Grisemoro!

- Fy flate, dette er en rå bil! Den kommer no' så til de grader! Grisemoro! Og så lettkjørt som den er! Sammen med Subaru Impreza STI er Mitsubishi Evo IX det nærmeste du kommer rallybil på vanlig vei. De to konkurrentene befinner seg ensomt i sin klasse - klassen for mest kjøreglede per krone.

Mitsubishi Evo IX er utvilsomt noe av det mest underholdende som er å få kjøpt på skilter her til lands. I forhold til konkurrenten Subaru Impreza STI fremstår den som mer lettkjørt og forutsigbar, og har kanskje enda bedre understell til tross for et mykere oppsett.

Men når vi kjører Lanceren, savner vi draget fra 2,5 liters boxerturboen i Impreza STI. På en annen side er det lett å hente ut kreftene i Evo. Understellet og firehjulstrekksystemet er fantastisk, og lystrer sjåføren momentant.

Kjøreegenskaper: Lettkjørt superbil

Det er mye enklere å kjøre riktig spor med denne, sier Tord. - Den biter seg fast mye bedre med forhjulene enn STI. Understellet og de komplette kjøreegenskapene imponerer oss, og den er enkel å ratte slik man ønsker.

Føreren kan også stille inn firehjulstrekken etter føret man kjører på, enten det er Tarmac, Gravel eller Snow. Tord mener den midterste er det beste valget her på isen, noe som gir framdrift og bredt nok på èn gang. ESP er selvsagt som å banne i kirken, og finnes ikke.

Motor: Vettskremt toliter

Resepten har vært lik helt siden urfaderen så dagens lys på starten av nittitallet. En toliters rekkefirer skremt opp med et turboaggregat er moro, spesielt når man har 280 hester og 355 Nm til rådighet. Trekkraften er mer voldsom og mindre jevnt enn i Impreza STI, men gir bilen barske prestasjoner. På grunn av veigrepet denne biltypen har, kjennes de 280 hestene sterkere ut enn de i realiteten er.

Prestasjoner: Nesten klar for rallyløypa

- Fem venstre flatt, over gupp, kort fire venstre, hold høyre over krøn, en venstre 80, to høyre minus, 120, to venstre minus, 80, fire høyre pluss over krøn. Slik kan det fort oppleves i en rallybil for gatebruk. Prestasjonene er så gode på disse bilene at Tord Linnerud mener de kun trenger bur og skikkelige hjul for å kunne kjøres fryktelig fort med.

Sprinten opp til hundre er unnagjort på 5,7 sekunder, mens toppfarten ligger rundt 250 km/t. Akselrasjonen føles brutal, ikke minst fordi bilen biter seg så godt fast, men også fordi det er lett å hente ut kreftene fra motoren.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Eksteriør: Bestefarbil på steroider

Resepten er enkel, og er mer eller mindre felles for Evo og Impreza STI. Man tar en vanlig bil, bytter ut mye stål med plast, setter på en stor vinge, lager hull i panseret til kjøling, tilsetter litt karbon og noen bredere skjermer. Og vips, så har man rallybil-utseende for alle penga. Harry for noen, gåsehud for andre. Rett og slett en vanlig bil proppa full med steroider, hvertfall ser det slik ut.

Interiør: Barskt, men uten luksus

Til tross for at prislappen kanskje tilsier det, er ikke dette en bil full av luksus og utstyr. Innvendig finner du stort sett det samme som i en standardbil, pluss et par dype sportstoler og et Momo-ratt. Ingenting annet sladrer spesielt om at du befinner deg i en kjøremaskin av rang.

Men tro ikke at vi savner rumpemassasje, TV og plysj i taket; el-vinduer og aircondition er alt vi trenger av "l uksus". Lanceren er også mer praktisk med litt mer plass innvendig enn konkurrenten.

Komfort: Bedre enn i konkurrenten

Testteamet er enige om at setene du finner i Mitsubishi Evo IX er bedre enn Impreza STI sine. De er litt smalere og har kraftigere sidestøtter, så vi sitter bedre fast når G-kreftene drar i oss.

Når det gjelder fjæringskomfort er Evoen mykere satt opp en Imprezaen, som gjør den bedre egnet til hverdagsbruk enn sin japanske konkurrent. Ellers er komfort kanskje ikke det som er mest vektlagt i en slik bil hvor kjøreegenskaper er avgjørende.