Test: SAAB 9-3 SportCombi 1,9 TIDS 2007

Småsporty

SAAB 9-3 SportCombi byr på gode egenskaper for den som er på jakt etter en kompakt og sportslig familiebil.

Publisert Oppdatert

Kort sagt:

+ Sportslige veiegenskaper

+ Bra motor/automatgir-kombinasjon

+ God passiv sikkerhet

+ Behagelige seter

- Snau plass i baksetet

- Mye svart plast i dashbord

SAAB 9-3 SportsCombi hører med i gjengen av de ikke altfor store, men dertil mer eksklusive sportslige stasjonsvognene. En biltype vi nordmenn er glade i. Det betyr konkurrenter som Audi A4 Avant, BMW 3-serie Touring og Volvo V50. I dette selskapet kreves det ikke bare gode egenskaper, også "naboeffekten" er en viktig del av suksessoppskriften.

SAAB 9-3 SportCombi er ikke bilen for deg som skal stable inn et knippe barneseter og barnevogner. Til det er plassen for snau. Men er du ute etter en praktisk bil med sportslige egenskaper, bør du lese videre.

Kjøreegenskaper:

SAAB 9-3 kjører fint, småsportslig og balansert. Det var tidvis glatt under testkjøringen, men bilen har et bra bitt i forhjulene og følger fint på med hekken, slikt at du får en god kombinasjon av lekenhet og kontroll. ESP-systemet jobber riktig, og slipper deg et stykke før det slår inn. På tørr veibane er bilen lett understyrt og har solid veigrep.

Motor:

Vår SAAB 9-3 var utstyrt med 1,9-liters 150 hk turbodiesel og sekstrinns automat som fungerer godt sammen. Motoren holdes i det turtallsområdet den går penest og leverer mest krefter. Den har solid kraft i bunn- og mellomregisteret, men det er ikke så mye å hente på toppen. Gangen er sånn midt på treet, den hører ikke med til de mest slitsomme dieselene, men heller ikke til de som går penest.

Ytelser:

Uten å være lynrask, er SAAB 9-3 mer enn tilstrekkelig motorisert med 150 hk turbodiesel. Automatgiret kler bilen og sørger for at motoren alltid er parat. Det girer heller ikke ned i tide og utide, men sørger for å utnytte den kraftige mellomakselerasjonen. Det betyr raske forbikjøringer og litt ekstra krefter på lur i de fleste trafikksituasjoner.

Eksteriør:

SAAB 9-3 har mistet en del av særpreget som har vært typisk for mange SAAB-modeller opp gjennom årene. Den er småpen, uten å høste de store lovordene eller kommentarene. Vi synes fronten er mest vellykket, mens hekken blir litt mer anonym. De hvite baklysene kler den mørke fargen på testbilen sånn passe.

Interiør:

SAAB 9-3 har et sobert interiør, med enkel og oversiktelig design. Det helt store premiumpreget uteblir, selv om Vector-modellens flotte og behagelige skinnseter oppveier mye. Plassmessig er ikke SAAB 9-3 noen stor bil. Spesielt blir det fort knapp benplass i baksetet, hvis de foran er mye over 180 cm. Bagasjeromsplassen er det bedre stilt med, selv om den ikke matcher de største konkurrentene.

Komfort:

SAAB 9-3 har blitt en relativt komfortabel bil. I likhet med landsmann Volvo, er SAAB fremragende på seter og sittestilling. Dessuten går bilen stille i norske hastighetsområder. Fjæringskomforten trekker helhetsbildet noe ned. Den klarer store ujevnheter bra, men er relativt stram på korte ujevnheter og tverrskjøter.

Sikkerhet:

I 2003 ble SAAB 9-3 testet i EuroNCAP som sedanmodell. Resultatet var meget godt, med fem av fem mulige stjerner for beskyttelse av voksne. Bilen fikk noe trekk ved frontkollisjon som følge av høy belasting i førerens brystområde, men full score ved sidekollisjon der kollisjonsputene beskytter bra.

Pris/utstyr

Sammeliknet med en del av de typiske konkurrentene i prestisjesegmentet rundt 400 000 kroner, er SAAB 9-3 relativt fornuftig priset også i de mer påkostede versjonene. Påslaget for automatigir er ikke håpløst, selv etter avgiftsendringene. Ekstrautstyret for øvrig har akseptable priser. SAAB 9-3 holder seg relativt bra i verdi.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen