Rykker ut når tog sporer av
Bane NORs Scania-beist: En av Europas råeste bergingsbiler er norsk
Det må masse krefter til for å rydde opp etter en togavsporing. Før måtte Geir Arild Moen og gutta hos Bane NORs redningstjeneste leie inn maskiner hver gang et tog sporet av. Nå har de fått sin egen muskelbunt.
Det er litt av en doning som har sitt helt eget hus under Lodalsbroene på Bane NORs eiendom på østkanten i Oslo. Lakkert kraftig gul og rød er den ikke vond å få øye på. Det dreier seg om en av Norges kraftigste bergingsbiler basert på en Scania S 650 XT. Den veier intet mindre enn 43 tonn.
Noe hurtigtog er den dermed ikke selv om den drives av en V8-motor med 650 hestekrefter. De må i tillegg jobbe hardt for å drive all tonnasjen fremover, og et forbruk på seks-syv liter på mila er ikke uvanlig.
– Toppfarten er 80 km/t og den er ingen racer i oppoverbakkene. Du har uansett ikke lyst til å komme for raskt inn i svingene med den, sier bergingsingeniør Geir Arild Moen – tungbergerens «far».
For tyngdepunktet er høyt på denne muskelbunten, som kan løfte 32 tonn på fire meter og kan dra 100 tonn. Den omfangsrike og blytunge rotatorkranen gjør sitt.
Det er ikke bare tyngdepunktet som er høyt. Det er hele fem trinn opp til førerhytta. Der sitter du til gjengjeld som en konge og ser ned på det aller meste av andre kjøretøyer.
Trekk på åtte hjul
Det skal litt til å hindre bergingsbilen fra å komme frem. Den har trekk på åtte hjul, sperrer på samtlige fire akslinger, lavserie og luftfjæring bak, samt en cruisekontroll for lave hastigheter. Likevel. En togavsporing skjer sjeldent der det er lett å komme til. En av de viktigste egenskapene med bergingsbilen er at den er lav nok til å kunne fraktes på togvogn.
– Når vi får melding om en hendelse, tar vi med oss skapbilen med jekkeutstyr og denne, og rykker ut. Før måtte vi først ut for å se, før vi rekvirerte mobilkraner og det som trengtes. Det tok tid. Vi må fortsatt bruke mobilkran på mange jobber, men på de småjobbene der vi tidligere brukte jekker, jobber vi raskere med denne her, forteller Moen.
Det er han og kollegaen Kjell Aage Kjensberg som opererer giganten, som kalles en rotatorberger fordi selve kranen står på en skive som kan dreies 360 grader.
Før Moen kom til NSB, senere VY og Bane NOR, hadde han mange års erfaring med berging av vogntog, og det var derfor Moen som fikk oppgaven med å «spekke» bilen straks VY var overbevist om at kost- og nytteanalysen var bærekraftig. Deretter ble prosjektet sendt ut på anbud.
– Det har vært en tidkrevende prosess. Det tok ett år bare å bestemme seg for alle spesifikasjonene på bilen, sier Moen.
Uten sidestykke
Anbudet havnet i Valdres.
– Det var et krevende anbud å gi, men jeg var trygg på at disse karene fra Vy vet hva de driver med. Uten den tryggheten i bunn hadde jeg ikke gått inn i dette prosjektet, oppsummerer Arne Wangensteen, daglig leder hos Vang Auto-Service.
– Denne gjengen driver virkelig med tungberging. Det vi er vant med ute langs veien, kan ikke sammenlignes, sier den erfarne bilbergeren fra Valdres.
Bergingsbilen til Bane NOR er det desidert største bygget som bedriften har levert. Det er i tillegg til det største påbygget noensinne fra fabrikken til Omars i Cuneo i Italia.
Etter nøye sjekk fant ingeniørene i Italia ut av høydekravene som fulgte med bestillingen. I kjørbar stand og stående på en 40 cm høy jernbanevogn, kunne ikke bergingsbilen overstige fire meter.
Årsaken til det er alle jernbanetunnelene den skal fraktes gjennom på vei til oppdrag i ingenmannsland, milevis fra nærmeste vei.
