MINITEST: 1937-MODELL NIMBUS

Gammel dansk

Vanligvis tester vi nye motorsykler her i MC-hjørnet, men denne gang gjør vi et aldri så lite unntak: Vi har nemlig kjørt en av Nimbusene som etter planen skal bringe Håvard Bræin og Tormod Amlien til Singapore i sommer.

44b0c3635c63a.jpg
44b0c3635c63a.jpg
Publisert Oppdatert

Da vi ble tipset om saken, slo nemlig MC-nysgjerrigheten ut i full blomst, med den følge at vi insisterte på å få teste den gamle dansken.

 

Testen ble, av åpenbare årsaker, lagt til et variert underlag. Fra fine asfaltveier, via lurvete grusveier, til en avsluttende fotoseanse på et jorde - ikke ulikt underlagene den antakelig vil bli utsatt for i løpet av sommeren.

 

img

Selv om bremser og kjøreegenskaper er tilpasset fordums fartsnivå, er Nimbusen proppfull av sjarm. Takket være fotgir og håndclutch, slik vi er vant til på moderne sykler, opplever vi den også som lettkjørt.

For å begynne med motoren, har rekkefireren krefter nok til en toppfart rundt 90 km/t med sidevogna på slep. 70 er imidlertid den beste marsjfarten. Da går rekkefireren tilnærmet vibrasjonsfritt på tredjegir - altså høygir.

 

Akkurat som moderne sykler er den gamle dansken utstyrt med integrert girkasse, med første ned og resten opp. Presisjonen er imidlertid av en art som fordrer bestemt venstrefot. For en som ikke har all verdens erfaring med veteraner, blir det en del bomgiring og smell før man får flyt i pedalbruken...

 

Bremsene bærer også preg av at den ikke er noen toppfartsjager. Vi merker at det er forbrems - men effekten er latterlig. Bakbremsen derimot, har såpass effekt at det går an å bringe ekvipasjen ned i fart på en forholdsvis kontrollert måte. Med erfaring fra dagens bremser må vi imidlertid medgi at alt ikke var bedre før.

 

Komforten er imidlertid til å leve med. Tross manglende bakfjæring, er det såpass mye fleksibilitet i chassiset at ujevnhetene absorberes. Fleksibiliteten resulterer imidlertid i kjøreegenskaper som ikke akkurat kan kalles presise. Med litt tilvenning kan man forsere svinger i greit tempo, men da sitter man med et inntrykk av at sykkelen har mest lyst til å leve sitt eget liv. Man må mobilisere muskler for å beholde makta.

 

I den grad vi hadde forventninger før vi inntok setet på den gamle dansken, gikk det på at sykkelen skulle være vanskelig å kjøre. Det var den ikke. Faktisk opplevde vi den nesten som lettkjørt. Vi var også overrasket over hvor morsomt vi hadde det.

 

Farten var pen, og folk vi møtte hilste og lo. Den slags reaksjoner er vi ikke bortskjemt med når vi er ute og herjer testsykler. Følgelig er konklusjonen klar:

 

Den gamle dansken har sin sjarm, men vi foretrekker den i pent tempo og små doser. Noen Singapore-tur blir det i hvert fall ikke for vårt vedkommende.

 

[email protected]

 

 

Effekt/vekt/toppfart: 22 hk/185 kg + sidevogn/ca. 120 km/t uten vogn (ca. 90 km/t med vogn)

 

 

 

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen