Jennipher

Jennipher: Hi-tech i mahogni

Det er umulig ikke å la seg begeistre av denne båten, i hvert fall for meg. Derfor meldte jeg meg høyst frivillig for en prøvetur da anledningen bød seg. Rene linjer og et utsøkt materialvalg gjør dette til en båt med meget høy ”snu seg etter”-faktor.

Publisert Oppdatert

To timer er den tilmålte tiden jeg har fått. Ivrig går jeg utover brygga. Gjemt mellom flytende plasthytter på flere etasjer ligger dette lille stykke mahogni som setter følelsene i sving.

Svenske Thore Berntsson, båtbyggeren, pusser og vasker. Han vil at båten skal vise seg fra sin beste side.

Glider og villdyr

Noen ganger er fem knop nok. Vi siger ut av havna og legger alt ståket bak oss. Praten går om messer, andre båter og livet for øvrig. Det er slik kjøring båten er ment for. Rolige turer med hyggelig selskap på en solskinnsdag.

Idyllen blir brutt da fotobåten kommer opp på siden og kolleger ute i andre båter maser, på oss, som prøver å finne roen. Plikten kaller. Jeg gjør de siste avtalene med Thore og går over i fotobåten. Godt plassert gir jeg signal om at vi kan begynne fotograferingen.

Da våkner villdyret i Jennipher, eller var det i båtbyggeren? Vanligvis må vi vinke båtene nærmere for å få gode bilder, men nå er det hakket før jeg finner fram fenderne. Gjennom første hekksjø forsvinner båten i en skumsky. En times vasking er totalt bortkastet - vannet driver av hele båten. Slik fortsetter vi en halvtimes tid, med den ene nervepirrende nærpasseringen etter den andre.

Her er det en som er trygg på båten og kjøreegenskapene, tenker jeg. Eller så er mannen komplett idiot.

- Tør du, tør jeg

Tilbake i Jennipher, som ikke lenger fremstår like fotovennlig, er det min tur til å ta rattet. Volvos D6-310 sørger for fremdriften. Motoren mangler kompressor. Skal jeg være kresen, må jeg innrømme at jeg hadde satt pris på noe mer bånndrag. Men når turboen våkner, er det ikke tvil om at kraftressursene er der, og farten øker jevnt mot toppen på over 40 knop.

Så begynner moroa. Først en forsiktig sving i marsjfart, så litt fortere, så litt krappere. Båten sitter som limt i svingen.

Konstruktøren, svensken Ocke Mannerfelt, er kjent for sine høyhastighetsskrog. Han har mange kjente båtmerker på skrytelisten. Det er lett å skjønne hvorfor.

- Gi full gass og sving maksimalt så fort du klarer, kommer det fra sidemannen.

- Hva?!

Jeg har riktignok allerede tenkt tanken at han er gal. Det hender vi prøver den slags, men til dags dato har jeg aldri opplevd at det er båtbyggeren som er pådriveren til slik behandling.

- Tør du, tør jeg, tenker jeg.

Med full gass og toppfarten inne, putter jeg fingeren i rattet og sveiver rundt så fort jeg klarer.

Ja, det svinger, og det kraftig, men uten antydning til unoter. Oppglødd av det positive resultatet, sender jeg båten inn i en motsatt sving. Lydig følger den mine instrukser. Ingen knirk, ingen småhopping. Den bare ligger som limt i vannet. Dette er gøy. Mer!

Nå begynner jeg også å få troen tilbake på at Thore vet hva han gjør og ikke trenger psykisk behandling.

Konklusjonen er klar: Dette skroget skal provoseres svært mye før det går ut over komfort og sikkerhet. Dessverre fikk vi ikke utfordret det i mye sjø, men gjennom hekkbølgen gikk den fint. De store vannmengdene den slår opp gjør nok at det kan bli vått innimellom. Men en dyktig rormann kan nok redusere dette ved å velge riktig fart og vinkel på sjøene.

Avansert byggemetode

Tilbake ved brygga er det på tide å gå båten nærmere etter i sømmene. Thore forklarer byggemetoden. Han er synlig stolt over resultatet, og det kan vi skjønne. Dette er ingen trebåt i ordets rette forstand; her er det kun en 2,5 mm tykk ytterhud av tre. Det unike er hvordan denne utgjør en helhet sammen med resten av skroget - den inngår nemlig i selve støpeprosessen.

Her skal vi ikke gå i detaljer, men skroget for øvrig består av glassfibermatter og epoksy. Alt satt sammen i en vakuumprosess. Det gir et laminat fritt for luftbobler og et meget sterkt skrog. Til slutt blir det ferdig støpte skroget varmeherdet for å få maksimal styrke. Ikke bare skroget, men samtlige formdeler, får denne behandlingen.

