Vi liker den

Mazda 2 konkurrerer i segmentet for småbiler, trinnet mellom minibilene og kompaktklassen. Her er det ikke flust med folkeutgaver som evner å sjarmere eller underholde, om man da ser bort fra biler som Mini eller Fiat 500. 2-modellen har ikke det samme særpreget som disse to, men ypper seg helt klart i sjiktet bak. Mer tradisjonelle konkurrenter er Toyota Yaris, Peugeot 207, Opel Corsa og Suzuki Swift. Av disse har de to siste sjarmert oss mest tidligere.

Småbiler er ikke det vi først og fremst kaster oss over, men Mazda 2 i sportsdrakt evnet å sjarmere oss. Med denne bilen viser Mazda at de ikke bare snakker tull når de messer om sin "zoom zoom".

Kjøreegenskaper:

Mazda 2 er en relativt lett bil med sine 1035 kilo, og det viser seg igjen i kjøreegenskapene. Ikke nok med at 2 takler de fleste typer ujevnheter overbevisende, gjennom et godt avstemt understell og chassis - den fikser i tillegg aktiv og inspirert kjøring. Vi mener det skal godt gjøres å tangere Mazda i denne klassen.

Motor:

Mazda har god erfaring med å lage friske motorer, og 1,5-literen i vår toppmodell Sport er intet unntak. Her er det ingen turbo eller kompressor, men derimot en normalaspirert sak som leverer fra seg 103 hestekrefter ved 6000 omdreininger. Kraftkurven er nokså lineær til turtallet passerer 4000; da inntrer en følelse av at det skjer noe ekstra. Her låter det også illsint firesylinder, med en gange som er karakteristisk Mazda-rå.

Ytelser:

Dreiemomentet i 1,5-literen er ikke all verden, med sine 137 Nm v/4000, så det må gires og jages for å få ut kreftene. Gassresponsen er imidlertid utmerket, og den samme vurderingen får girkassa: fem tette trinn i en fast og fin kasse av typisk Mazda-merke. Her er det lett å bli inspirert. 1,5-literen har akkurat samme utveksling som de mindre 2-motorene (1,3 liter, 75 og 86 hk) , uten at det blir stressende. Fordelen er at den kjører relativt enkelt fra en konkurrent som Renault Clio 1,2 turbo, noe våre måledata viser klart.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Eksteriør:

Mazda 2 er åpenbart blitt en del av klanen, gjennom sin typiske familielikhet med resten av Mazda-flåten. Fronten er aggressiv til småbil å være, og 2 viser seg generelt sett som en attraktiv bil utseendemessig. Om vi skal trekke for noe, må det bli at hekken framstår som litt for avrundet og pregløs, men uten at dette gir noen stor anmerkning. Sideskjørt, minivinge og frontspoiler med kurvelys gjør sitt til at sportsutgaven i denne testen ser det lille hakket friskere ut enn normalen.

Interiør:

Her er det lett å trives - i hvert fall for en som trives i sportslige landskap. Mazda 2 har det friske og sportslige interiøret som preger dagens Mazda-modeller, bare med den forskjellen at det er i miniatyr. I toppmodellen denne testen handler om, er et par fine seter foran med på å dra opplevelsen i positiv retning. God støtte oppe og nede, men med trekk for litt kort sittepute. I baksetet er plassen omtrent slik den bør være, men passasjerene bak bør altså ikke være altfor lange i beina. Bagasjerommet på 289 liter er helt OK i denne klassen.

Komfort:

Vi hadde forutanelser om at Mazda 2 Sport ville være en stumpete bil, men det måtte vi bite i oss; småtassen slukte unna det som var i veibanen - om det var humper eller trikkeskinner. Under kjøring kunne bedre støydemping ha gjort komforten enda bedre. En konkurrent som Renault Clio viste seg bedre, etter at vi sammenholdt måletallene for støy. Men: En delvis årsak til dette, var at 2 rullet på vesentlig lavere dekkprofil enn Renaulten - som i sin tur gir mer veistøy.