Mercedes SLR McLaren – Monstercruiseren

SLR er et samarbeidsprosjekt mellom Mercedes og McLaren. De samarbeider jo allerede i Formel 1, så hvorfor ikke lage en av verdens heftigste gatebiler sammen også?

Foto: Skillebæk, Fred Magne
Publisert Oppdatert

Vårt testeksemplar av Mercedes-Benz McLaren SLR gjør seg godt ved siden av Lamborghini'en. SLR'en er selvsagt sølvgrå, akkurat som McLarens Formel 1-biler og de gamle "sølvpilene" til Mercedes.

Det sies imidlertid at den kjente McLaren-designeren Gordon Murray ikke ville ha så mye med bilen å gjøre fordi den ble altfor lite sportslig, og dermed ikke kunne matche hans "hjertebarn" - gatebilen McLaren F1. Murray har utvilsomt et poeng, for SLR'en virker ikke like sportslig som Murciélago'n.

Nesten i midten
SLR'en har motoren foran føreren, men å kalle det en frontmotorisert bil er å ta i. Motoren sitter så langt bak i motorrommet at den nesten virker midtmontert. Motoren er for øvrig et smykke, med sine åtte sylindere på 5,5 liter. Ytelsen er på 626 hestekrefter, altså litt mer enn Lamborghini'en, men så veier den også 100 kg mer. Også dette tyske mesterverket har fått "Lamborghini-dører", og når man åpner dørene og panseret, blir alt stående i den samme vinkelen. Tøft! Jeg setter meg inn i McLaren-bilen (jeg liker å kalle den det) og føler litt på miljøet. Setene kunne godt vært litt mindre, og jeg mistenker at denne bilen er produsert med USA i tankene. Men la gå - jeg liker meg bak rattet på SLR'en. Her er det automatgir med en manuell funksjon på rattet. Alt virker godt sammenskrudd, og med to knapper på dashbordet kan jeg justere både understellet og velge hvor mange elektroniske hjelpemidler jeg vil ha til rådighet.

Jeg klarer ikke å vente lenger - nå vil jeg ut og kjøre!

Herlig lyd
Jeg starter opp V8'eren foran meg og tar meg tid til å nyte lyden i noen sekunder før jeg gir gass. I rolig tempo beveger jeg meg ut på Vålerbanen, uten å la meg distrahere av det røde skinninteriøret. Motorlyden er herlig - bare tyske V8'ere kan låte så sofistikert. Den første runden går i rolig tempo. Det er tydelig at bilen ikke har noen problemer med rolig kjøring. Denne bilen kunne jeg godt ha dratt på langtur med. Komforten og lydnivået heller mot det luksuriøse, og når jeg prøver å gi på litt i svingene, synes jeg bilen krenger kraftig.

Mer sportslig takk
Det er på tide å skru på knappene. Jeg gjør bilen så sportslig som mulig, det vil si stiv, og uten elektroniske krykker. Jeg stopper på langsiden - og gir brått full gass. Bilen rører seg nesten ikke av flekken! Bakhjulene med den syke dimensjonen 295/30/19 bare spinner bortover... Av med gassen, så hjulene får feste, og jeg bestemmer meg for virkelig å teste hva denne bilen er god for. Inn mot svingen har jeg følelsen av å sitte i en annen bil enn på den første runden. Bilen krenger nesten ikke, og festet er upåklagelig. Inn mot neste sving derimot, blir jeg lurt av den tunge vekten. Bilen sier klart fra om at den veier over 1700 kg, og bremsepunktet må justeres; det er bare så vidt jeg klarer svingen. Dette til tross for keramiske bremseskiver på 370 millimeter (360 bak). Jeg sliter rett og slett litt med å finne ut hvor hardt jeg skal bremse, og det er mulig "brake by wire"-systemet til Mercedes må ta noe av skylden for den manglende følsomheten.

Smånervøs McLaren
Selv med sportinnstillingene på føles bilen litt smånervøs i svingene. Man sitter omtrent ved bakhjulene og har et laaangt panser foran seg, og det gjør at bilen lever litt sitt eget liv - slik sett kan den minne om en Lotus Super 7. Men i motsetning til en Super 7 er denne tung og dyr og krever respekt. Samtidig merker jeg at bilen vil pushes, selv om den kan fremstå som en cruiser i forhold til en Super 7 og Murciélago'n. Denne cruiseren har imidlertid 626 hestekrefter, og det er min jobb å hanskes med disse, nå som tempoet har økt flere hakk rundt Vålerbanen. Og som om ikke det er nok - jeg har også et dreiemoment på 780 Newtonmeter til disposisjon, og maks dreiemoment er der allerede fra 3250 o/min. Det er godt Vålerbanen er tørr i dag&

To forskjellige biler
På papiret ser bilene ganske like ut, men vår lille test på Vålerbanen har tydelig fått fram forskjellene. SLR'en er en cruiser og kan ikke kalles en rendyrket sportsbil. Det er derimot Murciélago'n, selv om den var mer stabil å kjøre enn Mercedesen. Men ingen av bilene er en så rendyrket sportsbil som for eksempel Koenigsegg CCX (se Vi Menn nr. 40). Superbiler og drømmebiler er de imidlertid begge to - og begge har da også prislapper de aller fleste av oss bare kan svelge i drømme. Hvilken ville jeg valgt? Det teknologiske mesterstykket McLaren Mercedes SLR eller den italienske metall- og karbonfiberoksen Lamborghini Murciélago? Svaret er kanskje skuffende, men forhåpentligvis også trøstende for alle dere som ikke har råd til disse bilene: Jeg ville ikke ha valgt noen av dem.

Jo da, de er begge fantastiske biler som er vidunderlige å kjøre, men så fantastiske at de kan forsvare sin pris, er de etter min mening ikke. Det finnes Porscher og Ferrarier som ville gitt meg mer - for mindre penger.

[email protected]

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning