0,58 l/mil. Det er en anelse over gjennomsnittet for tilsvarende motoriserte biler av noenlunde lik størrelse. Snittet for hele langtestperioden er 0,63 l/mil, mens laveste forbruk er på 0,54 l/mil for strekningen Trondheim-Oslo.
I rushtidstrafikk er imidlertid DSG-kassen litt for mye av og på, og den kan få et øyeblikks girvalgvegring dersom en må bremse ned en akselerasjon og deretter kjapt går på gassen igjen.
Vår bil har dessuten girskifthendler på rattet (ekstrautstyr til 3730 kroner). Her deler biltesterne seg i to leire: De som aldri bruker dem fordi den girer så godt selv, og de som mener de er et fornuftig og relativt rimelig ekstrautstyr til bruk ved for eksempel aktiv kjøring.
Om du girer selv eller lar DSG-kassen ta seg av alt, oppleves motoren alltid som sterk. 320 Nm sørger for akselerasjonskrefter nok til forbikjøringer og gir et behagelig lavt turtall på langtur, selv i tunge motbakker.
Også instrumenter og betjening samler gode plusspoeng. I kjent stil for alle som har sittet i en nyere bil fra VW-konsernet, er alt fornuftig plassert og har intuitive hendler og brytere. En kjenner sågar igjen bryterne fra VW- og Audi-modeller - mye er ferskeste sort, noe er fra litt eldre modeller fra søsterfabrikkene. Alt i alt er den opplevde kvaliteten god, noe skinninnredningen bidrar kraftig til.
Ikke minst overrasker Superb på et felt vi ikke hadde ventet: Den store bilen digger svinger. Når du setter svingkurven, drar bilen deg igjennom i hastigheter som fort overgår det laserkameratene liker, uten at det føles dramatisk.
Les også:
Men...

Det faste oppsettet som skal til for å la Superb bli en effektiv svingsluker, har også negative følger. Vår nestor Kjell Magne Aalbergsjø setter fingeren hardt på Superbs svakeste punkt:
"Den har hard fjæring, spesielt over de små og skarpe ujevnhetene. Derfor rister den for mye. Fjæringskomforten er bare på kompaktklassenivå, og ikke i storbilklassen."
I tillegg har bilen en til dels kraftig hang til å spore der veien er slitt - og det er som kjent ikke få steder i Norge den er det. En stor del av skylda både for manglende komfort og sporing har 17-tommershjul med dekk i dimensjonen 255/45 (ekstrautstyr, 3630 kroner), men de samme tendensene var tydelig til stede også med vinterdekk i dimensjonen 205/55 R16.
Igjen lukter det av konsernpolitikk. Det virker som om Skoda heller ikke her har fått plukke av det beste i understellshylla til VW. For mye rumlestøy med sommerdekkene underbygger dette.
På pirkeplanet melder flere av testerne som til daglig baler med barnevogn at de ikke ser poenget med den delte bakluka. Trykker du på den normale åpningsbryteren bak, er det bare en liten sedanluke som spretter opp. Skal du åpne hele luka, kreves et ekstra trykk på en bryter ved siden av den vanlige bryteren og et sekunds venting før en kan trykke igjen.
En bils utseende vil det alltid være meninger om. I redaksjonen er det bare én som - etter tilvenning - mener at bilen har elegante limousintrekk. Resten omtaler linjene som alt fra anonyme til direkte kjedelige.
Er VW-konsernsjefene redde for at en skarve Skoda skal bli for fin?
