– Liker at det låter litt

De tidligere Vi Menn-pikene tente umiddelbart på ideen da den ble lansert over tråden: - Teste biler? Så gøy! Når begynner vi?

Internt i redaksjonen hadde ikke begeistringen vært like stor. Dette var biler med lav morofaktor og ditto markedsappell.

En uke senere sitter jeg ved siden av Nan Kathrine i vår innlånte Kia Rio. Hun lar seg umiddelbart imponere. Anledningen er en perfekt bakkestart.

- Den tar veldig bra fra bunnen av. Så bra klarer jeg det ikke med Audien min, sier hun. Vi er på vei ut på den store testturen. I en av de andre tre testbilene, en Hyundai Getz, sitter Hanne i førersetet ved siden av min kollega Atle Gulbrandsen. Hun har litt trøbbel med å finne seg til rette i setet - selv med sin 158 centimeter korte kropp. Etter litt om og men setter vi kursen mot Drammen.

Praten går om bil, om Nan Kathrines første ordentlige. Nesten en sånn som den vi kjører nå - en Opel Corsa fra 1997. Arvet fra mormor.

- Den hadde automatgir, og var ikke særlig sprek. Men selv om motoren bare var en 1,4-liter, så gikk den fremover. Nå har jeg en 1999-modell Audi A3 med en 1,6-liter, sier vår uhøytidelige ekspertkommentator. Slagvolum er overhodet ikke et ukjent fenomen, får jeg vite.

Etter et par mil er vår modell blitt kjent med Kias ditto nye:

- Jeg tror faktisk denne Kiaen er sprekere enn Audien min. En gang hadde jeg en Kia som leiebil. Men den var ikke på langt nær så kjapp, mener Oslo-jenta.

- Ville ikke kjøpt denne

- Bytte bil alt? Jeg likte denne, jeg, sier Nan Kathrine, før vi bytter plass med Hanne og Atle på en bussholdeplass utenfor Sandvika.

- Jeg ville ikke ha kjøpt denne bilen. Det var litt trøblete å finne seg til rette i setet, og motoren føles ikke særlig sprek, mener Hanne om Hyundai Getz. Hun kommer fra Rygge utenfor Moss, og kjører en knallgul 1997-modell Peugeot 306 cabriolet til daglig.

- Dette setet er rart. Og så er det noe med pedalene, mener Nan Kathrine.

Etter litt om og men finner også hun en akseptabel sittestilling. Interiøret i Getz er slett ikke ulikt Kia Rio, men Nan Kathrine fastslår kjapt at hun trives bedre i Rio. Også kjøremessig.

- Jeg merker at jeg kjører mer hakkete her, både med gir og pedaler. Og så har ikke denne det samme deilige armlenet som i Rio, påpeker hun, før hun med ett får litt dårlig samvittighet i forhold til den lille søte Getzen:

- Blir du sur på meg nå? Du er jo fin du òg, sier hun, og tenker aller mest på fargen. Rød og lekker. Men også detaljer som at nødblinken er lett å finne, faller i kvinnelig smak.

Ved neste stopp blir det klart for oss at Kiaen foreløpig leder klart. Våre to damer avgir nesten likelydende dommer, uten å ha snakket med hverandre på forhånd. I hvert fall ville de ikke innrømme det.

- Jeg synes Hyundaien ser aller mest ut som en bestemorbil, melder Hanne, og blir ikke motsagt av kompanjongen. De er enige om at Kiaen er en klar vinner av de to.

Men ennå gjenstår prøveturer med markedslederen Toyota Yaris og Årets bil i Europa 2006: franskmannen Renault Clio.

- Hvit bil er kjedelig

Litt senere står vi og betrakter de fire små i en industrihall i Drammen.

- Så søte og små de er. Du legger merke til det når du får samlet dem så tett, mener Hanne. Men skinnet bedrar altså. Flere av dem er "muskelkjerrer" i forkledning, med bånndrag som tilsvarende småbiler ikke har hatt før. Vi snakker ikke om stor turtallsmoro, men bra trekkraft i lavere turtallsleier.

- Kule omgivelser, mener Hanne om vårt åsted for fotoseansen. Vi snakker om hva som er viktig ved kjøp av bil.

