Både en strålende og litt frustrende SUV

Det er få merker som klarer å gi oss mer motstridende følelser enn Lexus. Merket som egentlig bare har hatt suksess i USA frem til nå, har reelle ønsker om å få til noe i Europa.

Utfordringen har vært at det alltid vært en forskjell mellom uttalte mål og hva de leverer:

- En vil bli store i Europa, men nekter plent å lage den fasongen europeere vil ha, nemlig en stasjonsvogn. IS-modellen ville utvilsomt blitt en kjempesuksess i Norge, men du får den bare som sedan.

- Lexus vil også egentlig distansere seg fra sitt moderselskap, men det står Toyota på merket når du åpner døra.

- Og de mener de skal konkurrere med Mercedes på opplevd kvalitet, og har på enkelte områder et absurd fokus på detaljer, mens de likevel tradisjonelt har vært liberale med plastbruken.

- Og mens deres nye design ser ut til å skulle speile de råeste motorene de tilbyr i USA, er det stort sett konservative hybridmotorer vi får i Norge. Det er litt får i ulveklær.

Men samtidig er det noe spesielt med Lexus. De er en X-faktor. Du vet det ikke er perfekt, men det er vanskelig å ikke trives bak rattet.

I alt fra Golf-konkurrenten CT200h til luksus-limosinen LS600h koser vi oss - mer enn det kanskje er grunn til å gjøre hvis man ser objektivt på det.

Og vi er ikke alene: De aller fleste kundetilfredsundersøkelser viser at Lexus-eiere er mest fornøyd.

Nå endelig med en riktig modell?

Heldigvis ser det nå også ut til at Lexus kommer med en modell som virkelig ser ut til å passe inn på det norske markedet. Den nye NX300h er en bil som går rett inn «folke-SUV»-segmentet, der den størrelsesmessig ikke skiller seg nevneverdig fra konkurrenter som Audi Q5, BMW X3 og den litt mer rimelig prisede Mazda CX-5.

I denne sammenhengen kunne vi nok også nevnt Toyota Rav4, som den tilfeldigvis har nøyaktig lik akselavstand som - og nøyaktig lik bredde. Men siden Toyota og Lexus liker å holde hverandre på en armlengdes avstand, skal vi droppe det.

Dette er en type bil som nordmenn virkelig har trykket til sitt hjerte, og skal vi tro Lexus har da også forhåndssalget av bilen overgått det meste de har vært med på tidligere.

Et øye for detaljer

Og la oss ta det mest åpenbare først: NX300h er en tøff bil. Vi synes den har et likhetstrekk eller to med CX-5 fra siden, men den er mye, mye mer aggressiv på alle måter. F-Sport-grillen på vår testmodfell ser hissig ut, lysene er kule - og vinklene på siden og bak gir bilen et egenartet og spennende preg.

Lexus har tidligere hatt et ganske så konservativt design, men nå har de bestemt seg for å skille seg ut - og det fungerer.

Japanerne har også et tidvis utrolig øye for detaljer. Alle som har kjørt i saltlake, har opplevd problemet med sørpe som legger seg ved stiglisten, som igjen gir deg møkkete bukse når du går inn og ut. På NX300 flytter hele denne ytterlisten seg ut sammen med døra, slik at du alltid treffer en sørpefri karm.

Det er genialt.

Mer kosmetiske detaljer er også på plass. Vinklede LED-lys i front. Dørhåndtak i én del. Lysdioder som er lagt inn bak bagasjelokket for å gi én helhetlig lysstripe på baksiden er noe som kan fremheves. Det har absolutt ingen praktisk betydning, men det er eksempler på en detaljforståelse som er ganske påfallende.

Vi mener absolutt at Lexus nå er klasseledende på eksteriørdesign.

Svinner på innsiden

På innsiden er det mer en blandet pose med drops, som det kan kalles.

Lexus er til dels svært dyktige med skinn, og de delene av interiøret som bærer preg av skinn og sømmer, er rett og slett utsøkt. Det er en kontrast i skinnbruken, og en kvalitet i skinnet, som virker veldig luksuriøs.

På vår F-sport-modell snakker vi om skinn i seter, dashbord, midkonsoll, deler av dørene og ratt.

Instrumentpanelet er delvis digitalt, og endrer delvis utseende avhengig av hvilken kjøremodus en setter bilen i, og er pent å se på.

Det er også en velfungerende og diskré HUD-løsning på plass.

Men dessverre er vi ikke like overbevist om resten. For det første har bilen en overflod av knapper som er mer eller mindre tilfeldig fordelt over hele interiøret. Bare på selve rattet er det 17 forskjellige knapper. Én av disse aktiverer den dynamiske cruise controllen, mens resten av cruise controllen styres med en standard Toyota-bryter bak rattet.

Håpløs styring av infotainment

Infotainment-skjermen er relativt liten, og brukervennligheten har dessverre blitt dårligere sammenlignet med tidligere utgaver.

