Bare én feil kan utslette to familier

I en enorm undersøkelse Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) har gjennomført av norske veier, kommer det fram en rekke ubehagelige sannheter.

Tallene viser blant annet at 2 av 3 meter på de viktigste stamveiene våre, de såkalte TERN-veiene, er smalere enn de burde vært. Vi snakker da om E6, E14, E16, E18, E39, Rv 23 og deler av E10.

- Breddekrav er fornuftig å se på da veibredde har betydning for alle de transportpolitiske målene: Sikkerhet, regional utvikling, miljø og fremkommelighet, sier Vilrid Femoen i OFV til Nettavisen.

Enorme mengder vei er for smale
Samtidig kommer det fram at hele 43 prosent av resten av riksveinettet er for smalt.

Og 25 prosent av de nye fylkesveiene. Og 40 prosent av de gamle fylkesveiene.

Eller sagt på en annen måte: Ifølge undersøkelsen er over 20.000 kilometer av det norske veinettet definert for smale i forhold til sin veistandard. For å sette det i perspektiv: Det 17.200 kilometer fra Oslo til New Zealands hovedstad.

- Patetiskog latterlig
OFV mener spesielt tallene for TERN-veiene er oppsiktsvekkende.

- 8,5 meter, som en har brukt som minstemål, er i internasjonal sammenheng veldig, veldig lite. De kvalitetskravene en burde forvente ut i fra EUs rammeverk tilsier jo at disse veiene i utgangspunktet skal være motorvei eller høykvalitetsvei. Å snakke om 7,5 meter på TERN-veiene er egentlig patetisk og latterlig, sier Femoen.

Fare for liv
Statistikken blir ikke godt tatt imot fra foreningen Nei til Frontkollisjoner.

- Du setter deg bak rattet. Du fyller bilen med det kjæreste du har. Dere skal for eksempel på hyttetur. 5 timer på norske veier uten midtskiller? Møtende biler i 80 km/t spiser opp en strekning på 45 meter på ett sekund. Bare noen desimeter mellom speilene. Du passerer noen tusen biler på turen. Bare én sjåførfeil kan utslette to familier!

- Denne korte reisen jeg nå tok deg med på - er en realitet på dagens norske veier. Med de tallene som kommer fram om TERN-veiene er det svært lite som skal til av feil fra en av sjåførene, for at denne historien blir en realitet, sier Geirr Tangstad-Holdal i organisasjonen til Nettavisen.

- I strid med Regjeringens politikk
Ifølge Tangstad-Holdal har bredden på veien en direkte sammenheng med dødsulykker.

- Min påstand er at desto smalere veier, desto lavere toleransegrense for menneskelige feil. Dette står i motsetning til Nullvisjonen som regjeringen tufter sin samferdselspolitikk på.

Nullvisjonen er et politisk mål som ble innført i 2002 som sier at en skal jobbe mot et veisystem som ikke fører med seg dødsfall eller varige skadde.

- Så mange om 100 personer omkommer hvert år i frontkollisjoner. Når vi i tillegg vet at over 50% av utforkjøringene skjer til venstre for føreren, så er det en stor utfordring for mange av sjåførene at veiene har dimensjoner som ikke gir rom for at sjåførene kan gjøre feil, påpeker han.

- Og er det noe vi med stor sikkerhet kan fastslå, så er det at vi mennesker gjør feil, og også i fremtiden kommer til å gjøre feil, sier Tangstad-Holdal.

Vil ha mer møtefri vei
Løsningen på dagens utfordringer er ifølge Nei til Frontkollisjoner å bygge mer møtefrie veier.

- Møtefrie veier med fysiske sikkerhetsbarrierer mellom kjøreretningene utelukker totalt 80% av alle typer dødsulykker, og 45% av alle meget hardt/hardt skadde på denne type veier. Dette kom fram av SINTEF rapporter allerede i 2004, og har vært godt kjent i det politiske miljøene som er ansvarlig for bevilgningene og utformingene av våre høytrafikkerte stam- og riksveier, sier Tangstad-Holdal.

Regjeringen melder i statsbudsjettet for 2011 at det er planlagt 22 kilometer med midtrekkverk. Tangstad-Holdan trekker frem den svenske løsningen med 2+1-felts vei som en god løsning.

Les også: - Jens og Kleppa burde holdt seg hjemme

Etterlyser bedre bruk av penger
Samtidig som organisasjonen ønsker mer møtefrie veier, er de svært kritiske til måten veipengene blir brukt i Norge. Det er spesielt tendensen med «kladdvis» bygging som frustrerer.

- Vi ser som eksempel at banen mellom Lysaker og Asker kunne ha vært bygd raskere og 1,5 milliarder billigere hvis dette hadde vært planlagt som et prosjekt. Spesielt når vi planlegger og bevilger pengene årlig via de årlige statsbudsjettene, så må vi i alle fall ta lærdom av slike eksempler og bygge mer effektivt og billigere. Hvis ikke må vi eventuelt gjøre slik tidligere fylkesmann Johnsen og tidligere statsråd Sandman foreslo: At vi går bort ifra årlige bevilgninger, og mer over på prosjektfinansierte prosjekter på vei og bane, sier han.

Han viser til E39 mellom Kristiansand og Stavanger som et skrekkeksempel der pengene i tillegg nærmest kastes bort på ingenting.

- På den nevnte strekningen skal det over de 4 neste årene plasseres midtrekkverk på 4 plasser som tidligere har vært ulykkesbelastet. Men ser vi på de ulykkene de siste årene har det ikke forekommet noe på disse korte strekningene hvor midtrekkverk skal etableres. Dette sier oss at de dødelige frontkollisjonene kan skje når og hvor som helst - så lenge disse veistrekningene ikke er fullt og helt etablert som møtefrie veier, sier han.