- Det første jeg ser etter, er utseendet, designen på bilen. Jeg liker at biler ser litt sinna ut. Kanskje er det derfor jeg liker Peugeot, med de skrå, litt aggressive lyktene. Og så må jo bilen gå litt. Jeg ville heller ikke hatt en hvit bil. Det blir kjedelig. Dessuten bør bilen ha gode seter med sidestøtte, så du ikke sklir ut i svinger, sier Hanne, og avslører at hun liker inspirert kjøring i ny og ne. Hvoretter hun kommer med enda en ujentete innrømmelse:

- Jeg liker at det låter litt også. Eksoslyd, fastslår hun, helt uten å rødme.

Med alle fire bilene samlet på ett brett, er hun ikke i tvil om hvilken av bilene som tar seg best ut.

- Renaulten er helt klart kulest, fastslår hun, idet fotograf Nordlien blir klar:

- Da starter vi. Du først, sier Nordlien, og peker på Hanne. - Jeg skal ha deg her borte.

- Tøff og penest
Nok en gang viser det seg at de to damene er temmelig samstemte.

- Det første jeg ser på, er utseendet. Jeg vil helst ha en bil som ser litt sinna ut, sier Nan Kathrine.

Ser hun noe tøft blant de fire i industrihallen?

- Renaulten er tøff. Den er absolutt penest av de fire. Men Yarisen er også blitt penere enn den var. Den er liksom ikke så mye boks som før, mener Nan Kathrine. - Og selvfølgelig vil jeg helst ha en sprek motor hvis jeg har råd til det. Morsomt å kjøre sånne biler. Det er kjedelig å kjøre en bil som ikke går i det hele tatt.

Bildrømmene er av den heftige sorten: 22-åringen har lenge drømt om å kjøre en MacLaren Formel 1-bil.

- Det hadde vært veldig gøy, men jeg har hørt at de skal være vanskelige å kjøre. Ellers kunne jeg tenke meg en Mercedes SLK. Og så er jeg jo generelt glad i Audi.

Hannes smak går mer i retning av klassiske amerikanske muskelbiler. Vi snakker om sent 60-talls Corvette Stingray.

- Den med de bølgete forskjermene, vet du, sier hun, og illustrerer med hendene.

- Gir en egen feeling

- Å, det er den her, ja, utbryter Hanne, og peker på speedometeret. Hun er akkurat blitt oppmerksom på den spesielle instrumenteringen i Toyota Yaris. Her er det ikke noe speedometer rett fram, men digital visning skrått til høyre.

- Fancy, fancy, konstaterer hun. Motoren mener hun er "helt grei", men at den ikke er den friskeste. Det er det fortsatt den koreanske kompisen Rio som er.

- Men jeg kjenner liksom at jeg kjører en Toyota. Den gir en egen feeling, mener Hanne, som synes Yaris føles som en større bil enn den egentlig er.

- Jeg har ikke akkurat følelsen av å kjøre en liten bil, sier hun.

25-åringen begynner å bli klar til å rangere Yaris i rekka.

- Jeg tror faktisk denne kommer på annenplass til nå. Foran Getz og bak Rio.

I Sandvika foretar vi et siste bilbytte.

- God å kjøre, men litt daff, sier Nan Kathrine om Clioen, før hun hopper inn bak rattet i Toyotaen.

- Å, den her var treig, fastslår Hanne etter å ha tatt i gang det hun er kvinne om ut på motorveien.

- Mye tyngre å kjøre, liksom. Servoen føles tyngre. Men denne er stiligst innvendig. Uten tvil. Den skulle bare hatt en sprekere motor, mener Hanne.

Det er tid for å konkludere, og oppsummeringen kommer kontant fra de to:

- Jeg liker Kiaen best. Det er en kombinasjon av at den ser bra ut og at den er sprek, mener Hanne.

Nan Kathrine henger seg på:
- Den er ikke penest. Det synes jeg Clio er. Men Rio blir min sammenlagtvinner fordi den har den sprekeste motoren, fastslår Hanne, som dømmer Hyundai Getz til sin testtaper:

- Den er litt for mye bestemorbil, et søtt lite tyttebær. Jeg kunne ikke tenke meg å kjøre langtur med den, men den er sikkert grei til den ukentlige handleturen i byen.

[email protected]