Den flygende strandlofferen

Inge Olaisen(45) stiller i badeshorts istedenfor flygerdress da jeg treffer ham på Jarlsberg flyplass utenfor Tønsberg.

- Du må regne med å bli våt på beina, advarer han før vi takser ut på rullebanen og tar av i kveldssolen.

Amfibieflyet kalles for Super Petrel. En smekker liten brasiliansk glassfibersak med båtskrog, 100 hesters motor og dobbeltdekkervinger. I motsetning til vanlige sjøfly er dette både billig og enkelt å fly. Det tilhører ultralett-kategorien hvor man kan fly alene etter bare 25 instruksjonstimer. Etter 50 kan man ta mikrofly-beviset som gir rett til å ta med seg en passasjer.

Bensingjerrig

Vedlikeholdet er vesentlig billigere enn for vanlige fly, og bensinforbruket er det ingen ting å si på. Petrel-en drikker 15 liter i timen, det samme som båten min med 60 hesters påhengsmotor.

- Todekker er litt av sjarmen. Det gir snekkefølelse, sier Inge mens vi flyr nordover.

Nede på sjøen lager brisen forsiktige krusninger på vannet. Det er sommer og hetebølge og Oslofjorden er stinn av fritidsbåter.

Petrel betyr havsvale og vi lever opp til navnet når vi flyr lavt og sakte nok til å oppleve stemningen på fjorden. Spesielt når vi møter Danskeferja i Drøbaksundet, tar en ekstra sving og vinker til passasjerene på soldekket.

Les også:

Lyset ingen kan forklare

Vi Menn piken Katarzyna Wojnicka

Raskere enn RIB

Men farten er allikevel høy nok til at man kan fly hele Oslofjorden opp og tilbake fra Tønsberg uten å få tresmak i baken. Skal man nedover sørlandskysten, er det bare å peke nese til bilkøene på E-18.

Cruisefarten er på 80 knop, så det er heller ikke mange båter som er i nærheten av å holde følge.

- Noen ganger er det fristende å erte RIB-førerne med flere hundre hester nede på fjorden, innrømmer Inge.

Campingfly

Flyet klarer Tønsberg-Trondheim på en tank, og lander like godt på land. Hittil har den lengste turen vært til Røros, men Inge har planer om å fly på campingtur helt opp til hjemtraktene på Lurøy på Helgelandskysten i løpet av sommeren.

Til nærmeste strand er det mye kortere vei. På Kommersøya i Sandebukta vet Inge om en passende rullesteinstrand.

- Eneste ulempen med flyet er at det er vanskelig å legge til brygger, fordi vingene er i veien. Det greieste er å finne en flat strand der du bare kan takse inn med nesen først, forklarer han mens vi sirkler nedover.

Vekker oppsikt

Snart kjenner jeg dunket når bunnen av flyskroget treffer vannflaten i 80 km/t og sklir bortover som en vannski. Vi sitter like lavt i vannet som i en kajakk.

Det føles uvant når bølgene slår opp på frontglasset idet vi stopper opp etter 100 meter. Men flyet er konstruert for å tåle vann og flyter som en dupp til vi får fortøyd og vasser de siste meterne inn på stranden.

Båteierne reiser seg fra engangsgrillene og solsengene, gnir seg i øynene og kommer bort for å kikke på den merkelige farkosten.

- Å bruke fly som andre bruker båt er helt uslåelig om sommeren, konstaterer Inge. Siden han kjøpte flyet for to år siden, er det blitt 100 flytimer i året. Det er ikke alle som bruker fritidsbåten like mye.

Les også:

Studenten som ble seriemorder og kannibal

- Hesten er her for å bli, automobilen er en mote

Fjellveggens supermann