Årsaken er at den litt styrespaken Lexus tidligere har brukt for å styre musepekeren på skjermen, er byttet ut med en ren pekeplate - i praksis hentet rett fra en bærbar PC. Dette kunne vært en god idé, men det fungerer ikke. Det hjelper ikke at hele platen «hopper» (force feedback) når den låser/snapper seg til elementer i menyen.

I løpet av en ukes bruk er vi ikke i nærheten av å bli vant til systemet, delvis fordi pekematten i seg selv ikke er sensitiv nok, delvis fordi brukergrensesnittet ikke er optimalt. Det hjelper ikke på at at det i mange tilfeller er for mange undermenyer med små menyvalg. Dermed blir du sittende med blikket altfor lenge bort fra veien.

Sammenlignet med de markedsledende systemene fra Audi og BMW, er ikke dette bare dårligere: Det tilhører ikke samme klasse.

(Vi har lagt merke til at i utlandet leveres den med en annen styreløsning som ligner mer på det Audi benytter. Om denne er bedre i praksis vet vi ingenting om.)

Kjøreegenskaper

Drivlinjen til bilen er på mange måter lik den som vi finner i IS300h, men med noe redusert effekt. Hovedmotoren er en 2,5 liters firesylindret motor på 155 hestekrefter, som sammen med en elmotor på 143 hestekrefter driver forhjulene.

I tillegg sitter den en mindre elektrisk motor på 68 hestekrefter som av og til driver bakhjulene. Denne motoren er først og fremst laget for å stabilisere bilen på glatt underlag, og som hjelp under spesielt vanskelige forhold. Den er naturlig nok avhengig av strøm på batteriet, og er dermed ikke noe i nærheten av permanent.

Alle disse hestekreftene kan ikke utnyttes samtidig, og Lexus oppgir 197 hestekrefter som maksimal total effekt, noe som er betydelig mindre enn på IS300h.

Lexus vedgår at på en bil som veier 1,8 tonn er ikke dette noe som drar skinnet av pølsa, men dreiemomentet på totalt 450 Nm gjør at bilen oppleves lettkjørt og kraftfull. Settes bilen i «Sport+», er også gassresponsen så god at den oppleves sportslig.

Det skjer likevel litt mindre enn vi hadde håpet på når man hamrer gassen i bunn - 0-100 unnagjøres på 9,2 sekunder.

Veien dit oppleves en anelse masete, for med trinnløs CVT-girkasse blir det fort veldig høye turtall. Som de fleste vet: Med en trinnløs girkasse, liker motoren å legge seg nær rødlinja, og mens farten øker er det utvekslingen som endrer seg, ikke turtallet. Turtallet går først ned på et behagelig nivå når du finner marsjfarten.

Med en 2,5-liters bensinmotor med brukbart dreiemoment er likevel ikke i nærheten av de mest masete hybridbilene vi har kjørt.

På tross av litt masete girkasse, er bilen en nytelse på veien. Den ser ut som en sportslig SUV, men oppleves som en herlig langdistansecruiser.

Den er myk og behagelig. NX ruller over ujevnheter uten problemer, samtidig som den demper store bevegelser på en utmerket måte. Styreresponsen oppleves elektrisk komfortabel, men likevel presis.

Men vær obs: Forsøker du å presse den, kjenner du fort at dette er en tung bil - og den oppleves kanskje enda tyngre enn den egentlig er. Understyring fremprovoseres overraskende enkelt.

Og fordi motoren på bakhjulene er relativt svak, er det også greit å påpeke at firehjulsdriften ikke er laget for å forbedre de dynamiske kjøreegenskapene.

Setene er forøvrig meget gode, og Lexus har gjort en utmerket jobb med støydemping.

Design fremfor plass

Til slutten kan det nevnes at NX ikke er noen plassmester. Det at den har et spennende ytre, med en litt coupéaktig taklinje, har gått litt på bekostning av plassen innvendig.

Bagasjeplassen på 446 liter er betydelig mindre enn alle konkurrentene vi har nevnt i denne artikkelen, men til gjengjeld har de gjort plass til et fullverdig reservehjul.

I baksetene er det absolutt greit med beinplass, men om en er høy, vil en fort kunne subbe i taket.

Spennende og behagelig

Designmessig er NX300h et herlig stykke ingeniørkunst, og selv om vi kunne ønsket oss litt mer krefter, er det en herlig følelse å kjøre bilen. Komforten, dreiemomentet, støydempingen og en liten X-faktor gjør at vi koser oss.

Og ja, selv om det er hybrid, kan du få tilhengerfeste.

Fordi hybridsystemet kommer relativt greit ut avgiftsmessig, er også bilen relativt billig til å være en premiumbil. F-sport-modellen koster like i overkant av 620.000 kroner, som ikke er altfor langt unna startprisen på en sammenlignbar Audi eller BMW.

Selv om du også med F-sport bør legge på noen kroner i ekstrautstyr, havner du betydelig under en direkte sammenlignbar tysk premiumbil.

Denne prisforskjellen er godt med på å rettferdiggjøre det som ikke imponerer fullt så mye på innsiden.

Alt i alt fremstår NX300h som et veldig trygt og fint kjøp - og så vet vi hva vi vil anbefale å gjøre noe med når en midtlivsoppgradering skal komme.