Personlig nødpeilesender

Nødpeilesender: Trykker du på denne, sender den i 24 timer

Nødpeilesenderen tåler vann – i motsetning til mobiltelefonen din.

Pluss ikon
<b>LITEN, MEN EFFEKTIV:</b> En personlig nødpeile­sender tar ikke mye plass og kan være en nyttig følgesvenn den dagen uhellet er ute.
LITEN, MEN EFFEKTIV: En personlig nødpeile­sender tar ikke mye plass og kan være en nyttig følgesvenn den dagen uhellet er ute. Foto: Terje Bjørnsen
Sist oppdatert

Personal Locator Beacons – forkortet PLB – kan være et viktig tillegg til sikkerhetsutstyret om bord, enten du skal på langtur eller bare holder deg til kystseilas.

Det finnes flere utgaver av PLB-utstyr, men kort fortalt fungerer en PLB ved hjelp av søk- og redningssatellitter i Cospas-Sarsat-systemet.

Kommer du i en nødssituasjon og utløser PLB-en, sender den ut et signal på 406 Mhz-frekvensen med informasjon til satellittsystemet. Nødsignalet og informasjonen videreformidles så til en redningssentral.

De beste og mest effektive PLB-enhetene har i tillegg innebygd GPS for posisjonsrapportering og en 121,5 Mhz-sender for lokal peiling. Begge deler gjør det enklere for søk- og redningstjenestene å lokalisere deg.

Nyttig redskap

Tore Wangsfjord er operativ rednings­inspektør på Hovedredningssentralen i Nord-Norge og karakteriserer en PLB som et nyttig hjelpemiddel for fritidsbåter i en nødssituasjon:

– Ja, absolutt. Det beste er å benytte en EPIRB som er designet for maritime forhold, men det har etter hvert kommet PLB-er som også fungerer godt til sjøs, sier han.

<b>VAKKERT SYN:</b> Fra du utløser nødsignalet tar det relativt kort tid før en aksjon settes i gang. Ingenting kjennes bedre enn når redningen dukker opp.
VAKKERT SYN: Fra du utløser nødsignalet tar det relativt kort tid før en aksjon settes i gang. Ingenting kjennes bedre enn når redningen dukker opp. Foto: Redningsselskapet

På siden av en PLB står den en advarsel om at en slik enhet bare skal brukes ved alvorlig og nært forestående fare. Vi spør Wangsfjord om hvor høy terskelen bør være før man velger å utløse en PLB eller EPIRB:

  • En personlig nødpeilesender (PLB) krever utstyrstillatelse fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) og registreres på person eller virksomhet, mens en nødpeilesender for båt (EPIRB – Emergency Position Indicating Radio Beacon) registreres på båtens VHF-konsesjon. Søknad om tillatelse sendes via Altinn.
  • Det skal betales en sektoravgift (for tiden 450 kroner) hvert år for hele kalenderåret når tillatelsen er gyldig 1. januar. Innehaver av tillatelsen må derfor si den opp skriftlig innen 31. desember. Hvis ikke må det betales fullt årsgebyr for neste år. Det skal betales sektoravgift for hele kalenderåret for tillatelse gitt mellom 1. januar og 1. juli. Blir det gitt tillatelse etter 1. juli, skal det betales halv sektoravgift.
Se mer

– Hvis man opplever å være i nød er det bare å utløse nødpeilesenderen, selv om man har mobildekning, forklarer han.

– Nødpeilesenderen vil sende i minimum 24 timer. En mobiltelefon tåler som regel ikke vann særlig godt og kan slutte å virke raskt. Likeså erfarer vi at mange har lite batterikapasitet igjen når vi blir kontaktet.

<b>SLIK VIRKER DET:</b> Her er en skjematisk fremstilling på hvordan det verdens­omspennende systemet med rednings­satellitter fungerer. 
SLIK VIRKER DET: Her er en skjematisk fremstilling på hvordan det verdens­omspennende systemet med rednings­satellitter fungerer. 

