Fyrpoesi

Langs hele kyststrekningen har det vært så mange forlis og så mye dramatikk at det ikke engang er nødvendig å smøre tykt på.

- Den eneste gangen jeg har vært redd her ute på fyret var en gang jeg var vitne til en smuglerepisode. Da ble jeg noen uker senere oppsøkt av maskerte menn med gevær og det var ingen hyggelig opplevelse, sier fyrforvalter Knut Mørland (59).

Han er en gudbenådet forteller av ramsalte historier og muntre sagn, og hans livshistorie er like dramatisk som fablene han beretter. Et møte med Knut og hans medarbeider - fyrpoet Sondre Foyn Gullvåg (28) - er er i seg selv verdt hele turen ut til den blinkende utposten utenfor Arendal.

Vi ankommer en dag da sjøen er rolig og dønningene nærmest fraværende. Med rop og håndbevegelser som ikke er til å misforstå gir fyrforvalteren oss tegn til å gå rundt holmen slik at vi kommer inn sør for moloen.

Der finner vi en innbydende brygge hvor både fortøyning og ilandstigning kan utføres uten for mye plunder og heft.

På dager med mye bølger ville vi nok allikevel foretrukket ankringsplassen på innsiden av moloen.

Fyrtårn i særklasse

- Vi klarer å fortøye drøye 20 båter samtidig, og skulle det knipe med plassen har vi også solide bøyer utenfor moloen der vi kan ankre opp de største båte- ne. Når vinden kommer fra nord- øst er imidlertid ikke ankringsforholdene særlig gode ved fyret, forklarer Knut Mørland.

Torungen er én av landets mest besøkte fyrstasjoner og hvert år er det mer enn ti tusen gjester som avlegger øya et besøk.

Mange kommer hit på dagstur, men også overnattingsgjester vet å sette pris på det storslagne anlegget utenfor Arendal. Den selvbetjente turisthytta i skjærgården har sengeplasser fordelt på to bygninger.

Øvrige hus på øya består av fyrforvalterens bolig, et mye benyttet "selskapslokale" i sjøhuset og selvsagt selve fyrtårnet som rager imponerende 34 meter over bakken. På trappa foran tårnet får vi servert hyllingsdiktet som fyrpoeten egenhendig har skrevet.

- Torungen fyr - Arendals ild, her måkene flyr og sauen er vill, deklamerer Sondre Foyn Gullvåg. Fyrpoeten - som han liker å kalle seg - ble bergtatt av de mektige omgivelsene da han besøkte stasjonen og de siste fire år har han bodd mer eller mindre permanent i den gamle fyrmesterboligen.

- Jeg trives bedre her enn på land selv om jeg innimellom er eneste menneske på øya, sier Sondre. I sommerhalvåret er fyrforvalter Knut Mørland på øya nesten hver eneste dag, men om vinteren kan besøkende bli sjeldnere og da er det måkene, katten og 17 villsau som er fyrpoetens eneste samtalepartnere.

Heldigvis har Knut Mørland en fraktebåt av det mer robuste slaget og turen mellom fastlandet og Torungen gjennomføres også på dager da sjøen er av det mer grovkalibrede slaget.

Tøffe forhold

Sammen med sin bror driver Mørland eget bergingsfirma og i årenes løp har de assistert flerfoldig hundre båter og reddet mange skip fra havari. Én gang gikk det fryktelig galt. Bergingsaksjon ble overrasket av en brottsjø, de to brødrene ble stygt skadet og Knut måtte berges i land med helikopter.

- Skallen knuste i den fatale arbeidsulykken og når du snakker med meg merker du nok at det er rimelig tomt under topplokket, ler den muntre fyrforvalteren.

Knut Mørland har alltid interesserte seg for kystkultur, han var engasjert i arbeidet til fyrets venneforening og de siste årene har Torungen blitt et fristed for den tidligere så aktive, men nå delvis uføre bergingsmannen.

Da Kystverket ville leie ut stasjonen i havgapet ivret Mørland for at man sammen skulle lage en selvbetjent turisthytte med tilbud om overnattingsplasser. Ideen ble tatt vel imot av gode samarbeidspartnere og man gikk i gang med en storstilt oppgradering av husene på øya.

Foruten Torungens Venner er også Arendal Turistforening medspiller i prosjektet. I tillegg stiller Knuts kolleger i firmaet Mørland og Karlsen også opp når det er behov for transport eller mudring i havna. Miksen av ulik ekspertise og samarbeidspartnere er nærmest ideell.

