Test: Mini Cooper D

Ingen kompromisser

Sportslig, ukomfortabel, tøff, trang. Mini Cooper D kan du like eller la være.

Sist oppdatert

Mini er i en klasse for seg, siden den er en klasse for seg. Det er ingen som lager noe helt maken, og med en sportslig dieselversjon er alternativene forsvinnende små. Den sterkeste konkurransen kommer sannsynligvis fra Volvo C30, men du finner sportslige småbilalternativer som Fiat Punto med 130 hk diesel og Peugeot 207 HDi.

Mini Cooper D er et fint tilskudd i modellrekken, det sportslige understellet kompletteres av en kvikk og nøysom dieselmotor. Men glem plass og komfort.

Kjøreegenskaper:

Veigrepet er en definitiv grunn til å kjøpe Mini, og da spesielt Cooper-versjonen. Mini Cooper D skuffer ikke: Den ligger flatt og fast gjennom svingene, selv når du trår til ordentlig. Bakdelen med det ultrafaste oppsettet og brede, lave dekk er at bilen blir veldig sporfølsom og nærmest spretter over korte ujevnheter. Det gjør at presisjonen i kjørefølelsen blir dårligere i takt med veistandarden. ESP er standard, og fungerer bra.

Motor:

I Mini Cooper D finner du en 1,6-liters turbodiesel vi har skrytt mye av før; samme motorkonstruksjon finner du bl.a. hos Ford og Volvo. Mini'en har en overboost-funksjon som hever dreiemomentet fra 240 til 260 Nm i kortere perioder. Motoren går pent, og har en jevn ytelsesutvikling fra 12-1300 o/m til godt og vel 4500 o/m. Det gir et lenger effektregister enn mange sammenliknbare småbildieseler. Seks-trinns kassen fungerer bra.

Ytelser:

På toppfart og 0-100 km/t må Mini Cooper D se seg slått av sin bensindrevne navnebror med 120 hk. Styrken i dieselmodellen ligger som vanlig i et kraftig dreiemoment, med de følgene det har for mellomakselerasjonen: Kraftig drag på høygir, godt fraspark i 4. gir og dermed bedre forbikjøringsegenskaper enn bensinvarianten. Det gir effektiv forflytning, men ikke helt den sportslig snerten Cooper-navnet skaper forventninger til.

Eksteriør:

Den originale Mini var et design-ikon, og den nye modellen har klart kunststykket å kombinere klassiske linjer med moderne stilelementer. Det er ikke alle retronyheter forunt. I tillegg har BMW sørget for at utstyrslisten inkluderer spennende farger, striper, separat takfarge og et knippe felger som setter prikken over i'en.

Interiør:

Interiøret følger opp retrostilen, men her tar form en så knusende seier over funksjon at det kan bli litt slitsomt om du ikke er nysgjerrig designstudent. Med unntak av sentralt plassert turteller, ser instrumentering og betjening til å være spredt utover litt sent på designavdelingens julebord. Bagasjerommet fylles opp med et par vesker fra Prada, og i baksetet bør du være usedvanlig kortbent og flathodet både for å komme inn og få plass.

Komfort:

Vi har nevnt det knallharde understellsoppsettet, som spesielt på små og tverrgående ujevnheter sender sjokkbølger langt inn i ryggmargen. Med dieselknatring og til dels tordnende hjulstøy får også ørene gjennomgå. Seter og sittestilling er en kilde til diskusjon; noen testsjåfører hevder de sitter utmerket, mens andre føler seg plassert på konturløse stablestoler uten tilstrekkelig lår- og sidestøtte.

Sikkerhet:

Mini ble testet i EuroNCAP i 2007 og klarte seg bra. Den får fem av fem stjerner for beskyttelse av voksne, tre av fem for beskyttelse av barn og to av fire stjerner for beskyttelse av fotgjengere. Sikkerhetsutstyret er bra, men bilen har ikke kneairbag for føreren. I testresultatet kommenteres det at dashbordstrukturen utgjør en risiko for skade på knær og lår hos fører og forsetepassasjer.

Pris/utstyr:

Mini Cooper D starter på 222 500 kroner (oktober 2007), men du nærmer deg raskt 250 000 med litt farger, interiørsnadder og en utstyrspakke. Det betyr at bilen er dyr som småbil betraktet, men ganske rimelig hvis du ser den som en fornuftig GTI-avlegger med utpreget snobbeimage. For dieselmodellen er det verdt å legge til at den med et kombinert EU-forbruk på 0,44 l/mil både er billig i drift og har et CO2-utslipp (119 g/km) som er stuerent langt inn i miljøbevegelsen. Mini har vist å holde seg godt i verdi.

Denne saken ble første gang publisert 11/10 2007, og sist oppdatert 24/06 2017.

Les også