Ramberg Gjestegård: Torsketunge i midnattssol
Ramberg Gjestegård, midt i den dramatiske Lofotveggen, kan by på en uslåelig kombinasjon av utmerket kokkekunst og svimlende naturopplevelser. Men vær advart: Ferden over storhavet kan være tøff.
De fleste båtturister som besøker Lofoten velger å gå innaskjærs fremfor å gi seg i kast med leia som går ut mot selve storhavet. Men det er bare her, på yttersiden, at du kan se midnattssola gå ned i havet uforstyrret av fjellene, forklarer Tordis Berre, innehaver av Ramberg Gjestegård i den lille kommunen Flakstad i Lofoten.
Den rødmalte restauranten ligger et par steinkast fra gjestebrygga, med mektige fjell som malerisk bakgrunn. Fra terrassen skuer vi ut over en endeløs strand og hører glad latter fra badende barn. Kontrasten mellom de taggete, snødekte klippene og badenymfene på stranda er slående.
- Vi har verdens fineste sandstrand og en enestående natur. Det er synd at ikke flere båtturister har oppdaget det storslåtte landskapet på vestsiden av Lofoten, skryter Tordis Berre.
Guidet tur
For riktig å vise oss storhavets sjarm, har den driftige damen ordnet med en guidet tur til noen av godbitene i området. Uten dikkedarer blir vi tatt med ned til handelslagets flytebrygge der Torgrim Rørtveit står klar med både overlevelsesdrakter og en svært så potent RIB. Før vår kjentmann starter sin 225 hk store utenbordsmotor, forteller han at vi skal besøke steder som har vært boplass for fangstfolk i hundrevis av år. De gamle i Ramberg kan fortsatt huske de djerve heltene som klarte å klamre seg fast i den steile Lofotveggen.
Skatten i Mikkelsgardsura
- Innimellom fjellene finner du også innbydende laguner, og der det var en grønn flekk, kunne du være sikker på at der bodde det folk. De siste flyttet da fiskebåtene ble utstyrt med motor, forklarer han.
Straks vi er kommet utenfor moloen, legges sleiva i dørken. I stor fart svever vi ut i havgapet, der vi får se fjell som stuper loddrett ned i havet. I åpningen til en grotte stoppes motoren, og vi kan høre rullesteinene som rumler når bølgene slår inn. Skal man tro sagnet, er det skjult en verdifull skatt i en av de mange steinurene som Lofotveggen er så rik på.
- Noen lokale fiskere skal ha blitt rikelig belønnet som takk for at de reddet et mannskap i havsnød. Gullet og edelstenene ble gravd ned, men dessverre for fiskerne gikk det samme natt et stort steinras på stedet, og ingen har siden klart å finne skatten, forteller guiden vår.
Majestetisk Havørn
Han avslutter den ramsalte opplevelsesturen med en visitt til havørnens leirplass. Med motoren på tomgang glir vi sakte i retning av en majestetisk silhuett. Den enorme rovfuglen ser øyensynlig ikke ut til å bry seg om besøket. Først da vi kommer på kloss hold, tar fuglen til vingene med et par uanstrengte vingeslag, som for å fortelle at den egentlig ikke lar seg affisere av nysgjerrige kikkere. Dovent seiler den utover, mot en bakgrunn av asurblått hav, irrgrønne gressganger og en kritthvit strand.
Sommarøy - Skjærgårdens siste utpost
Blodfersk fisk og lofotlam
- Jeg vil anbefale vår arktiske meny, sier Tordis Berre da vi er vel tilbake fra vår lille appetittvekker-tur.
Innehaveren av Ramberg Gjestegård har sammen med andre serveringssteder i regionen søkt å videreutvikle den nordnorske matkulturen, og resultatet er mange spennende retter laget av lokale råvarer. Gjester som vil erfare de stolte mattradisjonene i nord kan nå virkelig fråtse i råmarinert sei, hvalskinke, tørket reinsdyrkjøtt, røkt selkjøtt eller skinke marinert i hjemmebrygget øl.
- Blodfersk fisk og lam fra Lofoten er to av våre spesialiteter, forklarer restauratøren på Ramberg.
Fotograf Sidsel Henriksen velger seg derfor ekte lofottorsk. Jeg derimot, vil ha noe som er enda mer eksotisk, noe som virkelig vil gi en opplevelse av det ekte og uforfalskede.
Les også
Fisk til middag? Finn oppskrifter her
Sjeldent gode tunger
- Torsketunge, takk, sier jeg, og får servert en håndfull gyllenstekte tunger lekkert dandert med gulrøtter, poteter, rømme, sitron og smeltet smør.
- Under lofotfisket er det barnas oppgave å skjære av tunga på fisken, det er en delikatesse, forklarer Berre.
Det er ikke vanskelig å si seg enig; torsketungene er særdeles smakfulle, og sammen med tilbehøret blir dette en middagsopplevelse av de sjeldne. Noe forlegen tar vår vert imot rosen.
- Med førsteklasses råvarer blir resultatet som regel bra. For noen år siden hadde vi fransk kokk, og han var fra seg av begeistring når vi skulle gjøre innkjøp på fiskemottaket. Se på denne qualité, ropte han ut i lokalet.
Historier om forlis
Da kaffen kommer på bordet, fortsetter vi praten med Tordis Berre og får høre hvor barskt det kan være når havet står i kok. Uttallige er historiene om skip som har gått ned på denne værharde yttersiden av Lofoten.
- I 1430 forliste et skotsk skip som var på vei sørover, fullastet med tømmer fra Russland. Vraket ble skyllet i land på Flakstadsanden. Folk i området tok det som et tegn og bygde en kirke der hvor tømmerlasten drev i land, berettes det, forteller Tordis.
Det skal være usagt om kirken virkelig er bygd av materialer fra de sibirske skoger, men den karakteristiske løkkuppelen på gudshuset har i hvert fall et umiskjennelig russisk preg.
Les også
Smiler fra øre til øre
Det nærmer seg midnatt, og det er tid for en rusletur langs stranda. I likhet med de mange andre som befinner seg på Ramberg denne vakre sommerkvelden, har vi hele vår oppmerksomhet rettet mot ildkula på himmelen. Glødende sender sola sine livgivende stråler inn mot land, og selv små barn får lov til å være oppe for å oppleve midnattssola som dypper seg i havet før den igjen tar fatt på oppstigningen.
Havet ligger blikkstille i det praktfulle fargespillet, og idyllen synes å være fullkommen. Først da vi er på vei tilbake, drister jeg meg til å spørre om vår vert har noen planer om å gjøre noen utbedringer av fasaden på det noe slitne serveringsstedet?
- Nei, er du gal! Det er jo halve moroa å se reaksjonen hos gjester som dropper tilfeldig innom. De har ikke all verdens forventninger til stedet, og det er en ubetalelig opplevelse å se gjester som smiler fra øre til øre når maten kommer på bordet.