- Turistforeningen er proff på dette med drift av hytter og vi trenger den type ekspertise for å lykkes, sier fyrforvalter Mørland. Kystverket har fortsatt ansvar for vedlikehold og drift av selve fyrlykten, men både tårnet og øvrige bygninger er åpne for publikum.

To tårn

Sondre Foyn Gullvåg tilbyr seg å være guide og sammen tar vi turen til toppen av tårnet der det er formidabel utsikt i alle himmelretninger. I nordlig retning ser vi Lille Torungen, det andre av de to tårnene som markerer innseilingen til sørlandsbyen.

Begge tårnene ble satt opp i 1844 og begge ble bygd i teglstein - et lite brukt byggemateriale for fyr i Norge. På Lille Torungen er det opprinnelige tårnet beholdt. På naboøya Store Torungen er det fyrtårnet erstattet av en variant i støpejern.

- Før man fikk blinkeapparat på lykta var det vanskelig å se hvilket fyr man hadde i sikte. For å skille vår stasjon fra Jomfruland fyr i nord og Oksøy fyr i sør ble det bygd to fyrtårn utenfor Arendal. Når man så lyset fra to fyrlykter samtidig var det ingen seilskuteskipper som trengte å være i tvil om hvor man befant seg, forklarer Sondre.

Innvendig er tårnet dekorert med antikvariske lamper og gamle redskaper. I ett av rommene har en lokal kunstner stilt ut billedkunst. I den nederste del av støpejernstårnet peker fyrpoet Sondre på granathull forårsaket av ildgivningen under andre verdenskrig.

- Det var dramatikk her ute da det ble skutt mot Torungen, men heldigvis ble ingen mennesker truffet og tårnet fikk skader som enkelt lot seg reparere.

Redningsaksjon

For ett år siden var han og Sondre med på en redningsaksjon som lett kunne ha fått katastrofale følger. De to fyrentusiastene ser at redningsskøyta har problemer med å komme inn i rullesteinsbeltet på yttersiden av Tromøya og via telefon blir de to på fyret bedt om å assistere under operasjonen.

En snekke har veltet og seks ungdommer klamrer seg til kjølen av båten. I motsetning til redningsbåten er Knuts lettbåt utstyrt med vannjet og kan derfor gå inn i brenningene der ungdommene befinner seg.

- Alle i snekka ble heldigvis berget, men det var på hengende håret, forteller han.

Smuglere

En annen episode av det begivenhetsrike slaget fant sted noen år tilbake i tid og da hadde Mørland orkesterplass til hendelsene fra toppen av fyrtårnet.

Fra et lasteskip blir det kastet ut pakker som ble hentet opp av svartkledde menn i raske småbåter. Det er ganske åpenbart at det er smuglere som er i virksomhet og både politi og tollvesen tar opp jakten på båtene.

Etter en forrykende forfølgelse klarer politiet å få tak i noe av smuglergodset og én mann, men resten av gjengen kommer seg unna.

- Dette var åpenbart en velorganisert bande og jeg redd for at noen skumle menn skulle tro at det var jeg som hadde avslørt ligaen. Jeg var derfor skrekkslagen da jeg noen uker senere fikk jeg besøk av en håndfull bevæpnede menn kledd i finlandshette, sier Knut Mørland.

Den ellers så hardbarkede bergingsmannen synes situasjonen er utrivelig, men han ville at ikke at de antatte forbryterne skulle ta ham uten kamp.

Han bretter opp ermene på skjorta, går ut på tunet og gir klar beskjed om at han ikke ønsker noen geværmenn på øya.

- Da tok mennene av seg lua og beklaget hendelsen. De var jegere og trodde det var tillatt å jakte sjøfugl på Torungen.

Sjekklisten

• Fortøyningsmulighet: Plass til ca. 25 båter innenfor molo. Idyllisk bukt med brygge på sørsiden. Solid fortøyningsbøye for større båter utenfor molo.
• Havnedybde: 1.8 meter.
• Tilgang til ferskvann: Drikkevann tilgjengelig.
• Antall overnattingsplasser: 27 senger i ubetjent turisthytte.
• Forhåndsreservasjon er påkrevd, tlf. 37 02 32 14.
• Butikk/servering: Fastlandet - ca. 30 min med båt.
• Tilgjengelighet fra hovedleia: God.

Les også:

• Fire flotte fyhavner

Denne saken ble første gang publisert 06/06 2012, og sist oppdatert 03/05 2017.