Et nytt kraftsenter i norsk båtproduksjon
Visste du at det bygges massevis av heftige, norske båter her?
Ytterst på Trøndelagskysten, med Norskehavet som nærmeste nabo, ligger øyene Hitra og Frøya. Her har en spennende ny gren av norsk fritidsbåtproduksjon vokst frem. Vi har besøkt tre av de viktigste verftene.
Det er helt andre forhold enn vi er vant med fra Øst- og Sørlandet her ute.
Jeg merker det allerede da jeg tar av fra E39 litt vest for Orkdal og kjører fylkesvei 714 de siste 7–8 av de rundt 60 milene fra Oslo.
De store vogntogene jeg møter gjennom et øde og dramatisk landskap er opphavet til kallenavnet lakseveien, der de frakter sin verdifulle last fra havbrukene og videre ut i verden.
Værhardt
Vel gjennom den bratte undersjøiske tunnelen til Hitra dukker jeg opp i dagslyset igjen ved Sandstad.
Hitra er Norges største øy syd for Lofoten og danner sammen med den litt mindre Frøya i nord et fascinerende geografisk område. Det spenner fra lune skogsområder og idylliske innsjøer, til de mest forblåste heiene ut mot havet.
7900 holmer
Den stive kulingen og regnbygene som ønsker meg velkommen, minner om at forholdene for båtliv her ute kan være tøffe. Med til sammen rundt 7900 holmer og skjær er det også enkelt å forstå hvorfor båt er viktig i dagliglivet, ikke bare som en hyggelig fritidsaktivitet.
Et element er de mange øyene i mer beskyttet farvann rundt Hitra, et helt annet den lange rekken av skjærgård i havet nord og nordøst for Frøya. Fra Sula, via Mausund og Froan, til Halten lengst nord. Her er du temmelig utsatt når vær og vind rotter seg sammen.
Ulik tilnærming
Tradisjonelt har fiske samt kombinasjonsbruk med fiske om vinteren og landbruk om sommeren, vært den vanligste næringsveien. Men de siste 30 årene har andre virksomheter overtatt: Fisketurisme, skjærgårds- og havsafari henvender seg til fritidsmarkedet.
Mens havbruksnæringen og leverandørindustrien har typiske profesjonelle behov. Begge deler har gitt grobunn for en særegen form for båtproduksjon, og en som i de senere årene også har orientert seg mer i retning av typiske fritidsbåter.
I løpet av noen dager besøkte jeg tre av de viktigste båtprodusentene i området; Skarsvaag, Kværnø og Kaasbøll. Alle med ulik tilnærming til båtmarkedet, men formet av de unike forholdene og spesielle behovene i dette området.
Og ganske unorsk, men helt forståelig er det aluminiumsbåter som gjelder. Til nå har finske og svenske produsenter vært dominerende når det kommer til aluminium, og dermed sørger disse tre verftene for et nytt og spennende perspektiv i norsk båtproduksjon.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 40 2021
Denne saken ble første gang publisert 25/09 2021, og sist oppdatert 18/10 2021.
