Ford Mustang
Den siste i sitt slag
Ford har lagd en splitter ny selvpustende og spinnvill V8 til de råeste Mustangene. Men hvorfor velger Ford å bruke «gammel» teknologi?
Ford er stolte av den nye motoren som sitter i Ford Mustang Shelby GT350. Med 533 hk og 582 Nm dreiemoment er 5,2-literen den kraftigste selvpustende V8 Ford har lagd til biler som kan kjøre på offentlig vei. Den har høyest spesifikk ytelse av Fords selvpustende motorer, med 103 hk per liter.
Selvpustende betyr at den ikke får hjelp fra turbo eller kompressor til å stappe luft inn i sylinderne – her må motoren selv sørge for å supe til seg det den kan av oksygen. Mengden oksygen avgjør hvor mye bensin som kan brennes i sylinderne, og dermed hvor mye kraft som kan produseres ved et gitt turtall. Derfor er moderne turbomotorer sterke allerede på temmelig lavt turtall.
Så hvordan kan man kompensere for dette i en selvpustende motor? Jo, ved å få den til å spinne fortere. Den nye motorens maksimale turtall er 8250 o/min, og det gjør den til den mest turtallsivrige produksjonsmotoren i Fords historie.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Til racerbiler
Turtallsiveren skapes med en veivaksel som er spesiell i V8-sammenheng. Her har Ford funnet fram til en variant av samme type som brukes i Ferraris V8-ere og i rene racerbiler. I amerikansk språkdrakt kalles den flat-plane-veivaksel, og i V8-sammenheng kan den kalles både eldgammel og ny.
Flat-plane var nemlig først det vanlige i V8-motorer (slik det fortsatt er det i de fleste firesylindrede motorer). Her ligger veiv-akseltappene bokstavelig talt flatt, 180 grader overfor hverandre. Enkelt, men med noen ulemper i V8-motorer. Det gir mer vibrasjon, og mer støy. Derfor fikk veivakslene etter hvert dagens normale utseende i V8-motorer, med veivakseltappene i 90 graders vinkel ut fra akselen.
Uten klimaanlegg
I spesialmodeller som Shelby-Mustangene er komfort ikke prioritert, og derfor har Ford gått for racer-veivakselen. Komfort er faktisk så lite viktig at den heftigste utgaven, Shelby GT350R, ikke har klimaanlegg engang. De som vil ha komfort, kan velge en Mustang GT med tradisjonell V8-motor.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Men hvorfor?
Spørsmålet er hvorfor Ford velger dette når turbo og kompressor kan gjøre så mye fint med moderne høyytelsesmotorer. Vi trenger jo ikke gå ut av Fords eget hus en gang for å finne eksempler på motorer med mye høyere spesifikk ytelse enn den motoren Ford nå skryter av. Og det i biler som for eksempel en ganske vanlig Fiesta.
1,0-literen med turbo finnes (hittil) i versjoner med inntil 140 hk. Mye mer enn V8-erens 103 hk per liter, altså. Og det finnes mange turboladere V8-motorer med mer effekt og moment enn den nye Ford-motoren.
I det hele tatt finnes det ikke mange fornuftsgrunner bak valget om å bygge denne spesielle motoren. Ikke er den sterkest, ikke er den mest komfortabel og den vil ikke være beskjeden når den forsyner seg fra bensintanken. (I skrivende stund finnes ikke opplysninger om forbruk, men du kan stole på at det vil være høyt.)
- Grunnen til valget er tradisjon, sier Fords informasjonsdirektør Anne Sønsteby.
- Særegen lyd
- Mange Mustang-kunder vil gjerne ha en bil med høy og særegen lyd som kan dras til temmelig hysterisk turtall, og noen av dem vil også bruke bilen på racerbane. I markeder der avgifter ikke gjør biler med slike motorer fryktelig dyre, er det stor etterspørsel etter slike spesialversjoner av Mustang, sier Sønsteby.
Når kunder vil ha noe, er bilfabrikker sjelden trege med å svare. Når avgiftsregler gjør dem mer eller mindre ubetalelige, som hos oss i Norge, er importørene forsiktige. Til Norge kommer denne versjonen av Mustang neppe, sier Sønsteby. På verdensbasis brer norsk tankegang seg sakte, men sikkert. Motorer som strengt tatt er irrasjonelle, blir oftere straffet. Fords nye motor kan bli en av de siste av sitt slag.
Denne saken ble første gang publisert 11/08 2015, og sist oppdatert 21/02 2024.