En viktig faktor er også kravet til en meters sikkerhetsmargin til kjøreledningene som henger fem meter over baken.
– Vi måtte blant annet bygge om hovedkonstruksjonen rundt svingkransen for å få vinsjene under høydekravet. Samtidig kunne vi ikke overstige 650 i motorstørrelse ellers ville Scania-hytta bli for høy, forklarer Wangensteen.
Andre krav i anbudet, var kapasiteten under berging. For å gjøre jobben måtte denne råtassen kunne løfte 34 tonn på fire meter arm. Da den ble levert garanterte Omars for 37 tonn.
– Jeg vet hvor viktig disse ekstra tonnene er i en bergingsoperasjon. Det er ingen annen rotatorberger i Europa som er i nærheten av denne kapasiteten, forsikrer Wangensteen.
70 tonn på to meters bom lar seg absolutt høre. Men det trengs. En togvogn kan alene veie mellom 30 og 80 tonn.
Tok sin tid
Berging- og beredskapsgjengen i Bane NOR disponerer sitt eget lokomotiv og tungbergeren har sin egen jernbanevogn som brukes til å frakte den ut til steder uten veiforbindelse. Per i dag må den kjøres ned på skinnegangen eller pukken rundt for å kunne jobbe trygt, men det jobbes med løsninger for at den også skal kunne stå på togvognen og løfte.
– Når den løfter seks tonn på 15 meter er det ikke alltid avgjørende å stå så nært, selv om vi løfter på vekter fra 15 tonn til 37 tonn, forklarer Moen.
Det tok tid å få tungbergeren på plass. Nærmere fire år fra planleggingen startet til bilen sto på kaia i Drammen i 2021.
Koronaen må ta noe av skylden, men dette bygget var i tillegg så stort og tungt at italienske myndigheter brukte månedsvis bare for å finne ut hvordan den skulle fraktes fra fabrikken til havna i Savona. Det endte med at den ble satt på en brønnhenger og fraktet som spesialgods.
Med en sluttpris på mellom åtte og ti millioner kroner ble den registrert og levert til en gjeng som gledet seg til å ta tungbergeren i bruk.
– Vi merket at den orker mer enn det vi var vant med tidligere. På de første jobbene stilte vi oss på sedvanlig vis tett på havaristen, men vi oppdaget jo raskt at det ikke var nødvendig. Her er både bommen og støttebena lengre, forteller Moen.
Finner alltid løsninger
Nå gleder han seg over at de har redskap til å håndtere de virkelig store jobbene. Som tunge godsvogner som ligger langt utenfor skinnegangen. Ingenting er for utfordrende når denne gjengen rykker ut. Hør bare hva de har vært med på tidligere:
– Det hender at det ligger flere hundre tonn med stål nede i en li. Da kan vi ikke si at dette går ikke. De ordene finnes ikke hos oss. Vi skal ha opp alt som ligger der og frakte det til verksted. Vi finner alltid løsninger. Er det en fjellvegg på motsatt side, sprenger vi vekk stein til vi får stilt opp mobilkranene som skal til. Vi bygger gjerne 500 meter vei og støtter opp broer som i utgangspunktet ikke tåler vektene vi kommer med, sier Moen.
Tid er penger. Og ingen jobber er like.
– Vi berget en gang et tog som gikk av på Bergensbanen. Seks mil fra nærmeste vei. Da laget vi noen spesialtraller, som vi lastet opp to mobilkraner på. Så dro vi dem inn på fjellet og sprengte plass som vi kunne sette dem av på. Alt mens Bergensbanen gikk som normalt. Vi tok et brudd, som vi sier, en helg. Og i løpet av den helgen fikk vi ut alt utstyret som hadde sporet av. Den jobben planla og forberedte vi i tre måneder, sier Moen.
Det er imidlertid ikke så mye lenger Moen får operere den gigantiske bergingsbilen som han har brukt så mye tid på. For snart går han over i pensjonistenes rekker.
– Det er en tid for alt, sier den sindige tungbergeren med et smil.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 36 2023