Bil som gir ris til egen bak
Knalltøff på flere måter.
Den nye A-klassen ser ut til å være en gigantisk suksess for Mercedes. Ikke nok med at bilen i seg selv har blitt en storselger, men det hele har blitt en plattform selskapet kan bruke til å utvikle andre biler. Både den kommende SUV-en GLA og «billig-coupeen» CLA er bygget over samme lest.
Vi har tidligere vært ute og testet den nye CLA-en i vanlig utgave, og måtte si oss ytterst fornøyd med hva selskapet har fått til. For det første ser ikke bilen ille ut, og bak rattet er den også morsom.
Påkostet moroutgave
Egentlig hadde vi ikke planer om å se veldig mye mer på bilen med det første, mye fordi bilen er utsolgt i lang tid, men etter at en av våre konkurrenter krasjet en splitter ny S-klasse rett før vi skulle teste den, benyttet vi heller tiden til å ta en nærmere titt på en litt mer påkostet råtassmodell av CLA, nærmere bestemt en CLA250 4matic - og nær sagt rubbel og bit av ekstrautstyr. Dette er den råeste utgaven av CLA uten at det står AMG på baksiden.
Utgangspunktet er altså den samme bilen, med overraskende god bagasjeplass og høyst utilstrekkelig takhøyde for dem som sitter i baksetet.
I full mundur
Den store forskjellen ligger derimot i drivlinjen og oppsettet. Under panseret sitter det 2-liters turboladet motor med 211 hestekrefter og et dreiemoment på 350 Nm.
Denne effekten går gjennom en 7-trinns automatisk dobbel-clutch-girkasse, og sendes så ut til alle fire hjulene. Det betyr at bilen er minst like morsom på vinterføre som på sommeren, og på bare veier mener Mercedes at den skal nå maksimal lovlig fartsgrense på 6,6 sekunder.
Fordi effekten fordeles ut over fire hjul oppleves den kanskje like aggressiv som for eksempel Golf GTI - noe som også kan tilskrives at litt større motor og firehjulstrekk trekker opp vekten med nær 150 kilo. Men bilen sparket mer enn godt nok fra seg til at undertegnedes bedre halvdel begynte på en skyllebøtte etter et forsøk på en 0-100-test.
Et ekstremt sportslig fokus
Det som virkelig skiller seg ut på bilen vi har testet denne gangen, er likevel at Mercedes virkelig har påtatt seg jobben med å lage en sportslig utgave av bilen. Utstyrt med AMG-sportspakke med senking, 18" svartmalte felger og ikke noe justerbart understell, er dette definitivt den stiveste normale Mercedesen vi har kjørt noen gang.
Glem alt du har opplevd av silkemyk Mercedes-komfort. Med CLA i sportsutgave kjenner du hvert et hårstrå på asfalten, og du vil grue deg til hull i veien. Den er virkelig, virkelig stiv.
3683899
Men samtidig drar bilen fram GTI-djevelen i deg, og når veiene blir svingete og trafikken fraværende, så kan en virkelig nyte en presis og sportslig bil. Med 211 hestekrefter er det nok futt til at du virkelig kan ha det gøy, men samtidig ikke slik at du må i fengsel om du puster på gasspedalen. Det er på mange måter en helt strålende kombinasjon, og ikke minst gir bilen deg en herlig selvtillit i forbikjøringer.
Det eneste vi i grunn har å utsette på bilen - som et sportslig kjøretøy - er at motoren ikke er rask nok til å endre turtall. Om du hamrer gassen i bunn, må du leve med at det tar litt tid før det skjer noe. Ofte er det en konsekvens av tregt girskifte, men på CLA er det åpenbart at girkassen er rask nok, men at motoren trenger litt tid på å få opp turtallet. Når du først har kommet deg opp i sportslig modus, er det derimot lite som holder deg tilbake.
Ekstrautstyr gir cruiserfølelse
Når en smører på så mye ekstrautstyr som er på denne bilen, med dynamisk cruisekontroll som går helt ned til stillestående - og alt aktivt sikkerhetsutstyr du kan drømme om - er bilen også en nytelse på lengre turer.
Desibelmåleren vår ga oss målinger på 59-60 dBA under motorveikjøring, men de ekstreme lavprofildekkene skaper en del høyfrekvent støy som gjør at det opplevde støynivået fort blir litt høyere enn hva målingene skulle tilsi med en gang asfalten ikke er rykende fersk.
Det som derimot overrasket oss litt var AMG-sportssetene i bilen, som vi ikke helt føler lever opp til Mercedes-standard. Sidestøtten var god nok, og justeringsmulighetene mange - men setene var såpass korte langs lårene at vi følte de ble pressende opp midt under lårene. Det forundrer oss fortsatt at ikke flere produsenter gjør som BMW, som på nær sagt alt de produserer har lengdejustering på sine seter.
På mange måter ren galskap
Det må lov å være så ærlig å si at bilen slik vi har testet den, er galskap. 676.000 kroner for en i praksis toseters bil med 211 hestekrefter, relativt lav bakkeklaring - og likevel firehjulstrekk henger ikke helt på greip. Det er morsomt at det finnes noe slik, men det skal litt fantasi for å tenke seg et scenario der dette er den optimale løsningen.
Nå skal det likevel sies at bilen er utstyrt med en overflod med ekstrautstyr som strengt tatt er høyst unødvendig. Panorama soltak er for eksempel fint å ha, men når det uansett ikke kommer til å sitte noen i baksetet, er det lett å se for seg at det kan strykes fra ekstrautstyrslisten. Denne bilen er også utstyrt med ekstrautstyr med midtarmlene bak, noe som igjen er unødvendig.
Automatiske speil er strengt tatt ikke nødvendig - og aktivt sikkerhetsutstyr som filholder og parkeringsassistent er også noe vi glatt hadde fjernet fra ekstrautstyrslisten. Videre kan man stryke ting som minnepakke seteinnstillinger
Når man begynner å fjerne alle disse ganske så overflødige tilvalgene, så begynner også prisen å krype nedover til et mer overkommelig nivå - selv om det uansett ikke er lett å komme til en fornuftig pris når 87.475 kroner alene er avgiften for antall hestekrefter.
Men som en helårs lekebil... Moro!