Les også: Den norske seilbåten forsvant på mystisk vis i 2000

– Har man VHF om bord bør den benyttes til første nødvarsel gjennom en maydaymelding. Den vil bli fanget opp av andre fartøy i nærheten som ofte vil være de første til å kunne gi assistanse. Videre vil en maydaymelding fanges opp av Kystradio eller Hovedredningssentralen (HRS), sier Wangsfjord.

Kort responstid

<b>NYTTIG:</b> Tore Wangsfjord er operativ rednings­inspektør på Hoved­rednings­sentralen i Nord-Norge. Han har flere eksempler på at nødpeile­sendere har vært til stor hjelp i rednings­aksjoner.
NYTTIG: Tore Wangsfjord er operativ rednings­inspektør på Hoved­rednings­sentralen i Nord-Norge. Han har flere eksempler på at nødpeile­sendere har vært til stor hjelp i rednings­aksjoner. Foto: HRS

Når du har utløst en PLB eller EPIRB skjer tingene raskt, forklarer Wangsfjord:

– Det er ulike scenarioer avhengig av hvilken informasjon vi får fra nødpeilesenderen, eksempelvis om den sender posisjon eller ikke, om kvaliteten på posisjonen er god eller dårlig, registreringsinformasjon på senderen og lignende. Men, på generelt grunnlag skjer dette:

HRS mottar alarm fra en utløst nødpeilesender cirka 1–3 minutter etter at den er aktivert. HRS gjør oppslag i register vedrørende registrering for å finne eier/fartøy. HRS forsøker å kontakte eier/fartøy for å bekrefte nød eller falsk alarm.

Hvis dette ikke fører frem, vil det etter 3–5 minutter iverksettes en redningsaksjon med de ressurser som er nødvendig og tilgjengelig ut fra den informasjon vi har om posisjon/fartøy/antall personer om bord, forteller Wangsfjord.

Les også (+): Tøff båt for tøffe oppdrag

Reddet av nødpeilesender

PLB: Det var svært dårlige kommunikasjonsforhold i området der Northguider forliste. Nødpeilesenderen ble redningen
PLB: Det var svært dårlige kommunikasjonsforhold i området der Northguider forliste. Nødpeilesenderen ble redningen Foto: Kystverket

Mange husker det dramatiske forliset og den imponerende redningsaksjonen da reke­tråleren Northguider forliste i Hinlopen på Svalbard i desember 2018.

Ut­fordringer med radiokommunikasjon så langt nord og i øde områder, gjorde at det tok lang tid før mannskapet fikk kontakt med redningstjenesten.

– Vi har mange eksempler der PLB/EPIRB har forenklet en redningsaksjon, også hvor alarm fra nødpeilesender var eneste alarm. Hendelsen med Northguider i Hinlopen er kanskje den mest kjente i nyere tid. Der ble aksjonen iverksatt etter alarm fra EPIRB og vi oppnådde ikke kontakt med fartøyet før lenge etterpå, avslutter Wangsfjord.

Les også (+): En båt for både ruskevær og blank sjø

<b>MISLYKKET:</b> Det første forsøket på å fjerne Northguider mislyktes på grunn av is og værforhold. Dessuten var skadene på tråleren værre en antatt.
MISLYKKET: Det første forsøket på å fjerne Northguider mislyktes på grunn av is og værforhold. Dessuten var skadene på tråleren værre en antatt. Foto: Kystverket
<b>HUGGES OPP:</b> I slutten av april i år meldte NRK at planen nå er å hugge opp tråleren der den ligger i Hinlopenstredet. 
HUGGES OPP: I slutten av april i år meldte NRK at planen nå er å hugge opp tråleren der den ligger i Hinlopenstredet.  Foto: Kystverket

Denne saken ble første gang publisert 02/06 2020, og sist oppdatert 14/07 2020.

Les også