Denne byggemetoden er det få som benytter, og enda færre legger inn en "mahogni-hud". Grunnen er at det både er komplisert, tidkrevende og kostbart. Derfor er dette en båt for dem som vet å verdsette soliditet og nøyaktighet i byggeprosessen.

Vakuum-støpte skrog lages med en form på utsiden og en tynn plastfilm på innsiden. Resultatet er at også innsiden blir glatt og delikat - her er det ingen løse glassfibertråder eller skarpe kanter.

Plenty med trebåtfølelse

Siden dette er en daycruiser, er kabinen relativt liten. Og den mangler vinduer, så den egner seg kun til soving. Til gjengjeld er skrogsidene kledd med mahogni også innvendig, så man har trebåtfølelse i fullt monn. Det står en do her også, dog uten et eget avlukke&

Standard leveres båten med en liten kjøkkenavdeling bak førerstolen - med et spritbluss, en liten vask og en skuffeseksjon. Eieren av testbåten har prioritert sitteplasser, så her er "kjøkkenet" byttet ut med en bakovervendt stol. Hva man vil ha er opp til hver enkelt.

Cockpiten er todelt, med en føreravdeling og en oppholdsdel. Forut er det førerstol styrbord og et dobbelt sete babord. Føreren har fin oversikt. Instrumentbordet med karbonimitasjon domineres fullstendig av en 12-tommers plotterskjerm. Ved siden av står multiinstrumentet til Volvo.

Mørk mahogni og svart karbon under vindskjermen gir ingen reflekser, så sikten er god. Thore påstår hardnakket at vindusvisker er tabu på en slik båt. Vi er ikke helt enige. Det må da gå an å finne en løsning som ikke bryter med stilen? Det ville økt brukervennligheten et hakk; tenker vi etter, kan vi huske at det har kommet en og annen regnskur på dager vi har vært ute og kjørt båt&

Når regnet kommer, er det fort gjort å sette opp kalesjen som er gjemt i noen spor i dørken. På beste kabriolet-manér har man en glassvegg som kan heves bak akterbenken for å hindre trekk i ryggen. Fikst og stilig.

Cockpiten er funksjonell, setene gode og løsningene smarte, men vi sitter igjen med en følelse av at det er litt tungt her. Litt for mye treverk? Kanskje er det for kantete? Det er ikke lett å sette fingeren på. Men det er liksom noe som ikke stemmer helt. Skulle vi ha forandret noe, ville det vært her.

Solid teknisk

De tekniske løsningene virker nøye gjennomført og solide. Den store motorromsluka gir fin tilgang for nødvendig vedlikehold av Volvo'n og andre komponenter. To kraftige løftesylindre både løfter luka og klemmer den hardt på plass; her skal det mye til før det blir noen lekkasje.

Avslutningsvis lurer vi på hva som skjer hvis man får en skade i skroget.

- Det er 13-14 strøk med polyuretanlakk utenpå mahognien, så de fleste vanlige riper fikses som på en bil, ved å mattslipe og legge på ny lakk, sier Thore.

- Hva med større skader?

- Vi tar vare på litt av den mahognien som benyttes til hver båt. Er skaden omfattende, kan vi derfor legge inn ny mahogni som er fra det samme partiet som båten ble bygd av, slik at det blir like fint igjen.

Det vitner om både kvalitetstankegang og kundeoppfølging. Jeg noterer nok en flott båttur i boka.

Kastloss mener

Jennipher er både skreddersydd, vakker, god - og kostbar. Men er du villig til å betale ekstra for en så spesiell båt, kan du til en viss grad selv bestemme løsningene og få en "trebåt" som går utenpå det meste både med hensyn til styrke og avansert byggeskikk.

Tekniske data

Lengde:8,5 m
Bredde:2,6 m
Dypgang:1,1 m
Vekt med D6-310:2600 kg
Bensintank:300 l
Vanntank:70 l
Septik (ekstrautst.):70 l

Pris std. båt m. Volvo D6-310:1 700 000 kr
Priser på ekstrautstyr fås hos produsent.

Testresultater
Turtall - Fart - Støy
1000 - 6,9 - 71,7
1500 - 10,3 - 78,3
2000 - 19,3 - 80,5
2500 - 28,7 - 84,2
3000 - 38,3 - 84,6
3450 - 42,6 - 87,6

Produsent
Thore Berntssons Båtbyggeri
Tlf. +46 303 22 75 09
www.jennipher.se

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen