Test: Targa 44 IPS

Gedigen luksus

Targa 44 IPS imponerer med både gode sjøegenskaper og solid byggekvalitet.

Sist oppdatert

Ingen fritidsbåtprodusent er mer tro mot eget konsept enn Targa. De beskjedne, kosmetiske oppgraderingene som har funnet sted de siste årene, må man nærmest ha lupe for å oppdage. Nye Targa 44 IPS følger tradisjonen og viker ikke en tomme fra konseptet - om vi ser bort ifra innføringen av Volvo Pentas IPS, vel å merke.

Targa 44 IPS er og blir en skikkelig hytte på fjorden. Inne i salongen finnes det mer treverk enn på Frognerseteren, og den oljede teaken avgir behagelige dufter. Botnia Marin lar seg åpenbart ikke skremme av antiteak-kampanjene som råder for tiden. Uansett - interiøret er både kantet og røft, noe som gir Targa en bruksbåtfølelse som mange av konkurrentene ikke er i nærheten av. Targa har dessuten en fremkommelighet om bord og en pedantisk ryddighet som sammen med en gjennomført finish virker tiltalende på de fleste.

Førerposisjonen i Targa 44 er praktisk, og det finnes ikke mange båter der tilgangen er lettere til instrumentene, kartbordet og dørene mot dekk - igjen i ren bruksbåttradisjon. Her har flere personer plass til å navigere samtidig, nesten som på en profesjonell bro. Førerkomforten er ikke den aller beste i klassen, men man sitter likevel bra i Targas enkle sete. Lett tilgang til sidedekket er førsteprioritet, noe som gjør Targa 44 IPS manøvrerbar også for én person. Volvo Pentas velkjente joystick på dashbordet er bortimot det eneste som vitner om at Targa er inne i en ny tidsepoke.

Utsyn til bølgene

Bak førerposisjonen er et velfungerende, langsgående pantry plassert. Her kan tre kokker jobbe samtidig. På babord side tilbyr den store, kvadratiske benksofaen fin sittekomfort for seks til åtte personer. Targa har naturlig nok videreført løsningen med hevbart bord på stang. Det beste med sittegruppen er likevel den høye plasseringen, noe som gjør at man har bedre utsyn til bølgene i Targa enn man har i de fleste båter i denne størrelsen.

Targa 44 har to separate sovelugarer: en dobbeltkøye og en stikkøye under fordekket, og akter, ned en trapp fra salongen, finner vi en lugar med to enkeltsenger mot babord, samt en langsgående stikkøye mot styrbord. Det er bad med dusjløsning i "avdelingene" både foran og akter. Leter vi litt, finner vi de mer luksuriøse detaljene, som vaskemaskinen i skapet, baren ved salongbenken, små Bose-høyttalere langs taket, samt smarte flatskjermer i akterlugaren og i salongtaket. Og da vi titter i el-skapene i den aktre avdelingen, forstår vi at alt er slik det skal være: ryddig, saklig og tilgjengelig.

For mye dekk?

Dekksarealet på Targa 44 IPS er blant de mest imponerende i klassen. Her er det enkelt å ta seg rundt styrehuset, og vil man laste noe på dekket, byr ikke dette på problemer. De brede sidedekkene går selvsagt noe ut over volumet i salongen, noe som gjør at plassen under tak ikke virker mye større enn i båter som er et par meter kortere. Mye dekksareal er vel og bra, men for en familie på tur er nok de store teakarealene mindre praktiske i bruk.

Fordekket har like fullt lister for innlegg av solsengputer, men dette er nok det eneste ved denne båten som henviser til sommer og godværsbruk. Den relativt korte flybridgen har nemlig ingen solsengløsning. Her oppe sitter man greit, men i likhet med foregående modeller ser man ikke baugen når man sitter og kjører.

Ingen overraskelser

Targa 44 IPS byr ikke på de største overraskelsene i sjøen, i positiv forstand, vel å merke. Med 2x435 dieselhester til rådighet blir selv ikke denne 12 tonns konstruksjonen for anstrengende å flytte på. Frasparket er kontant, og snart er godstogfølelsen der. Balansert og bastant driver vi fram, og det er nesten vanskelig å tro at vi har å gjøre med opptil halvannen meter krappe bølger. Bare avmålte dunk i forskipet - utover en og annen dusj på vindskjermen - vitner om at vi holder god planefart, og støyen i styrehuset er usjenerende lav. Her merkes ikke stor forskjell på 20 og 30 knop, og da vi omsider når toppfarten på 37,4 knop, skulle vi gjerne hatt mer krefter å hente fram. Bare de sprettende og kjempende småbåtene rundt oss gir oss en pekepinn på hvor tøft det er der ute.

Vi endrer kurs, og etter å ha inntatt sjø og vind fra alle kanter, kan vi konstatere at farkosten leverer varene. Det spiller ingen rolle om den har IPS eller vanlige aquamatic-drev der bak. Med IPS-podene har vi ikke så mange trimmuligheter, men selv med styrehuset som betydelig vindfang kjenner vi ikke behov for å gjøre så mye annet enn å svinge på rattet. Båten er tung og traust, men likevel morsom og leken!

Denne saken ble første gang publisert 27/08 2008, og sist oppdatert 24/06 2017.

Les også