Anders’ T-Ford har rullet i generasjoner: – Jeg blir aldri lei
For drøyt 70 år siden ble den nybakte studenten Anders Nyborg hentet ved skolegården i familiens stolthet – oldefars T-Ford fra 1920. Siden den gang har han selv gledet generasjoner av studenter og brudepar med kjøreturer i den stilige familieskatt: – Med denne bilen blir det alltid folkefest!
Når kirkeklokkene ringer i en av Skånes mange kirker i sommerhalvåret, er sjansen stor for at en velpusset T-Ford av 1920-modell står og venter på gårdsplassen, sammen med eieren Anders Nyborg, 91 år.
– Det er en opplevelse hver eneste gang! Man venter på brudeparet og får deretter nyte å kjøre dem i en 100 år gammel bil, rolig gjennom det skånske landskapet, i solskinn og langs svingete veier mot en fin gård der en bryllupsfest venter. Det er som å komme tilbake i tiden, sier Anders Nyborg.
Har hatt bilen i 70 år
I over 70 år har Anders Nyborg tatt vare på den gamle familieskatten og stelt pent med den. Hvert år blir det nye utflukter med venner eller høytidelige kjøreturer med nybakte studenter og brudepar.
– Med studenter kjører vi alltid inn til sentrale Malmö, der det er et fryktelig tuting! Nysgjerrige folk står og vinker og ler. Det er trafikkork med mange andre studentlastebiler, men vi pleier å komme fram overalt, folk pleier alltid å gi plass. Med denne bilen blir det alltid folkefest!
T-Ford fra 1920 i original stand
Til tross for sine 106 år starter bilen trofast etter å ha stått hjemme i garasjen hele vinteren, forsikrer Anders:
– Jeg trenger bare å sveive én gang, så starter den med én gang! Den er fantastisk lett å starte.
Det meste i bilen er i original stand, men reservedeler trengs selvsagt iblant. Nå er det veldig dyrt å bestille dem fra USA, men er man heldig kan man få deler fra entusiaster rundt om i Sverige, forsikrer Anders.
– Et skilt på bilen viser at den klarte første kontroll i 1920. Jeg pleier å spøke og si at det er den som gjelder.
Bilen ble opprinnelig kjøpt i 1920 i Malmö av Anders oldefar, snekkermester Sven Nyborg. Kvitteringen på en «Touring Car for 4 til 5 personer, siste modell» har Anders fortsatt. Den vitner om en kjøpesum på 5 700 kroner for automobilen med sin 4-sylindrede motor på 20 hestekrefter. Inkludert finessene «elektr. selvstarter, frontlykter og sirene.»
Bilinteresse i familien
Muligens var det Svens sønn Leonard, Anders’ bestefar, som også hadde en heftig bil på den tiden, som inspirerte til kjøpet, tror Anders.
– Det var altså min bestefar, som da hadde en Cole, også en heftig, kjempestor bil som han konkurrerte med og vant mange priser med. Bilinteressen i familien var stor allerede da.
I mange år sto imidlertid den gamle familieskatten glemt ute på landet. Anders forteller:
– I begynnelsen av 1950-årene syklet søsteren min og jeg ut til sommerhytta i Kvarnby for å stjele epler. Jeg husker at jeg fant bilen i garasjen – og at vi lekte i den. Min bestefars søster Gerda oppdaget oss, ringte onkelen min Gösta og sa «Her er det noen rampeunger som er i bilen – du får ta og hente den!»
Hentet i bilen på studiedagen
Anders glemmer aldri sin egen første tur. Det var våren 1954 i Malmö, da han som nybakt student ble møtt utenfor skolegården av onkelen Gösta, som på den tiden hadde overtatt bilen.
– Til dagen hadde han malt bilen i gult og blått, litt på spøk!
Etter at han var ferdig med studiene, begynte Anders selv å kjøre T-Forden og kjørte flere andre studenter i den store slekten. Ofte ble det også kjøreturer med venner. Til hverdags sto bilen parkert i en garasje hos Nyborgs möbler, familiens møbelfirma, der møbeltapetserere og snekkere kunne hjelpe til med å holde bilen i god stand.
Kjører studenter og brudepar
I 1985 overtok Anders ansvaret og eierskapet og begynte igjen å kjøre studenter og brudepar på fritiden. Noe han fortsatte med i mange år inn i pensjonsalderen.
– Det er godt å kjenne at man har gjort brudeparet fornøyde og glade. De tar ofte kontakt og takker for opplevelsen.
Før høytidskjøringene blir bilen gjort ekstra fin. Den pyntes med bjørkeris og ballonger. I bryllup fester Anders hvite bånd foran og ølbokser bak.
– Det skrangler helt forferdelig ..! Noen ganger kler jeg meg også ut, jeg har oldefars skinnfrakk fra 1920-tallet som jeg tar på meg, hvis det ikke er altfor varmt. Når ånden har falt på, har jeg gjort litt ekstra ut av det med bowlerhatt og løsbart fra Butterick’s.
Anders anslår at det gjennom årene har blitt et par hundre kjøreturer. De få gangene det har regnet, blir kalesjen slått opp, og brudeparet har da stort sett bare ledd av situasjonen. Det har også blitt utallige veteranbilløp og utflukter med venner.
– Bilen har jo godt av å rulle. En gang kjørte en kompis og jeg til et rally i Karlshamn. Konene våre var med, utkledd som 1800-tallskvinner. De var så flotte!
Blir aldri lei av sin T-Ford
Og til tross for sin anselige alder finnes det ingen planer om å la bilen gå av med pensjon.
– Jeg har to gutter – ja, de er selv nesten i pensjonsalder – som kan kjøre den. Men de må øve litt, det er jo en del som skiller seg fra en vanlig bil …! Gassen sitter for eksempel oppe ved rattet. Og bremsene er svake sammenlignet med en moderne bil. Det gjelder å være oppmerksom og ha god margin når man skal stoppe. Å bråbremse er knapt noe å tenke på.
Det Anders setter aller mest pris på, er at han med T-Forden får mulighet til av og til å oppleve hvordan livet var i gamle dager:
– Å høre motorlyden, få frisk luft! Man kjører ikke så fort, sitter høyt og har god utsikt. Det er like forfriskende hver gang. Folk vinker, man vinker tilbake, tuter. Man er som i en annen verden. Jeg blir aldri lei!
Artikkelen ble først publisert på hemtrevligt.se, som også er en del av Story House Egmont. Dette er en oversatt og redigert versjon.